Folk som syns verden skylder dem noe....

[AnonymBruker]

....hva kommer det av? Har spesielt en kompis som er sånn at han syns alt og alle skylder han noe. Vi skal liksom bare spandere alt mulig på han uten at han bidrar. Han tar aldri insj til noe som helst, gir aldri noe hverken økonomisk støtte eller emosjonelt. Hvordan blir folk sånn som dette? jeg er så motsatt at det er nesten "for gæli" det også... Jeg liker å tro at jeg forstår det meste av human nature men akkurat dette er absolutt helt uforståelig for meg.

Anonymkode: ce132...974

[AnonymBruker]

Er gjerne et resultat av ett eller annet traume, et behov, men i stede for å finne dette behovet og jobbe med det og dekke det, kan en få en sånn desperat MEG FØRST JEG MÅ HA holdning til alt. 

Anonymkode: 86f0b...985

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er gjerne et resultat av ett eller annet traume, et behov, men i stede for å finne dette behovet og jobbe med det og dekke det, kan en få en sånn desperat MEG FØRST JEG MÅ HA holdning til alt. 

Anonymkode: 86f0b...985

Men har de ikke samvittighet? Eller evne til å se at dette er jo helt på trynet! Å snylte på andre når man er en voksen person i  full jobb med normale utgifter , altså vi snakker ikke om en ung person som er lutfattig lism?

Anonymkode: ce132...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

....hva kommer det av? Har spesielt en kompis som er sånn at han syns alt og alle skylder han noe. Vi skal liksom bare spandere alt mulig på han uten at han bidrar. Han tar aldri insj til noe som helst, gir aldri noe hverken økonomisk støtte eller emosjonelt. Hvordan blir folk sånn som dette? jeg er så motsatt at det er nesten "for gæli" det også... Jeg liker å tro at jeg forstår det meste av human nature men akkurat dette er absolutt helt uforståelig for meg.

Anonymkode: ce132...974

Man skal vel ikke gi økonomisk støtte til venner? Og hvorfor henger du med kompiser som ikke gir deg noe? 

Anonymkode: 35a5e...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men har de ikke samvittighet? Eller evne til å se at dette er jo helt på trynet! Å snylte på andre når man er en voksen person i  full jobb med normale utgifter , altså vi snakker ikke om en ung person som er lutfattig lism?

Anonymkode: ce132...974

De tenker ikke helt sånn.. men det er lov å sette grenser og si fra. 

Anonymkode: 86f0b...985

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Man skal vel ikke gi økonomisk støtte til venner? Og hvorfor henger du med kompiser som ikke gir deg noe? 

Anonymkode: 35a5e...372

Jeg mener ikke direkte støtte, men at de aldri bidrar f.eks. vennemiddager, eller de "tilfeldigvis" ikke har penger når man er på kafe også får man aldri igjen pengene.

Anonymkode: ce132...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener ikke direkte støtte, men at de aldri bidrar f.eks. vennemiddager, eller de "tilfeldigvis" ikke har penger når man er på kafe også får man aldri igjen pengene.

Anonymkode: ce132...974

Da er det vel bare å si tydelig ifra at hvis han ikke har noe, får han ikke noe. 

Anonymkode: 35a5e...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

....hva kommer det av? Har spesielt en kompis som er sånn at han syns alt og alle skylder han noe. Vi skal liksom bare spandere alt mulig på han uten at han bidrar. Han tar aldri insj til noe som helst, gir aldri noe hverken økonomisk støtte eller emosjonelt. Hvordan blir folk sånn som dette? jeg er så motsatt at det er nesten "for gæli" det også... Jeg liker å tro at jeg forstår det meste av human nature men akkurat dette er absolutt helt uforståelig for meg.

Anonymkode: ce132...974

Han har blitt bortskjemt av foreldrene, et klassisk tilfelle. En i søskenflokken til mannen min er nøyaktig lik, han er den yngste og har blitt dullet enormt med. Han er 26 år, bor hjemme, klarer ikke å ha et forhold, og såvidt vennskap. Dette fordi han aldri er der for andre, det skal kun gå én vei. Hjemme gjør han ikke en dritt, betaler ingenting, setter ikke inn i oppvaskmaskina en gang. Moren på over 60 rer fortsatt opp senga hans, liksom.

Det virker helt oppriktig som at slike lever i en annen virkelighet enn oss andre, hvor de tror at verden kretser rundt dem, og de er her på jorden for å få, få og få. De har aldri fått lære gleden av gjensidig vennskap, å være der for andre, å kunne hjelpe andre som trenger o.l. De har rett og slett ikke fått utviklet empati. Det er ganske trist, egentlig.

Anonymkode: ddab2...6fe

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han har blitt bortskjemt av foreldrene, et klassisk tilfelle. En i søskenflokken til mannen min er nøyaktig lik, han er den yngste og har blitt dullet enormt med. Han er 26 år, bor hjemme, klarer ikke å ha et forhold, og såvidt vennskap. Dette fordi han aldri er der for andre, det skal kun gå én vei. Hjemme gjør han ikke en dritt, betaler ingenting, setter ikke inn i oppvaskmaskina en gang. Moren på over 60 rer fortsatt opp senga hans, liksom.

