Typen aviser meg : trekker seg unna når det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Typen har fylt rundt tall for en måned siden og ville ikke feire da men snakket om mulig felles bursdag med to kompiser til høsten . Nå har kjærestene til disse to kompisene invitert til felles surprise Party for sine kjære i August og han føler seg forståelig oversett og glemt ( . 

så til problemet mitt : 

Jeg forsøker å være der å støtte men han han og legger seg på gjesterommet , trekker seg unna og vil være alene.. Det får meg til å føle meg avvist . Det er ikke første gang han avviser meg slik når han har det tøft .   Det verste er at han har flere ganger klaget på at jeg ikke ser han ???  Da hans far døde sa han til og med at jeg ikke klarte å være der for han.  Vi hadde liksom tenkt å kjøpe bolig sammen men når han ikke klarer å slippe meg inn når han har det vansklig og bruker det mot meg etter på får det meg til å revurdere og bli usikker på hele forholdet vårt . Når jeg liksom har tatt opp denne problematikken med han tidligere sier han at jeg prøver å løse ting for han isteden for bare å være , lytte ect. Men han gir meg ikke sjanse til å gjøre noe jo. Bare ber meg gå så fort han ser meg . 
 

ville dere reagert som meg i en slik situasjon ? Det er ikke jeg som er urimelig eller gæren her ? 
 

 

Anonymkode: a5040...350

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: a5040...350

[AnonymBruker]

Du er altfor egoistisk. Gi han litt space. Når jeg er sur eller skuffa så er det siste jeg vil at en kjæreste skal komme å dulle. 

La han få være alene så går det over av seg selv igjen 

Anonymkode: 61c3d...d87

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Typen har fylt rundt tall for en måned siden og ville ikke feire da men snakket om mulig felles bursdag med to kompiser til høsten . Nå har kjærestene til disse to kompisene invitert til felles surprise Party for sine kjære i August og han føler seg forståelig oversett og glemt ( . 

så til problemet mitt : 

Jeg forsøker å være der å støtte men han han og legger seg på gjesterommet , trekker seg unna og vil være alene.. Det får meg til å føle meg avvist . Det er ikke første gang han avviser meg slik når han har det tøft .   Det verste er at han har flere ganger klaget på at jeg ikke ser han ???  Da hans far døde sa han til og med at jeg ikke klarte å være der for han.  Vi hadde liksom tenkt å kjøpe bolig sammen men når han ikke klarer å slippe meg inn når han har det vansklig og bruker det mot meg etter på får det meg til å revurdere og bli usikker på hele forholdet vårt . Når jeg liksom har tatt opp denne problematikken med han tidligere sier han at jeg prøver å løse ting for han isteden for bare å være , lytte ect. Men han gir meg ikke sjanse til å gjøre noe jo. Bare ber meg gå så fort han ser meg . 

ville dere reagert som meg i en slik situasjon ? Det er ikke jeg som er urimelig eller gæren her ? 

Anonymkode: a5040...350

Hør på det han sier. Han vil ikke ha trøst, men løsninger. 

Begynn å handle inn til bursdagsfesten du skal lage for ham.