Mange som føler seg ensomme i forholdet etter flere år?

[AnonymBruker]

Er det vanlig etter flere år sammen å bli ensomme, sitte mye alene, selv om man alikevel er sammen i huset?

Anonymkode: b3dfe...12e

[AnonymBruker]

Stemmer med sånn det er her 

Anonymkode: 244ad...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Stemmer med sånn det er her 

Anonymkode: 244ad...09d

Kan jeg spørre hvorfor det ble sånn med dere? 

Anonymkode: b3dfe...12e

[AnonymBruker]

Jeg har det slik, er rett og slett ensom i forholdet. Tror kanskje det kommer at av jeg venter på han, venter og venter på at vi skal gjøre noe sammen…. Har nærmest kastet bort halve livet mitt med å vente på han, skammer meg over hvor dum jeg er🙈

Anonymkode: 288ce...52d

[AnonymBruker]

Det heter å vera  ensom i to-somhet

Anonymkode: c42bc...e90

[AnonymBruker]

Ja, jeg har en mann som kun snakker når han blir snakket til. Det er ufattelig slitsomt, og jeg trekker meg derfor heller tilbake med mitt.

Anonymkode: c7125...4db

[AnonymBruker]

Nei, 13 år her og jeg sitter ikke mye alene når han er i huset. Men jeg føler meg litt alene likevel, fordi vi er så forskjellige.

Anonymkode: 3d66a...0ed

[AnonymBruker]

Her er det slik. 

Anonymkode: 79945...3fe

[Snok1]

Det var når jeg satt med den opplevelsen og ikke klarte å gjøre noe med det at jeg begynte å vurdere skilsmisse.

Da jeg sluttet å like kona og ikke lenge ville gjøre noe med ensomhetsfølelsen rykket skilsmissen raskt nærmere.

[Gjest Paramount]

Ikke alltid så ille å ha tid for seg selv, men uten intimitet å glede seg til, kan alenetid oppleves som ensomhet.

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og ensomhetsfølelsen som følger med det kan ikke sammenlignes med å føle seg ensom i et forhold. Det er ganske innlysende at man ikke sitter og holder hverandre i hendene til enhver tid når man har vært sammen i mange år. 

Anonymkode: 203e6...a47

[AnonymBruker]

Nei, jeg føler meg alene når han ikke er her, selv etter 20 år. 

Vi snakker mye, spiser 1-2 måltid om dagen sammen, følger samme serie på kvelden, samarbeider om å lage middag, kan sitte lenge i ute i varmen med litt vin, spiller spill... I dag står utvendig vask av vinduer på planen, det samarbeider vi om, så selv det er sosialt. 

Ikke hele tiden, selvfølgelig. Innimellom er det godt med alenemiddag og en skjerm. Og nå nyter jeg egentlig litt alenetid mens han sover. 

Anonymkode: 87010...4f4

[AnonymBruker]

Kun fysisk tilstede holder ikke. Har du prøvd å ta samtalen ved å si du ikke vil mer? Jeg gjorde det. Da var det mannen sin som fikk panikk! Menn sover seg gjennom forhold, gi han sjokk!   

Anonymkode: eac10...cdb

[AnonymBruker]

Jeg er ensom i forholdet. Hun har nektet sex i 19 av de 20 årene vi har vært gift, og vil heller ikke ha noen annen fysisk kontakt. 

Anonymkode: b9029...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, jeg føler meg alene når han ikke er her, selv etter 20 år. 

Vi snakker mye, spiser 1-2 måltid om dagen sammen, følger samme serie på kvelden, samarbeider om å lage middag, kan sitte lenge i ute i varmen med litt vin, spiller spill... I dag står utvendig vask av vinduer på planen, det samarbeider vi om, så selv det er sosialt. 

Ikke hele tiden, selvfølgelig. Innimellom er det godt med alenemiddag og en skjerm. Og nå nyter jeg egentlig litt alenetid mens han sover. 

Anonymkode: 87010...4f4

Samme her. Vi prioriterer hverandre, og vil helst gjøre ting sammen. Om en vil ha alenetid respekteres det fullstendig. Men vi spør alltid hva den andre vil, og stort sett er det en fin blanding av å gjøre noe sammen og å slappe av i hver sin ende av sofaen.

Det kommer ikke gratis, det krever kommunikasjon.

Anonymkode: c43ca...386

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på om det blir sånn er om det er naturlig prosess, når man har vært sammen lenge, eller fordi man kjenner hverandre for godt til å ikke være interessert? Er det hverdagen som tar oss?

