To barn med to forskjellige ferdre, ny mann ønsker seg barn..

[AnonymBruker]

Ble uplanlagt gravid når jeg var 19 år og var alene i noen år. Så møtte jeg min eks som jeg finn barn nr 2 med. Jeg var gjennom operasjon som gjorde jeg kunne ha problemer med å bli gravid etterpå, så ville ikke vente i tilfelle jeg skulle gjennom mer eller vi måtte prøve lenge. Dette ekteskapet fungerte jo ikke..  nå har jeg etter fire år møtt en fantastisk mann som begge barna mine også liker veldig god. Han har nå tatt opp at han ønsker seg egene barn også. Jeg er redd for å starte på ny. Redd for å feile, for å bli mor når min yngste er 10 år gammel og elste 15. Tenker mange kommer til å dømme meg... vil bare lufte tanker, få andres tanker om saken eller erfaringer.

Anonymkode: ade81...f4f

[Snedig]

Kjenn etter hva du selv vil (ikke din nye mann) og så driter du i hva alle andre måtte tenke eller mene. Folk har mer enn nok med sitt eget liv, du ville blitt overrasket over hvor lite energi/tid folk bruker på å tenke på deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ble uplanlagt gravid når jeg var 19 år og var alene i noen år. Så møtte jeg min eks som jeg finn barn nr 2 med. Jeg var gjennom operasjon som gjorde jeg kunne ha problemer med å bli gravid etterpå, så ville ikke vente i tilfelle jeg skulle gjennom mer eller vi måtte prøve lenge. Dette ekteskapet fungerte jo ikke..  nå har jeg etter fire år møtt en fantastisk mann som begge barna mine også liker veldig god. Han har nå tatt opp at han ønsker seg egene barn også. Jeg er redd for å starte på ny. Redd for å feile, for å bli mor når min yngste er 10 år gammel og elste 15. Tenker mange kommer til å dømme meg... vil bare lufte tanker, få andres tanker om saken eller erfaringer.

Anonymkode: ade81...f4f

Dette er ditt liv, og du fyller det med akkurat det du vil. Så det er bare opp til deg som skal bære frem barnet, du vet hva du gjør til med to barn fra før. Ikke la deg påvirke av synsere, de fins det mange av. Men dem om det. Bruk tid og kjenn etter, tenker jo først og fremst er dette en samtale du helst burde ha med han etter du har fått tenkt og følt på det. Og ikke her på KG, fort gjort å få dyttet deg i forskjellige retninger. Lykke til ♥️

Anonymkode: e15eb...318

[AnonymBruker]

For å være ærlig så tenker jeg hvis noen har flere barn med flere fedre enn 2 at de har lite stabilitet i livet sitt og neste forhold sikkert heller ikke kommer holde og at det er en alenemor til 3 som skal forholde seg til samvær med 3 forskjellige fedre. 

Men samtidig, hva har det å si for deg og ditt liv hva jeg tenker om det? Hvis du kommer inn på samtalen om det med meg så vil jeg aldri kreve en forklaring eller at du må forsvare deg. 

Du må ikke tenke på hva andre har å si, og så må du gjøre som DU vil. Ikke la den nye mannen bestemme over deg og ditt liv. 

Min søster har 20 år mellom sine barn. Hun er på en helt annen plass nå med siste enn hva hun var med første og det går kjempefint. Hun var ikke særlig tilstede med første og kjenner at hun har fått være mamma ordentlig og på den måten hun ønsker med siste. 

Forstår  at det kan føles som at man nesten er i mål, og uoverkommelig å tenke på å begynne på nytt. Men når babyen ligger på magen din så vil du ikke tenke så lenger. Så lenge barnet var ønsket og du er ved god helse. 

Anonymkode: b7e56...7d1

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva du er på jakt etter. Du er redd for å starte på ny, du er redd for å bli dømt av andre. Hva ville du tenkt om du møtte noen som hadde barn med tre ulike fedre eller mødre?
 

Det er ikke andre sin jobb å dømme deg. Hvordan ville du dømt deg selv om du endte som alenemor med barn med tre ulike menn? Det er jo alltids en risiko for at forhold tar slutt. 

Anonymkode: 5a16d...0b4

[AnonymBruker]

Jeg er også alene med to barn, ikke samme fedre. For meg er det uaktuelt med et barn til. Grunnen er vel at jeg ikke vil bli alenemor til 3, både for barna sin del (de jeg har fra før) og er såpass realistisk at jeg ser og har erfart hvor fort et forhold kan ryke. Samtidig så er mitt fokus nå stabilitet for de barna jeg har, og trygge rammer, ønsker ikke «ny» familie for de og alt det innebærer. 
 