Det virker helt oppriktig som at slike lever i en annen virkelighet enn oss andre, hvor de tror at verden kretser rundt dem, og de er her på jorden for å få, få og få. De har aldri fått lære gleden av gjensidig vennskap, å være der for andre, å kunne hjelpe andre som trenger o.l. De har rett og slett ikke fått utviklet empati. Det er ganske trist, egentlig.

Anonymkode: ddab2...6fe

Jeg synes dette er interessant da jeg har sett mye true crime. De fleste alvorlig kriminellehar hatt en voldelig barndom med foreldre som ikke har gitt dem omsorg, men vi har også en gruppe som fikk "for mye" omsorg. Der foreldrene alltid løste problemene for dem, enten med penger eller unnskyldninger. de som har kommet unna med dårlig oppførsel hele livet. De som ikke har lært å løse utfordringer og skape relasjoner, fordi foreldrene deres har sagt at de uansett er feilfrie, og i stedet for å lære dem livskunnskap har kastet komplimenter, ting og pengen på dem.

Men man har også alvorlig psykisk syke som er empatiske når de er friske, men mister den evnen når de er syke.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han har blitt bortskjemt av foreldrene, et klassisk tilfelle. En i søskenflokken til mannen min er nøyaktig lik, han er den yngste og har blitt dullet enormt med. Han er 26 år, bor hjemme, klarer ikke å ha et forhold, og såvidt vennskap. Dette fordi han aldri er der for andre, det skal kun gå én vei. Hjemme gjør han ikke en dritt, betaler ingenting, setter ikke inn i oppvaskmaskina en gang. Moren på over 60 rer fortsatt opp senga hans, liksom.

Det virker helt oppriktig som at slike lever i en annen virkelighet enn oss andre, hvor de tror at verden kretser rundt dem, og de er her på jorden for å få, få og få. De har aldri fått lære gleden av gjensidig vennskap, å være der for andre, å kunne hjelpe andre som trenger o.l. De har rett og slett ikke fått utviklet empati. Det er ganske trist, egentlig.

Anonymkode: ddab2...6fe

Det høres ut som en god beskrivelse av kompisen min. Det jeg ikke forstår er at han ikke selv ser hvor skjevt det er å snylte slik på andre? Eller ikke forstår hvor skjevt det blir når han ikke bidrar? Ts.

Anonymkode: ce132...974

[AnonymBruker]

Noen ganger skylder verden enkelte noe faktisk. Når noe er tatt fra de urettmessig, som barndom, ungdom, muligheter, kjærlighet, omsorg. 

 

Anonymkode: 9d7a7...45e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen ganger skylder verden enkelte noe faktisk. Når noe er tatt fra de urettmessig, som barndom, ungdom, muligheter, kjærlighet, omsorg. 

 

Anonymkode: 9d7a7...45e

Ja, verden skylder dem kanskje noe (dvs  barnevernet, systemet, myndighetene eller de voksne som feilbehandla dem) men ikke alle mennesker de møter på sin vei, vel? Ts.

Anonymkode: ce132...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det høres ut som en god beskrivelse av kompisen min. Det jeg ikke forstår er at han ikke selv ser hvor skjevt det er å snylte slik på andre? Eller ikke forstår hvor skjevt det blir når han ikke bidrar? Ts.

Anonymkode: ce132...974

Det som de fleste av oss har lært av foreldrene og oppveksten vår, gjør at vi klarer å sette oss inn i andres situasjoner, i varierende grad selvfølgelig. De fleste som blir ekstremt bortskjemte har alltid har fått viljen sin, ikke møtt motstand, og aldri måttet bidra. De har derfor ofte vansker med å se ting fra andres perspektiver eller sette seg inn i hvordan ting oppleves for andre - for det har de aldri måtte erfare.

Jeg har også erfart det med mennesker med aspergers, men de har i det minste en "unnskyldning", og da er det litt enklere å tolerere.

Anonymkode: ddab2...6fe

[AnonymBruker]

Fant ikke så mye om det på norsk, men det ligger jo litt artikler ute om man googler. Mye mer på engelsk, såklart. 

Det står greit om det her: https://www.webpsykologen.no/artikler/lite-selvdisiplin-bortskjemt/

"Det er i første rekke foreldrenes ansvar å sette opp realistiske grenser for barna. Det betyr at barnet belønnes når det klarer å utøve selvkontroll og selvdisiplin. Barnet får ikke total frihet, må forholde seg til visse regler, og lærer å vente på sin tur og så videre. Ansvarlighet er et annet element som er viktig å lære. Det innebærer å gjøre huslige plikter, gjøre lekser og opptre ansvarlig ovenfor venner og familie. Det siste handler om evnen til å innta andres perspektiver. Det er viktig at foreldrene ansporer barnet til å sette seg inn i andres behov og perspektiver, noe som legger grunn for medfølelse og empati.

