Nærmere en venn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har to venner jeg har vært ganske close med. Den ene vennen har jeg kjent i over 10 år og den andre har jeg blitt veldig close med de siste tre årene. Jeg vil si jeg er mest close med vennen jeg har kjent i over 10 år, med denne vennen kan jeg slappe helt av og trenger ikke å stresse for å gjøre noe feil, kan også være sammen uten å bruke noe særlig sosialt batteri sammen. Det er veldig herlig, og det siste halvåret/året, har nok vi to vært mest sammen. Jeg har kanskje ikke vært den beste på å bruke tid på den andre vennen min, men har funnet på litt ting innimellom. Så skal ærlig innrømme at ja, jeg har brukt mer tid på vennen min jeg har kjent lengst. For min del har dette skjedd litt naturlig og har ikke ment noe vondt i at plutselig ble vi to veldig sammenknyttet. Har derimot fått høre fra en tredje venn at denne vennen min fra 3 år, har blitt veldig lei og føler seg mindreprioritert. Da jeg har spurt om å finne på ting har denne vennen følt at jeg kun spør fordi vennen min fra 10 år ikke kan. Det stemner ikke, når jeg har spurt har jeg spurt fordi jeg har lyst. Merker nå at denne vennen fra 3 år virker til å være litt bitter når jeg er sammen med vennen min fra 10 år. Jeg synes også det er skummelt å si når jeg har planer med vennen min fra 10 år fordi jeg er redd denne vennen skal bli skuffet. Er det så gale det jeg har gjort? Forstår jo at det har blitt fælt av meg når jeg kanskje kan ha «glemt av» vennen min fra 3 år av og til, og at det ikke har vært særlig godt av meg. Men bør denne vennen fra 3 år reagere så kraftig? Eller er det ikke litt naturlig at man av og til er mer sammen med andre? 

Anonymkode: 431d8...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei! Jeg har to venner jeg har vært ganske close med. Den ene vennen har jeg kjent i over 10 år og den andre har jeg blitt veldig close med de siste tre årene. Jeg vil si jeg er mest close med vennen jeg har kjent i over 10 år, med denne vennen kan jeg slappe helt av og trenger ikke å stresse for å gjøre noe feil, kan også være sammen uten å bruke noe særlig sosialt batteri sammen. Det er veldig herlig, og det siste halvåret/året, har nok vi to vært mest sammen. Jeg har kanskje ikke vært den beste på å bruke tid på den andre vennen min, men har funnet på litt ting innimellom. Så skal ærlig innrømme at ja, jeg har brukt mer tid på vennen min jeg har kjent lengst. For min del har dette skjedd litt naturlig og har ikke ment noe vondt i at plutselig ble vi to veldig sammenknyttet. Har derimot fått høre fra en tredje venn at denne vennen min fra 3 år, har blitt veldig lei og føler seg mindreprioritert. Da jeg har spurt om å finne på ting har denne vennen følt at jeg kun spør fordi vennen min fra 10 år ikke kan. Det stemner ikke, når jeg har spurt har jeg spurt fordi jeg har lyst. Merker nå at denne vennen fra 3 år virker til å være litt bitter når jeg er sammen med vennen min fra 10 år. Jeg synes også det er skummelt å si når jeg har planer med vennen min fra 10 år fordi jeg er redd denne vennen skal bli skuffet. Er det så gale det jeg har gjort? Forstår jo at det har blitt fælt av meg når jeg kanskje kan ha «glemt av» vennen min fra 3 år av og til, og at det ikke har vært særlig godt av meg. Men bør denne vennen fra 3 år reagere så kraftig? Eller er det ikke litt naturlig at man av og til er mer sammen med andre? 

Anonymkode: 431d8...df6

Holder denne treårsvennen regnskap med hvor ofte du er med tiårsvennen? Hvordan vet denne hvor ofte dere treffes. Hvis man er skuffet over at vennen vil treffes sjelden så får man forsøke å ta initiativ men respektere dersom det ikke passer og heller vende seg mot andre venner. Hvis vennen din er sur og sjalu så er det vel ikke så hyggelig vennskap?

Anonymkode: c8724...f75

[Gjest EmKay]

Sånn generelt kan det fort bli litt sårt når man føler at vennskap blir enveiskjørt, at man ikke får tilbake det man selv legger i det. Men ingen kan jo tvinge deg til å være med noen.
Er det unaturlig for deg å invitere dem begge på noe? 

[Annonyyyyyyym]

EmKay skrev (10 minutter siden):

Sånn generelt kan det fort bli litt sårt når man føler at vennskap blir enveiskjørt, at man ikke får tilbake det man selv legger i det. Men ingen kan jo tvinge deg til å være med noen.
Er det unaturlig for deg å invitere dem begge på noe? 

Njaa litt, eller kan godt invitere begge men det blir ikke helt naturlig heller

[AnonymBruker]

Endret fordi den var ikke anonym

Anonymkode: 431d8...df6

[Gjest EmKay]

Annonyyyyyyym skrev (2 minutter siden):

Njaa litt, eller kan godt invitere begge men det blir ikke helt naturlig heller

Ok, det må du nesten bare føle på selv. Selv synes jeg det er veldig kjekt å introdusere vennene mine for hverandre, ofte blir det god stemning og vi finner på flere ting sammen alle mann. 

Men mtp 3-års vennen din må du jo bare finne ut hvor mye du ønsker å legge i vennskapet. Det er som nevnt sårt å føle seg som andreprioritet hos noen man selv har som førstepri, men sånn er jo livet allerede. Om du ikke ønsker at hun skal føle det sånn må du kanskje investere litt tid i vennen din. Om du ikke har lyst til det må du tåle at hen distanserer seg litt også.