Ensomhet i ung voksen alder

[AnonymousBruker]

Vet ikke hvor jeg skal med dette innlegget, men har bare behov for å dele følelsene til noe eller noen. Jeg har nettopp fullført vgs og det er naturligvis haugevis med fester og avslutninger med både lærere og elever i denne tiden. Men jeg er altså den kjedelige, tåpelige, pysete og garanterte festbremseren som ikke "klarer" å bli med på noe, selv om jeg så inderlig skulle ønske jeg klarte. Jeg har egt aldri hatt et behov for å være sosial, og har alltid trivdes i mitt eget selskap, men nå, plutselig så skulle jeg få en enorm følelse av ensomheten på nytt igjen som jeg også slet enormt mye med på barneskolen og u-skolen. Jeg vet at klassen min samt kjæresten og hans klasse har eller har hatt avslutning i dag sammen med noen lærere. Jeg vet noen kommer til å tenke "bare bli med", "slipp deg løs" eller noe sånt, men det er ikke så lett. Jeg har sosial fobi, blir bare sliten av sosiale møter og kommuniserer genrelt dårlig med mennesker, fordi jeg også har diagnosen Asperger. Og da følger det jo med en haug med flere problemer det og...

En annen grunn til hvorfor jeg ikke "liker" fester, er fordi jeg har et litt dårlig forhold til alkohol og hele pakka når det til kommer til fulle folk og påvirka folk. For snart fem år siden, ble jeg utsatt for noe jeg ikke skulle ha blitt utsatt for av en nær slektning (spiller ingen rolle hva eller hvem), og som dermed har gitt meg nærmest angst for alkohol. Jeg har smakt det og prøvd en mengde i ettertid for å ha prøvd, men det ga meg ingenting, bare mer uro. Så om jeg føler på drikkepress? Ja, og jeg vet ikke om jeg vil, skal eller burde det.

Men uansett, jeg føler meg bare mislykka og veldig utenfor når det samtidig bare er min egen feil, jeg har sett og ser det, alltid gjort. Vet dere, eller er du en sånn som meg? En som skulle ønske at var sosial, men av ulike grunner, bare ikke klarer? En som bare synes synd på seg selv når det er en selv som har lagt opp til det? Eller en som kjenner igjen den eksakt samme følelsen noen ensomme får når de ikke har noen å feire bursdag eller jul med?

Hvis du leste alt dette, tusen takk.❤️‍🩹

[AnonymBruker]

Kjære, fine deg! Det er ingenting galt med å bli hjemme. Da jeg var på din alder var jeg totalt isolert av lammende sosial angst. Å gå på butikken var en prøvelse. Jeg brukte mye tid online, spilte og chattet i spillene, det hjalp veldig godt på ensomheten! 

I dag er jeg 35, har en flott mann og en perfekt baby ❤️ Jeg går fremdeles ikke på fester og holder meg helst hjemme, men lever et godt liv fylt av kjærlighet.

Hvor jeg vil med dette? Finn din måte å mate ditt sosiale behov på en måte du er komfortabel med. Du lever ditt liv, ikke la følelsen av at du «burde» ta overhånd. 

Og du… i neste uke er disse festene fra i dag glemt uansett!

Anonymkode: b7da6...604

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg som at du egentlig har lyst til å gå. Så jeg vil anbefale deg å gå, men å dra hjem tidligere. Du behøver ikke bli så sent at folk blir fulle. Du kan dra og være med på å stelle i stand festen og så bli en eller to timer.  
 
Det er kjempefint med øvelse i å være sosial, det vil det bli litt lettere neste gang. Hvis du synes det blir lettere, så kan du avtale noen hemmelige tegn med kjæresten din sånn at hen kommer og hjelper deg hvis du synes det blir for vanskelig. 

Anonymkode: 9e44a...815