Er det så krevende å ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg bor hos foreldrene mine noen uker for å passe hunden mens de har ferie, og overhører dermed naboene deres halve dagen føles det ut som. Både de og jeg er mye ute - jeg hører ingenting om jeg er inne, så det er jo ikke noe vanskelig å bli kvitt problemet, men jeg lurer jo på om de er fullstendig inkompetente eller om det faktisk er så vanskelig å ha barn. For idag har jeg overhørt det som må være tidenes klikk fra et så stort barn (han går i barnehagen, men er lang så blir sikkert seks år en eller annen gang i år tipper jeg): 

Mora fylte plaskebasseng til dem når de kom hjem idag, noe jeg tenker var fornuftig ettersom det var 34 grader på verandaen hos meg og bikkja, og ga dem is. Det var god stemning. Så begynte han eldste og en kamerat som var på besøk å sprute rundt med vanngevær. De fikk ganske tydelig beskjed om å sprute ut i hagen, og fikk skikkelig tilsnakk når de sprutet over til meg (og det setter jeg pris på!) og når de sprutet på mora og den lille ungen de også har. De ungene ga seg ikke litt en gang da, og mora ble tydelig oppgitt før hun sendte kameraten hjem og sa til ungen sin at om han ikke sluttet å sprute på folk og inn i stua så måtte hun legge det på loftet til neste år. Så gikk hun inn for å lage middag mens ungene lekte på verandaen. Plutselig river hun opp vinduet og kjefter noe voldsomt for at han eldste graver et sted han ikke skal grave. Jeg gjetter i pallekarmen for den ser jo ærlig talt ut som en sandkasse. Faren kommer hjem og ut, og det første han sier er; hvorfor bader barna i sølevann? De har mao flyttet jord opp i bassenget. På dette tidspunktet høres det ut som mora er på felgen, så faren sier; ok, da dusjer eldste først, så spyler vi yngste og bader ham etter mat. Han har ikke annet enn sagt det, så klikker eldste. Han brøler at han ikke skal dusje! Han er bare skitten på bena og skal ikke gjøre noe annet enn å skylle bena. Han roper og skriker og gråter sånn fake gråt som jeg husker at søsteren min gjorde hvis jeg knuffa henne litt hardt. Uansett, klikket bare fortsetter. Han skriker altså så mye, og når faren sier; men hvis du dusjer nå, så slipper du å vaske deg ikveld, og da blir han illsint for at faren mener han skal vaske seg ikveld. Noe faren påpeker at han gjør hver kveld. Det hjelper mildt sagt ikke. Så stikker mamma'n hodet ut av vinduet og sier; maten er snart ferdig, skal vi ikke bare ta et superraskt bad på yngste, så kan eldste dusje etter mat også spiser vi bare ute så vi ikke trenger å dra ham inn. Ok sier far, tar yngste under armen og går. Eldste fortsetter å leke ute helt til mora kommer ut og begynner å dekke bordet. Da klikker han fordi han skal f ikke spise ute. Det er helt uaktuelt og de spiser alltid ute og det er aldri han som får bestemme og livet hans er åpenbart veldig urettferdig. Mamma'n forsøker å forklare at når han valgte å ikke dusje før mat så er han for skitten til at de kan spise inne, og da går han tilbake i klikk på at han ikke er skitten. Hun forsøker å gi ham både trøst og drikke og forståelse, men han bare raser og jeg får bare lyst til å gå bort å skrike til ham for de er helt sjukt irriterende å høre på, og mora gir bare opp sier; denne diskusjonen er ferdig og lar ham bare skrike. Og han skriker. Han skriker til faren kommer tilbake. Han skriker når faren forsøker å trøste ham. Han skriker enda mer når mora sier at nå er det for sent; maten er ferdig og på bordet, og nå skal de spise. Han skriker og nekter å komme å spise. Han står egentlig bare å roper; det er for kaldt å spise ute (i 34 grader) og jeg nekter at jeg ikke får viljen min! Jeg skal bestemme! I mens har foreldrene bare gitt opp og spiser middag med den yngste. Skrikinga gir seg først når pappan sier; ok, nå har jeg spist. Skal vi gå og dusje? Og da er det plutselig det eneste han vil og han blir superglad. Altså.. det er noe galt med den ungen, ikke sant? Eller med foreldrenes måte å håndtere han på? Det er ikke så jævlig frustrerende og vanskelig å ha barn? 

