Prøve igjen med barnefar- mye skepsis

[AnonymBruker]

Hei! Vet ikke hva jeg vil med tråden, men kanskje noen som har noe erfaring selv eller råd? 
Jeg og pappa til barnet måtte flytte fra hverandre da han fikk psykiske utfordringer( noe rus også)  som ikke lot seg kombinere med ett lite barn. Sa fra første stund at det var en sjanse for å finne tilbake , om det var bedring og han fikk hjelp. Har alltid tenkt at det var uaktuelt for meg å bli alene med barn, og hadde virkelig trodd han skulle bli en pappa som stilte opp. Sånn ble det ikke: Har vert forbedring i snart ett år, selvom det har vert både oppturer og nedturer. Vert i samtale på familievernkontoret som sier at vi nok bør prøve nå, eller legge det på hylla. ( praktiske grunner og at det ikke er bra å gå for lenge på vent). Jeg ønsker jo  det skulle fungere; og klarer ikke legge vekk den tanken om å prøve igjen. Både for oss, men spesielt for barnet. Er redd jeg kan gå hele livet og angre på at han ikke fink en sjanse. Samtidig er de fleste rundt skeptiske og er jo selvsagt skeptisk selv, andre mener jeg tar ett dumt valg. Da de er redd for tilbakefall, og at økonomi vil bli dårligere en alene. Pappaen jobber, men er ikke mest økonomisk av seg… samtidig har det gått fint, frem til barnet ble født og han fikk utfordringer med psyken og rus. 
Er jeg idiot som vil gi ting en sjanse; selvom jeg er fullt klar over at det kanskje ikke vil gå ? ( kan nevnes at barnet er Såpass lite at det ikke er snakk om forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen) 

Anonymkode: 1ae87...38c

[AnonymBruker]

Er denne faren hel ved?

Kan han være et forbilde for barnet (når barnet blir litt større)?
Og vil det tilføre noe positivt for barnet at dere blir sammen igjen? 

Anonymkode: cd524...c78

[AnonymBruker]

Hva er worst case scenario hvis dere prøver, men det går skeis? Hvis han tråkker utpå igjen med rus og styr.

Anonymkode: fa14d...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er denne faren hel ved?

Kan han være et forbilde for barnet (når barnet blir litt større)?
Og vil det tilføre noe positivt for barnet at dere blir sammen igjen? 

Anonymkode: cd524...c78

Hmm fine ting å reflektere rundt..

Har nok trodd han var hel ved, men oppdaget en del løgner knyttet til det med rus feks. Samtidig tror jeg intensjonene har vert gode hele veien..

tror han kan være ett forbilde ja, bryr seg masse. Men har nok en del uvaner, jeg håper barnet ikke får.. men det er det vell mange foreldre som kan ha.. er vell bare jeg som må jobbe litt hardt for å ha bedre rutiner etc, 

Tror barnet vil få mer stabilitet ved at man er sammen, fremfor to ulike hjem med to ulike rutiner. Vi er nok nokså ulike, samtidig kan jeg også tenke at barnet kunne hatt det bedre med at vi var fra hverandre og fant partnere som kanskje passet bedre. Samtidig har man jo ingen garanti for hvem det ville  vært.. vet iallefall at han ønsker alt vell for barnet og stiller opp når han må. 

Anonymkode: 1ae87...38c

[AnonymBruker]

Dersom dere prøver tenker jeg det bør være som særboere i en lengre periode. La han vise over tid at han er stabil og klarer å følge opp før dere slår sammen livene deres helt.

Anonymkode: 36c00...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er worst case scenario hvis dere prøver, men det går skeis? Hvis han tråkker utpå igjen med rus og styr.