Samme tralten hver dag. "hvordan var jobb" "Hva skal vi ha til mat" "Er det noe på tv?" Utover det er det liksom ikke så mye. Iblant tenker jeg med meg selv at jeg nesten hadde hatt mer frihet alene. Altså helt alene. Men tenker også at det er naturlig at det blir sånn, når man har vært sammen 5+ år?

Anonymkode: 244ad...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det jeg lurer på om det blir sånn er om det er naturlig prosess, når man har vært sammen lenge, eller fordi man kjenner hverandre for godt til å ikke være interessert? Er det hverdagen som tar oss?

Samme tralten hver dag. "hvordan var jobb" "Hva skal vi ha til mat" "Er det noe på tv?" Utover det er det liksom ikke så mye. Iblant tenker jeg med meg selv at jeg nesten hadde hatt mer frihet alene. Altså helt alene. Men tenker også at det er naturlig at det blir sånn, når man har vært sammen 5+ år?

Anonymkode: 244ad...09d

Har aldri hatt et så kjedelig forhold. 

Anonymkode: 2b35c...c31

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det jeg lurer på om det blir sånn er om det er naturlig prosess, når man har vært sammen lenge, eller fordi man kjenner hverandre for godt til å ikke være interessert? Er det hverdagen som tar oss?

Samme tralten hver dag. "hvordan var jobb" "Hva skal vi ha til mat" "Er det noe på tv?" Utover det er det liksom ikke så mye. Iblant tenker jeg med meg selv at jeg nesten hadde hatt mer frihet alene. Altså helt alene. Men tenker også at det er naturlig at det blir sånn, når man har vært sammen 5+ år?

Anonymkode: 244ad...09d

Om det var naturlig burde det bli slik mellom alle. 

Jeg har følt meg alene i forholdet og alene om det meste en periode da kommunikasjon mellom oss krasjet og ble svært dårlig og negativ. Vi har fikset opp i det som gikk galt mellom oss, og har det bedre sammen enn noen gang. Samarbeider bedre, kommuniserer bedre og koser oss sammen. 

Vi dyrker felles interesser og interesserer oss for hverandre, fra interesser til tanker og meninger. Deltar også i det den andre interesserer seg for for å dele opplever som betyr mye for den andre. Jeg er for eksempel ikke interessert i fotball egentlig, men er likevel jevnlig med på kamper og ser spesielt viktige kamper sammen med ham, for å vise respekt og interesse for hans interesse. Han gjør det samme tilbake angående mine interesser. Viljen til å møte hverandre i slikt betyr mye for begge, og gir oss mange felles opplevelser å prate om. Ikke minst en følelse av at den andre bryr seg om hva man engasjeres av og gleder seg over. At man evner å glede seg over den andres iver og glede. 

Vi setter også jevnlig av kvelder til oss to, der vi deler en flaske vin og bare prater om ulikt. Noen ganger går de samtaler på opplevelser, tanker og følelser her og nå, noen ganger om ting vi har opplevd tidligere i livet, noen ganger om mimring rundt felles minner og erfaringer, noen ganger om planer og fremtidsdrømmer, og det er mye som samtaler jeg kunne hatt med en nær venn/venninne. At det ikke går tomt, men skravla går om ulikt, og det er koselig å være sammen. Vi gjør mye sammen, det meste egentlig, så det er jo alltid noe å prate om. 

Noen ganger er vi også slitne og "tomme i hodet" sammen, og da ser vi en film eller en serie sammen, eller lytter til god musikk. Eller som nå, sitter på hver vår mobil med ulikt. Slikt er ikke ubehagelig når man generelt snakker mye sammen. 

Etter min erfaring blir det taust og ensomt i et forhold når det oppstår mye usagt og ting man ikke klarer/våger å sette ord på, fordi det ikke møtes, og man ikke har håp/tro på at partner kan forstå hva man ønsker og savner. Da setter ordene seg fast, og det blir en mental avstand som stadig vokser. Jeg antar at man da må hoppe i det og begynne å kommunisere, men vet det kan være vanskelig når slik avstand allerede har oppstått. Vi fikk hjelp av familieterapi da vår relasjon hadde strandet og blitt vond og ensom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har aldri hatt et så kjedelig forhold. 

Anonymkode: 2b35c...c31

Fortell om dine perfekte forhold da.

Anonymkode: 244ad...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fortell om dine perfekte forhold da.

Anonymkode: 244ad...09d

Ikke perfekt. Bare ikke så kjedelig som det. Har jo hatt felles interesser bla.

Anonymkode: 2b35c...c31