Å være bortskjemt betyr egentlig at man ikke har fått disse realistiske grensene gjennom oppveksten. Man har fått lov til mye, fått det man ville ha, trass og manipulasjon ble belønnet og ukontrollert sinne ble akseptert. Kanskje er det slik at noen foreldre ikke «orker» kampen og dermed gir etter i alt for mange situasjoner. Foredlerne velger «minste motstands vei» og gjør barnet en forferdelig bjørnetjeneste. Barnet lærer at det å skrike høyt nok lønner seg. Matvaner, hygiene, mestring av dagligdagse oppgaver og så videre blir forsømt fordi foreldrene ikke «orker» å motivere eller henlede barnet til å klare oppgaver på egenhånd. Barnet ender opp med å spise hva det vil, gjerne usunt, og det trenger ikke å ta seg av oppgaver det ikke vil eller har lyst til. Dersom dette blir en vedvarende strategi, ender man kanskje opp som en krevende og lite hensynsfull person med liten kompetanse på å leve et liv."

Anonymkode: ddab2...6fe

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Fant ikke så mye om det på norsk, men det ligger jo litt artikler ute om man googler. Mye mer på engelsk, såklart. 

Det står greit om det her: https://www.webpsykologen.no/artikler/lite-selvdisiplin-bortskjemt/

"Det er i første rekke foreldrenes ansvar å sette opp realistiske grenser for barna. Det betyr at barnet belønnes når det klarer å utøve selvkontroll og selvdisiplin. Barnet får ikke total frihet, må forholde seg til visse regler, og lærer å vente på sin tur og så videre. Ansvarlighet er et annet element som er viktig å lære. Det innebærer å gjøre huslige plikter, gjøre lekser og opptre ansvarlig ovenfor venner og familie. Det siste handler om evnen til å innta andres perspektiver. Det er viktig at foreldrene ansporer barnet til å sette seg inn i andres behov og perspektiver, noe som legger grunn for medfølelse og empati.

Å være bortskjemt betyr egentlig at man ikke har fått disse realistiske grensene gjennom oppveksten. Man har fått lov til mye, fått det man ville ha, trass og manipulasjon ble belønnet og ukontrollert sinne ble akseptert. Kanskje er det slik at noen foreldre ikke «orker» kampen og dermed gir etter i alt for mange situasjoner. Foredlerne velger «minste motstands vei» og gjør barnet en forferdelig bjørnetjeneste. Barnet lærer at det å skrike høyt nok lønner seg. Matvaner, hygiene, mestring av dagligdagse oppgaver og så videre blir forsømt fordi foreldrene ikke «orker» å motivere eller henlede barnet til å klare oppgaver på egenhånd. Barnet ender opp med å spise hva det vil, gjerne usunt, og det trenger ikke å ta seg av oppgaver det ikke vil eller har lyst til. Dersom dette blir en vedvarende strategi, ender man kanskje opp som en krevende og lite hensynsfull person med liten kompetanse på å leve et liv."

Anonymkode: ddab2...6fe

Takk! Stemmer nok på kompisen min at han har alltid blitt bortskjemt på materielle ting og stilt lite krav, men lite varme og omsorg. Lite utviklet empati,  ihvertfall.

Anonymkode: ce132...974

[AnonymBruker]

Ser på folk som ser på egenmeldingsdager som fridager likedan. Er i et yrke hvor fravær hos en fører til stor belastning for de andre, og har arbeidet med folk som casher ut egenmeldingsdagene sine som om det er ferie, Dette uten å ense at kollegene får tøffere arbeidsdager. 

Anonymkode: 326c9...62b

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, verden skylder dem kanskje noe (dvs  barnevernet, systemet, myndighetene eller de voksne som feilbehandla dem) men ikke alle mennesker de møter på sin vei, vel? Ts.

Anonymkode: ce132...974

Det kan være et helt samfunn "ens hele verden" ja. 

Selvsagt skylder ikke verden noen noe. Med tanke på at vi blir bare født, så er vi her må gjøre det beste ut av ting, være helst toxic positive 100% av tiden... det er spis eller bli spist. Sånn er det vel for alle skapninger som blir "ploppet" ut på denne planeten. 

Men når man blir sviktet av ens verden, da skjønner jo alle og enhver at verden skyller dem noe fordi hele potensialet til en person blir ødelagt eller sabotert. 

 

Anonymkode: 9d7a7...45e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Noen ganger skylder verden enkelte noe faktisk. Når noe er tatt fra de urettmessig, som barndom, ungdom, muligheter, kjærlighet, omsorg. 

 

Anonymkode: 9d7a7...45e

Det er ikke verden som skylder dem noe, men omsorgspersoner som tok noe fra dem har gjeld til dem. Dette er ikke verdens gjeld, og de som tror det vil bli bærende på en offermentalitet der de tror at omgivelsene skal fylle en ekstraordinær rolle i livene deres. Sannheten et at vi alle uansett har ansvar for oss selv

Anonymkode: 8c19a...569

[AnonymBruker]

Entitled. Jeg er spesiell type holdning. Alle tar hensyn til meg. Ingen får stille krav til meg. Bare jeg til andre. 

Anonymkode: 8fc28...fd9

[Guttibobledress]

Jeg tror det er så enkelt som at han ser at det funker. Han kan snylte på dere uten at det får konsekvenser.