Anonymkode: fa14d...130

Nei er vell litt det jeg også tenker.. må jo flytte ut igjen om det går skeis…

Jeg leier nå og må uansett bytte bosted fra høsten, pga de skal selge.. og blir jo ikke å kjøpe noe uansett… så vil jo bare blitt en ekstra flytting evt, selvsagt ikke optimalt men… 

også er det jo litt flaut/stress å bli alene igjen.. og søke om støtte fra nav osv på nytt 😅 men er vell kanskje ikke første mann til å gjøre det eventuelt..

Anonymkode: 1ae87...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dersom dere prøver tenker jeg det bør være som særboere i en lengre periode. La han vise over tid at han er stabil og klarer å følge opp før dere slår sammen livene deres helt.

Anonymkode: 36c00...390

Ja.. utfordringer med det er økonomi… får overgangstøtte fra NAV  så det går rundt nå.. men da kan man ikke treffe barnefar/ ha ett forhold:. Livredd for å gjøre noe galt der.. vil ikke gå rundt økonomisk med de svindyre leieprisene uten den støtten.. så litt kjipt sånn.. skjønner reglene, men litt dumt at det er vanskelig å ha ett forhold og være særboere.. 

Anonymkode: 1ae87...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja.. utfordringer med det er økonomi… får overgangstøtte fra NAV  så det går rundt nå.. men da kan man ikke treffe barnefar/ ha ett forhold:. Livredd for å gjøre noe galt der.. vil ikke gå rundt økonomisk med de svindyre leieprisene uten den støtten.. så litt kjipt sånn.. skjønner reglene, men litt dumt at det er vanskelig å ha ett forhold og være særboere.. 

Anonymkode: 1ae87...38c

Du kan ha en dialog med NAV om dette. Å være kjærester kan etter en konkret vurdering aksepteres. Men da må han fortsatt betale barnebidrag og ha egen leilighet.

Anonymkode: 36c00...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan ha en dialog med NAV om dette. Å være kjærester kan etter en konkret vurdering aksepteres. Men da må han fortsatt betale barnebidrag og ha egen leilighet.

Anonymkode: 36c00...390

Åå.. er det sant? Vi leier begge til dyre priser, så er ikke noe vi tjener på… så kunne jo kanskje hørt med de ja… 

Anonymkode: 1ae87...38c

[AnonymBruker]

Dette er den hadde sannheten men ja du er litt idiot som tror at det skal gå. Du skader barnet mere med pappa frem og tilbake i forhold og brudd med mamma, og pappa som sprekker etter noen måneder eller år og ruser seg og er ustabil, snakker av erfaring der jeg var barnet. 

Bedre da at barnefar blir en som kommer på besøk og tar med på tivoli de gangene han er i en god periode og barnet får oppleve oppegående far og stabil mor. For det ødelegger deg å prøve å få et sånt forhold til å fungere, du blir angstfull, mistillit, såret, turbulens, blir etterhvert så preget følelsesmessig av svik og løgner og av å være "sosialarbeider" at du ikke klarer å se barnets behov og følelser fordi du har det så vondt og stress selv.. 

 

Anonymkode: 1b639...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er den hadde sannheten men ja du er litt idiot som tror at det skal gå. Du skader barnet mere med pappa frem og tilbake i forhold og brudd med mamma, og pappa som sprekker etter noen måneder eller år og ruser seg og er ustabil, snakker av erfaring der jeg var barnet. 

Bedre da at barnefar blir en som kommer på besøk og tar med på tivoli de gangene han er i en god periode og barnet får oppleve oppegående far og stabil mor. For det ødelegger deg å prøve å få et sånt forhold til å fungere, du blir angstfull, mistillit, såret, turbulens, blir etterhvert så preget følelsesmessig av svik og løgner og av å være "sosialarbeider" at du ikke klarer å se barnets behov og følelser fordi du har det så vondt og stress selv.. 

 

Anonymkode: 1b639...4dc

Harde sannheten skal det stå... 

Anonymkode: 1b639...4dc

[AnonymBruker]

Finn dere en partner som passer dere bedre. 

Anonymkode: 8502d...374