Anonymkode: 23ff2...786

[AnonymBruker]

Jo.

Anonymkode: c6b3b...aeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg bor hos foreldrene mine noen uker for å passe hunden mens de har ferie, og overhører dermed naboene deres halve dagen føles det ut som. Både de og jeg er mye ute - jeg hører ingenting om jeg er inne, så det er jo ikke noe vanskelig å bli kvitt problemet, men jeg lurer jo på om de er fullstendig inkompetente eller om det faktisk er så vanskelig å ha barn. For idag har jeg overhørt det som må være tidenes klikk fra et så stort barn (han går i barnehagen, men er lang så blir sikkert seks år en eller annen gang i år tipper jeg): 

Mora fylte plaskebasseng til dem når de kom hjem idag, noe jeg tenker var fornuftig ettersom det var 34 grader på verandaen hos meg og bikkja, og ga dem is. Det var god stemning. Så begynte han eldste og en kamerat som var på besøk å sprute rundt med vanngevær. De fikk ganske tydelig beskjed om å sprute ut i hagen, og fikk skikkelig tilsnakk når de sprutet over til meg (og det setter jeg pris på!) og når de sprutet på mora og den lille ungen de også har. De ungene ga seg ikke litt en gang da, og mora ble tydelig oppgitt før hun sendte kameraten hjem og sa til ungen sin at om han ikke sluttet å sprute på folk og inn i stua så måtte hun legge det på loftet til neste år. Så gikk hun inn for å lage middag mens ungene lekte på verandaen. Plutselig river hun opp vinduet og kjefter noe voldsomt for at han eldste graver et sted han ikke skal grave. Jeg gjetter i pallekarmen for den ser jo ærlig talt ut som en sandkasse. Faren kommer hjem og ut, og det første han sier er; hvorfor bader barna i sølevann? De har mao flyttet jord opp i bassenget. På dette tidspunktet høres det ut som mora er på felgen, så faren sier; ok, da dusjer eldste først, så spyler vi yngste og bader ham etter mat. Han har ikke annet enn sagt det, så klikker eldste. Han brøler at han ikke skal dusje! Han er bare skitten på bena og skal ikke gjøre noe annet enn å skylle bena. Han roper og skriker og gråter sånn fake gråt som jeg husker at søsteren min gjorde hvis jeg knuffa henne litt hardt. Uansett, klikket bare fortsetter. Han skriker altså så mye, og når faren sier; men hvis du dusjer nå, så slipper du å vaske deg ikveld, og da blir han illsint for at faren mener han skal vaske seg ikveld. Noe faren påpeker at han gjør hver kveld. Det hjelper mildt sagt ikke. Så stikker mamma'n hodet ut av vinduet og sier; maten er snart ferdig, skal vi ikke bare ta et superraskt bad på yngste, så kan eldste dusje etter mat også spiser vi bare ute så vi ikke trenger å dra ham inn. Ok sier far, tar yngste under armen og går. Eldste fortsetter å leke ute helt til mora kommer ut og begynner å dekke bordet. Da klikker han fordi han skal f ikke spise ute. Det er helt uaktuelt og de spiser alltid ute og det er aldri han som får bestemme og livet hans er åpenbart veldig urettferdig. Mamma'n forsøker å forklare at når han valgte å ikke dusje før mat så er han for skitten til at de kan spise inne, og da går han tilbake i klikk på at han ikke er skitten. Hun forsøker å gi ham både trøst og drikke og forståelse, men han bare raser og jeg får bare lyst til å gå bort å skrike til ham for de er helt sjukt irriterende å høre på, og mora gir bare opp sier; denne diskusjonen er ferdig og lar ham bare skrike. Og han skriker. Han skriker til faren kommer tilbake. Han skriker når faren forsøker å trøste ham. Han skriker enda mer når mora sier at nå er det for sent; maten er ferdig og på bordet, og nå skal de spise. Han skriker og nekter å komme å spise. Han står egentlig bare å roper; det er for kaldt å spise ute (i 34 grader) og jeg nekter at jeg ikke får viljen min! Jeg skal bestemme! I mens har foreldrene bare gitt opp og spiser middag med den yngste. Skrikinga gir seg først når pappan sier; ok, nå har jeg spist. Skal vi gå og dusje? Og da er det plutselig det eneste han vil og han blir superglad. Altså.. det er noe galt med den ungen, ikke sant? Eller med foreldrenes måte å håndtere han på? Det er ikke så jævlig frustrerende og vanskelig å ha barn? 

