Bygge eget selvbilde/selvtillit.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lite tro på meg selv og har hørt og opplevd hele oppveksten at jeg må forandre meg og at jeg ikke er god nok.

Det har satt sine spor og påvirker meg på flere ulike områder.

Jeg går ofte og tviler på meg selv og om jeg er god nok. Nå har jeg for eksempel fått meg kjæreste og da er jeg redd for å ikke være god nok for han. Jeg leter etter tegn til at han ikke vil ha meg, ikke liker meg eller ikke synes at jeg er attraktiv nok. Om han for eksempel er i litt dårlig humør så begynner jeg å tenke at han er lei av meg. Selv om det kanskje bare er at han er trøtt etter jobb eller at han har en dårlig dag. Jeg tenker også ting som at han heller skulle vært med andre damer og tenker på de. Det finnes jo alltid penere damer og jeg får rundt og innbiller meg at de er bedre enn meg.

Jeg har vært åpen med han om at jeg tenker sånn og han viser forståelse for det på grunn av min bakgrunn. Å kunne være åpen om det har gjort at jeg føler meg nærmere han og det er jo positivt på en måte. Samtidig så kan jeg ikke fortsette på den måten. Det er ganske slitsomt for meg og det er det nok for han også.

Jeg er slik på andre områder også, men synes det er vanskeligst i relasjoner med andre fordi jeg ikke vet hva folk tenker. Det er det som plager meg mest tror jeg. At jeg ikke alltid vet hva folk tenker fordi de kan si noe og mene noe annet. Kjæresten min ser ut til å like meg gjennom det han gjør og sier, men jeg blir lett i tvil.

Nylig gikk jeg i terapi, men behandlingen ble avsluttet fordi jeg hadde gjort fremskritt. Jeg prøver å jobbe med tankene mine og bruker de verktøyene jeg har fått, men ofte kan det være vanskelig synes jeg. Jeg er også arbeidsledig for tiden så det blir ekstra tid til å gruble.

Så jeg lurer på om andre har noen tips til meg? Kanskje bøker som kan hjelpe, teknikker dere bruker?

Anonymkode: 501c0...c9a

[AnonymBruker]

Jeg er like "lost" som deg egentlig, jeg er skikkelig stygg mot meg selv. Så ille at psykologen min får hakeslepp når jeg forteller hva jeg tenker om meg selv. Sett grenser for deg selv, å være selvhevdende styrker ofte selvbildet 😊 Jeg er 39 år og har omtrent aldri satt grenser for meg selv og blitt utnyttet. Det er veldig skadelig for selvbildet.

Jeg tenker at du i hvert fall burde ha noe å gjøre når du er arbeidsledig? Hobby, studier, frivillighet? 

Jeg har også fått i oppgave av psykologen min å skrive ned de negative tankene mine og så alternative tanker. Om jeg tenker "Jeg har ikke hørt fra venninna mi på flere uker, nå har jeg gjort noe galt og hun liker meg ikke lenger fordi jeg er så fæl" så må jeg skrive det ned og så skrive ned det som kan være en mer sannsynlig forklaring - "Hun har tre barn og en slitsom jobb, det er nok derfor hun har vært stille". Prøve å bruke logikk på selvkritikken 😊 

Anonymkode: 6b8f6...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er like "lost" som deg egentlig, jeg er skikkelig stygg mot meg selv. Så ille at psykologen min får hakeslepp når jeg forteller hva jeg tenker om meg selv. Sett grenser for deg selv, å være selvhevdende styrker ofte selvbildet 😊 Jeg er 39 år og har omtrent aldri satt grenser for meg selv og blitt utnyttet. Det er veldig skadelig for selvbildet.

Jeg tenker at du i hvert fall burde ha noe å gjøre når du er arbeidsledig? Hobby, studier, frivillighet? 

Jeg har også fått i oppgave av psykologen min å skrive ned de negative tankene mine og så alternative tanker. Om jeg tenker "Jeg har ikke hørt fra venninna mi på flere uker, nå har jeg gjort noe galt og hun liker meg ikke lenger fordi jeg er så fæl" så må jeg skrive det ned og så skrive ned det som kan være en mer sannsynlig forklaring - "Hun har tre barn og en slitsom jobb, det er nok derfor hun har vært stille". Prøve å bruke logikk på selvkritikken 😊 

Anonymkode: 6b8f6...2ad

Ja, jeg kan også være veldig stygg mot meg selv, men det har blitt litt bedre etter at jeg gikk i behandling. Jeg forstod litt at det egentlig ikke er jeg som snakker, men alle de som har trukket meg ned i løpet av livet mitt.

Allikevel sitter det jo i, og jeg synes det er vanskelig å føle at jeg er god nok som jeg er og verdifull som jeg er. Jeg skjønner ikke helt hva han som er kjæresten min ser i meg i det hele tatt når det er så mange andre pene og interessante kvinner der ute.

Jeg har blitt flinkere til å sette grenser for meg selv. Det er noe jeg har jobbet endel med, men noen ganger sier jeg kanskje ja bare fordi jeg tror at jeg må det.

Jeg er frivillig på et sted, men det er bare noen ganger i uken. Noen hobbyer har jeg også, men det er ikke nok til å fylle hele dagene.

Ja, det å skrive det ned og så finne alternative tanker kan jeg prøve. Det gjorde jeg litt før og opplever at det å skrive ned ting ofte kan hjelpe 😊

Anonymkode: 501c0...c9a

[AnonymBruker]

Prøve å tenke følgende : De gangene en bekymring treffer meg tenke bare «akkurat nå har du det bra,hvorfor kaste bort dette øyeblikket».Tenke dette kan en ikke gjøre noe med.Prøve å være oppmerksom på egne tanker.Har hjulpet meg å tenke når snakker med andre at liker ting opplevd,være mer takknemlig ,ofte mer fokus på det snakker om ,enn å fokusere for mye på å gi i samtale.Tenker selv at det ble falskt også ,er der for meg også.Tror mange tenker sånn,da lettere å være i samtale.Selvfølgelig er det mye jeg har opplevd som ikke var bra.

Anonymkode: 0e880...764

[AnonymBruker]

Det var jeg som skrev innlegget sist.Kanskje det var noe for selvsentrerte råd.

Anonymkode: 0e880...764