Hvor arvelig er psykisk sykdom hos en av foreldrene?

[AnonymBruker]

Er 3 mnd på vei og bekymrer meg veldig for en ting. Som barn og ungdom var jeg ekstremt redd for alt, hadde masse tvangstanker og tvangshandlinger. Få visste om dette fordi jeg hadde mine egne strategier for å deale med det i skjul. Kom fra et godt hjem, men foreldrene mine ante ikke noe. Jeg har fortsatt en del tvangstanker i hverdagen, noen perioder er bedre enn andre. Har vært utredet i voksen alder men aldri fått diagnose «fordi jeg er så velfungerende». Har tatt høyere utdanning og er i full jobb, så jeg fungerer jo, men bruker fortsatt strategiene jeg lærte meg som barn når ting blir ille. Hadde også 4 år i starten av 20-årene med heftig misbruk av vanedannende medisiner, så jeg er også typisk disponert for avhengighet. Mannen min er en typisk person som aldri har opplevd motgang i livet, og ikke har noe særlig erfaring med angst annet enn å «være redd for å kræsje bilen» satt litt på spissen. Hvor arvelig er egentlig en forelders problematikk? Har noen erfaring med dette? Jeg er livredd for å få et barn som skal få en så angstpreget barndom som jeg hadde. 

Anonymkode: 04528...a73

[AnonymBruker]

Dersom moren eller faren din var veldig bekymret/redde, så kan du ha lært det av dem. Barn observerer og kopierer foreldrene enormt mye, så det behøver ikke å være arvelig. 

Så har jo barnet en far, som h*n kan arve mye fra, de får også gener fra besteforeldre, oldeforeldre osv. Så mitt råd er å forsøke å roe deg ned ang. bekymringene og bli en så god og trygg mor som mulig. ❤️

Det er så mye hos foreldrene som styrker barn under oppveksten, kanskje du kan lese noen bøker om dette for å føle deg mest mulig forberedt?

Anonymkode: 3bc32...ded

[AnonymBruker]

Psykiske lidelser er som regel ikke direkte arvelige, men man kan arve en sårbarhet for å få psykiske lidelser ved stor motgang i livet (f.eks. mobbing, livskrise, traumatisk barndom osv). Når det er sagt er det vel mest arvelig sårbarhet for diagnosene bipolar og schizofreni. 

Anonymkode: f3074...fab

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er veldig arvelig. Men det positive er at du har også arvelige styrker. Du har greid å lære deg å leve med dette og funnet måter å takle det på! Det er jo en kjempestyrke og like stor sjanse for at barna arver den styrken også.

I tillegg har barnet ditt gener fra en person uten psykiske lidelser og det også minsker jo risikoen

Anonymkode: ec6db...b5e

[Anonym11223344]

Min erfaring er at endogen depresjon er arvelig. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar ❤️ Alle i familien min er «normale», jeg er den eneste som alltid har vært redd og bekymret for ting, samme med tvangen og avhengighet. Har hatt en god barndom med foreldre som fortsatt er gift, og har heller ikke opplevd noe traumatisk. Har to eldre søsken og disse har heller ikke slitt med noe.

Anonymkode: 04528...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for svar ❤️ Alle i familien min er «normale», jeg er den eneste som alltid har vært redd og bekymret for ting, samme med tvangen og avhengighet. Har hatt en god barndom med foreldre som fortsatt er gift, og har heller ikke opplevd noe traumatisk. Har to eldre søsken og disse har heller ikke slitt med noe.

Anonymkode: 04528...a73

Psykisk sykdom kan ramme hvem som helst. Det eneste du bør passe på er at barnet ikke speiler den atferden du ikke vil videreføre slik som noen over her nevnte. Miljø er nok et større aspekt enn arv i dette tilfellet. 

Anonymkode: f3074...fab

[AnonymBruker]

Har et barn som er sånn du beskriver. 😓 Jeg har ADHD og er nok litt bekymret for ting, men barnet mitt er helt ekstremt. Gråter nesten daglig for ideer som faller inn i hodet. Katten dør eller mamma dør eller pappa dør. Ofte handler det om at barnet har gjort noe i fantasien og så gråter han. 

Jeg tror det kan komme av ADHD, men så merker jeg at eks svigermor har tilboyelse for tvangstanker, og har et veldig rigid tankemønster. X er x fordi det sa mor i 1941, bryr seg ikke om hva forskning sier. Og rett på teppet ditt. 

Og så er far kontrollerende og veldig humørsyk og oppfarende som sin mor. 

Så at det kan gå i arv er Kansje sant. Men det kan være barnet vil arve fra feks pappaen sin. Eller Kansje barnet vil arve fra besteforeldre eller tippoldeforeldre. 

Anonymkode: ee966...f93

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på dette for eksmannen min har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Fant det nettopp ut, og det forklarer alt om hvordan han oppfører seg. Vi har tre barn sammen...

Anonymkode: c90e1...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg lurer også på dette for eksmannen min har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Fant det nettopp ut, og det forklarer alt om hvordan han oppfører seg. Vi har tre barn sammen...

Anonymkode: c90e1...971

Større sjanse for at barna speiler han enn at de direkte arver han. 

Anonymkode: f3074...fab

[AnonymBruker]

Det er nok en blanding av både arv og miljø. Men husk at barnet ditt arver 50% av genene til far også. 
Jeg har slitt med angst siden jeg var 15 år. Men har studert, er i full jobb og har et stabilt og godt familieliv. 
jeg har barn som nå er straks voksne, og de har ikke et snev av angst. Så det har vel mye med at jeg ikke har overført dette på de, samt at de har hatt en tryggere oppvekst enn jeg selv hadde 

Anonymkode: 0ea8d...f12

[AnonymBruker]

I og med at min mor hadde schizofreni og hun var en av de få som fikk diagnosen i voksen alder (40), etter gyn hadde født meg, de fleste opplever symptomer i tenårene, har jeg vært ekstra redd for meg selv fordi vi vet at det er en sterk genetisk komponent i sårbarheten for senere å utvikle schizofreni.

Mens risiko for å utvikle schizofreni er omkring en prosent i befolkningen som helhet er risikoen for selv å utvikle schizofreni omtrent 40-50 prosent hvis begge foreldrene lider av schizofreni og omtrent 15-20 prosent hvis en av foreldrene lider av schizofreni. Og schizofreni er den psykiske lidelsen som er mest arvelig belastet av de psykiske. 

Schizofreni er ikke en av mine sårbarheter ennda jeg aldri skal si aldri, men jeg har opplevd rimelig drøye ting i form av traumer som seksuellt misbruk og mye annet og når psyken min ennda ikke har gått til en slik virkelighetsflukt trass mitt genetiske opphav til nå er prognosene mine ganske gode på at jeg ikke vil utvikle denne sykdommen.  

Det er så mye som spiller inn ts, ikke bare genetikk og ikke bare miljø, men også personlige egenskaper. Vi vet rett og slett ikke hvem som blir deprimert, hvem som blir avhengig, hvem som utvikler schizofreni, hvem som får angst osv, noen kan ha alt mot seg og bli den mest ressurssterke, mens andre ikke. Det er livets sjansespill. 

Anonymkode: 1fd43...627

[AnonymBruker]

Det er ingen gen for psykisk sykdom

Anonymkode: 89d46...d00