Anonymkode: 23ff2...786

Nei det er ikke noe galt med noe. Av de

Anonymkode: ea943...3fe

[AnonymBruker]

Tipper han var lei seg for at de hadde sendt kompisen hjem? Og tok det utover foreldrene? Og de forsto ikke at han var lei seg pga det. 

Anonymkode: 5a372...864

[PepsiMinus]

Høres ganske vanlig ut egentlig. Regner med hele gjengen var sliten og med så mye «ikke lov» ble det rett og slett mye for ungen. Regner med det ordnet seg etter en dusj og litt mat i magen. Fort gjort med overtenning når man er sulten og gira på lek.

[Gjest Lykkedykker]

Har noen slike dager av og til ja 😂

[AnonymBruker]

Noen dager er bare sånn ja… Mine er heldigvis eldre nå. Men husker det kunne være dager da bare alt gikk på tverke og jeg var helt på felgen til slutt. 
 

Heldigvis husker vi mennesker dårlig. Så nå er det meste borte. Når jeg overhører sånt er jeg bare glad det ikke er meg. 

Anonymkode: df0b3...04d

[Yodas]

Det høres helt normalt ut, ja. Men det betyr ikke at alle dager er sånn.

[AnonymBruker]

Høres ut som en oversliten og overvarm barnehagegutt med lavt blodsukker og høyt temperament. Enkelte dager er det så slitsomt å ha barn - hyppighet og nivå varierer med barnets personlighet selvsagt. 

For øvrig gjorde foreldrene alt riktig. De snakket seg imellom, tok avgjørelser og holdt seg til dem og overhørte guttungen som trasset over å ikke få bestemme. Så, når de voksne hadde fått blodsukkeret i sjakk og guttungen hadde landet litt så fortsatte de dagens plan.

Slitsomt for både den illsinte ungen, foreldrene og deg som tilskuer, men absolutt riktig taktikk på lang sikt.

Anonymkode: fbba7...2d7

[AnonymBruker]

Haha, et slikt meldown hadde min 5-åring her i forrige helg. Og da mens vi satt i en taxi med en times kjøretur foran oss. Det var utrolig pinlig og jeg tenkte at taxisjåføren sikkert må tro vi er helt udugelige foreldre som ikke har oppdradd ungen skikkelig. Men i den alderen kan de få slike voldsomme utbrudd. Det er sjelden det skjer her men kjenner godt igjen slike situasjoner. Det er helt normalt å oppleve sånt når man har barn i den alderen - og ja, det er veldig slitsomt!

Anonymkode: 6f612...e85

[AnonymBruker]

Nå er min eldste bare 3, men det høres normalt ut, ja. Ikke sånn hver dag, altså, men noen ganger så går alt på tverke for de små og de får fullt raserianfall der ingen logikk trenger gjennom. 

