Hvordan snakke med barn om vold?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er litt fortvilet. 
jeg hikk fra barnefar for 5 år siden. Da var barnet 4 år. Barnefar var voldelig mot meg. Først var det psykisk vold, økonomisk mishandling og så ble det fysisk også. Ente opp på krisesenter etter å ha «tålt» for mye. 
Det ble heldigvis slutt og jeg og barnet har fått det mye bedre. Men, jeg ser at barnet sliter litt med humørsvingninger, at han er nedstemt til tider og kan være veldig irritabel. 
Jeg har ikke snakket med barnet noe særlig om alt som har skjedd fordi jeg er redd for å si for mye eller å si noe som vil gi han enda mer bekymringer og gjøre det verre. Nå blir han snart ni og er litt stor og tenker at det kanskje er lurt jeg tar en dyp prat med han. Han har kanskje mange tanker og ting han lurer på som kan være fint å snakke om. 
 

Men hvordan går jeg frem. Hvilke spørsmål kan jeg stille. Hva er greit å si. Er ganske fortvilet. 😕

Anonymkode: f454e...bc7

[Surreal]

Hør med en familieterapeut, det er det beste. Ville sett hvilke lavterskel tilbud dere har i kommunen og startet der.

[AprilLudgate]

Fikk barnet med seg noe av volden da? 

[AnonymBruker]

13 hours ago, AprilLudgate said:

Fikk barnet med seg noe av volden da? 

Ikke min tråd, men barnet har definitivt fått med seg _noe_, de får med seg mer enn man tror

Anonymkode: 96a3f...e00

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har barnet fått med seg noe men du trenger ikke å si mer enn nødvendig heller slik at han får mer å tenke på. Er ikke sikkert det er gamle minner som plager han heller. Med tanke på faren så kan det jo være det er noe psykisk eller en blanding. Tenker en psykolog kan være til hjelp her.

Anonymkode: bd10b...d96

[Kaisada]

Om barnet har bodd i huset, eller hatt en relasjon til mor overhodet, kan man si at barnet har fått med seg volden og levd under omstendigheter et barn ikke skal leve under. Barn trenger ikke se volden for å oppleve den.

[AnonymBruker]

En prat lønner seg alltid rett etter de har opplevd noe. Jeg var bonus mor. 

Og far gikk løs å meg i fylla en gang. Og bonus barnet fikk jo dette med seg, fra sengen. Så ikke noe men hørte. 

På sett og vis, så følte jeg vel litt på å bagatellisere det.  Men på en annen side ønsket jeg heller ikke å gjøre ungen mer redd heller. For dette var også et engangstilfelle.  

Det var i utgangspunktet alkohol forbud, med barn i hus. Men han hadde vært på fest og ville fortsette hjemme. Og når han ville skru opp musikken tok jeg ledningen og sa nei. Da gikk han løs på meg. 

Det jeg sa til han, var ar det ikke var ok det som skjedde. Men av og til kan også voksne krangle slik barn gjør. Men det er på ingen måte greit. Han konkluderte selv,  med at han og søster kranglet hele tiden om dumme ting. Så da gikk det bra. For vi var jo venner igjen 

Anonymkode: 88e49...bd3