Lett å tenke at man skal være optimistisk, men samtidig så har man vært igjennom dette før og vet hva man evt går til.

Spørsmålet du må stille deg er jo først og fremst om du ønsker deg et barn til, og er der noe du ønsker for barna dine som du allerede har (et svangerskap/baby/ny mann påvirker også de i høyeste grad). Hva din nye kjøreste ønsker er vel ikke det du skal veie høyest her, men hva som er best for deg, og barna du allerede har. 

Anonymkode: 67faf...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er også alene med to barn, ikke samme fedre. For meg er det uaktuelt med et barn til. Grunnen er vel at jeg ikke vil bli alenemor til 3, både for barna sin del (de jeg har fra før) og er såpass realistisk at jeg ser og har erfart hvor fort et forhold kan ryke. Samtidig så er mitt fokus nå stabilitet for de barna jeg har, og trygge rammer, ønsker ikke «ny» familie for de og alt det innebærer. 
 

Lett å tenke at man skal være optimistisk, men samtidig så har man vært igjennom dette før og vet hva man evt går til.

Spørsmålet du må stille deg er jo først og fremst om du ønsker deg et barn til, og er der noe du ønsker for barna dine som du allerede har (et svangerskap/baby/ny mann påvirker også de i høyeste grad). Hva din nye kjøreste ønsker er vel ikke det du skal veie høyest her, men hva som er best for deg, og barna du allerede har. 

Anonymkode: 67faf...d8c

Er det samme jeg tenker. Jeg har til å begynne med ikke lyst til å begynne på nytt. Jeg har forklart alle disse tingen til mannen min. Jeg vurderer jo hva som skjer videre og vi komuniserer bra. Men vansklig... er ikke optimist av natur!

Anonymkode: ade81...f4f

[Gjest Chroma]

Ikke bry deg om hva andre tenker. ❤️ Fokuser på hva du/dere ønsker dere. Om du ikke ønsker flere barn er det en ærlig sak, så får han finne ut om det er noe han kan leve med eller ikke. 

[AnonymBruker]

Jeg har barn med tre menn, gift med pappaen til de siste. Og ja, det hender at man får ett blikk når man forteller det til noen... jeg føler meg ofte dømt for det, skal sies at jeg hadde reagert litt om jeg hadde hørt det selv for noen år siden! Mennesker dømmer....

Men livet skjer, jeg sa til mannen at vi bare kunne gifte oss hvis han godtok at jeg ikke skulle ha flere barn, så ble jeg gravid mens jeg gikk på pillen 😬 men vi kunne ikke hatt det bedre, han er en nydelig bonuspappa til de andre barna.

Alle har sin historie og det ligger så mye mer bak en det man ser. 

Anonymkode: 6d4da...3c4

[AnonymBruker]

Ville jeg aldri ha gjort. 

Anonymkode: 66ea2...1a5

[AnonymBruker]

Drit i hva andre mener. Hvis det er riktig for dere så gjør det. Moralistene her i landet trenger å få tøyd grensene sine og slutte å dømme. 

Anonymkode: fc46f...b8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ble uplanlagt gravid når jeg var 19 år og var alene i noen år. Så møtte jeg min eks som jeg finn barn nr 2 med. Jeg var gjennom operasjon som gjorde jeg kunne ha problemer med å bli gravid etterpå, så ville ikke vente i tilfelle jeg skulle gjennom mer eller vi måtte prøve lenge. Dette ekteskapet fungerte jo ikke..  nå har jeg etter fire år møtt en fantastisk mann som begge barna mine også liker veldig god. Han har nå tatt opp at han ønsker seg egene barn også. Jeg er redd for å starte på ny. Redd for å feile, for å bli mor når min yngste er 10 år gammel og elste 15. Tenker mange kommer til å dømme meg... vil bare lufte tanker, få andres tanker om saken eller erfaringer.

Anonymkode: ade81...f4f

Jeg har det på samme måte, men jeg nekter å få flere barn. Hvis ny kjæreste vil ha barn så må han få det med noen andre  

Anonymkode: 2e37d...148

[AnonymBruker]

Ville aldri gjort det selv!

Anonymkode: e737b...f51

[AnonymBruker]

Å ende opp som alenemor med tre barn med forskjellige fedre, må jo være det største marerittet med tanke på logistikk, økonomi og alt. Pluss et veldig rotete liv for tre barn som skal hit og dit hele tiden.

Nei, hadde ikke fått barn nr 3 med far nr 3. Her hadde vi ett barn hver da vi traff hverandre for masse år siden. Valgte å ikke få et felles, for vi ønsket ikke å lage et merkelig familieliv med ett barn som skulle være her hele tiden, mens to andre skulle hit og dit. Angrer ikke på det, for livet med ett barn hver har vært veldig bra for både oss og barna.

Anonymkode: ff1e5...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ble uplanlagt gravid når jeg var 19 år og var alene i noen år. Så møtte jeg min eks som jeg finn barn nr 2 med. Jeg var gjennom operasjon som gjorde jeg kunne ha problemer med å bli gravid etterpå, så ville ikke vente i tilfelle jeg skulle gjennom mer eller vi måtte prøve lenge. Dette ekteskapet fungerte jo ikke..  nå har jeg etter fire år møtt en fantastisk mann som begge barna mine også liker veldig god. Han har nå tatt opp at han ønsker seg egene barn også. Jeg er redd for å starte på ny. Redd for å feile, for å bli mor når min yngste er 10 år gammel og elste 15. Tenker mange kommer til å dømme meg... vil bare lufte tanker, få andres tanker om saken eller erfaringer.

Anonymkode: ade81...f4f

3 barn med 3 forskjellige menn? Nei. Nei. Nei. Med mindre du vil la din fremtidige verdi på «bruktmarkedet» gå ned til null da… 

Anonymkode: 8b615...7d2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at han vil ha egne barn, er jo kjipt om dere slår opp å han står uten noen rettigheter eller barn ( fra hans syn). Men du kan jo ikke få barn på grunn av det heller! du må likevell ta et valg å informere han om det. Er det en dealbreaker for han så er det det. 

Hadde du som barneløs med en ønske om å få barn droppet det for en mann å stebarn? Han taper mer enn deg hvis dere slår opp..

Anonymkode: 145b2...7e2

[AnonymBruker]

I utgangspunktet tenker jeg at det fort kan bli mye styr. MEN, jeg forstår veldig godt at han ønsker seg egne barn, og jeg hadde eventuelt hatt forståelse for at det var en "dealbreaker" fra hans side om han ikke fikk det.

I tillegg er eldste 15 og bor ikke hjemme i allverdens år til. 

Forhold kan ryke, uansett hvor fine de er i begynnelsen. Men på den annen side: spiller det noen rolle hva folk mener og tenker hvis dere er istand til å ta dere av barna deres selv?

Anonymkode: ea65e...821

[AnonymBruker]

Hvis du tenker på fordommer, så er det flere faktorer enn bare antall fedre som spiller inn. Er det stor aldersforskjell mellom barna og du startet tidlig, så virker det ikke så rart. De færreste holder sammen med ungdomskjæresten, så å gå fra noen man fikk barn med i en alder av 19 er ikke rart. Hvis du ellers virker oppegående og ressurssterk og har et uproblematisk forhold til nåværende mann/samboer, så ville jeg ikke reagert på det.

Anonymkode: f9a22...7c4

[AnonymBruker]

Lev livet kvinne uten å bry deg om janteloven. Det er ikke feil å lage seg barn selv om du har to fedre fra før. Livet skjer, livet byr på mye godt og vondt. Klart han har lyst på biologisk egne barn dersom dere kan det. 

Anonymkode: 67963...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner jo at han vil ha egne barn, er jo kjipt om dere slår opp å han står uten noen rettigheter eller barn ( fra hans syn). Men du kan jo ikke få barn på grunn av det heller! du må likevell ta et valg å informere han om det. Er det en dealbreaker for han så er det det. 

Hadde du som barneløs med en ønske om å få barn droppet det for en mann å stebarn? Han taper mer enn deg hvis dere slår opp..

Anonymkode: 145b2...7e2

Han sier han ønsker seg men ikke dealbreaker å ikke få det heller. Jeg har ikke tatt avgjørelsen men vi snakker sammen om dette og prøver finne frem til hva som er riktig for familien. Er ikke det å ta et gjennomtenkt valg om barn sammen det beste? Så må han og jeg vurdere om det beste er å fortsette sammen eller ikke...

Anonymkode: ade81...f4f