Anonymkode: 877d1...02c

[atropos]

Syntes foreldrene taklet det fint jeg. Unger er sånn. Iallefall mine. Anbefaler ikke å få barn hvis du blir lett provosert.

[AnonymBruker]

Hørtes ut som noe som kunne ha skjedd hos oss ja, var oppriktig bekymret en stund der for at det faktisk var oss du skrev om😂 men det var det ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: 0a497...065

[absinthia]

Hørtes normalt ut.  Barn får iblant en og annen raptus, spesielt når det er kjempevarmt og man kanskje trenger en matbit. Synes at de taklet det helt greit. 
Om 12-20 år, sitter de plutselig der og forteller om slike episoder til guttens kjæreste 😅

Endret 14. juni 2023 av absinthia

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg bor hos foreldrene mine noen uker for å passe hunden mens de har ferie, og overhører dermed naboene deres halve dagen føles det ut som. Både de og jeg er mye ute - jeg hører ingenting om jeg er inne, så det er jo ikke noe vanskelig å bli kvitt problemet, men jeg lurer jo på om de er fullstendig inkompetente eller om det faktisk er så vanskelig å ha barn. For idag har jeg overhørt det som må være tidenes klikk fra et så stort barn (han går i barnehagen, men er lang så blir sikkert seks år en eller annen gang i år tipper jeg): 

Mora fylte plaskebasseng til dem når de kom hjem idag, noe jeg tenker var fornuftig ettersom det var 34 grader på verandaen hos meg og bikkja, og ga dem is. Det var god stemning. Så begynte han eldste og en kamerat som var på besøk å sprute rundt med vanngevær. De fikk ganske tydelig beskjed om å sprute ut i hagen, og fikk skikkelig tilsnakk når de sprutet over til meg (og det setter jeg pris på!) og når de sprutet på mora og den lille ungen de også har. De ungene ga seg ikke litt en gang da, og mora ble tydelig oppgitt før hun sendte kameraten hjem og sa til ungen sin at om han ikke sluttet å sprute på folk og inn i stua så måtte hun legge det på loftet til neste år. Så gikk hun inn for å lage middag mens ungene lekte på verandaen. Plutselig river hun opp vinduet og kjefter noe voldsomt for at han eldste graver et sted han ikke skal grave. Jeg gjetter i pallekarmen for den ser jo ærlig talt ut som en sandkasse. Faren kommer hjem og ut, og det første han sier er; hvorfor bader barna i sølevann? De har mao flyttet jord opp i bassenget. På dette tidspunktet høres det ut som mora er på felgen, så faren sier; ok, da dusjer eldste først, så spyler vi yngste og bader ham etter mat. Han har ikke annet enn sagt det, så klikker eldste. Han brøler at han ikke skal dusje! Han er bare skitten på bena og skal ikke gjøre noe annet enn å skylle bena. Han roper og skriker og gråter sånn fake gråt som jeg husker at søsteren min gjorde hvis jeg knuffa henne litt hardt. Uansett, klikket bare fortsetter. Han skriker altså så mye, og når faren sier; men hvis du dusjer nå, så slipper du å vaske deg ikveld, og da blir han illsint for at faren mener han skal vaske seg ikveld. Noe faren påpeker at han gjør hver kveld. Det hjelper mildt sagt ikke. Så stikker mamma'n hodet ut av vinduet og sier; maten er snart ferdig, skal vi ikke bare ta et superraskt bad på yngste, så kan eldste dusje etter mat også spiser vi bare ute så vi ikke trenger å dra ham inn. Ok sier far, tar yngste under armen og går. Eldste fortsetter å leke ute helt til mora kommer ut og begynner å dekke bordet. Da klikker han fordi han skal f ikke spise ute. Det er helt uaktuelt og de spiser alltid ute og det er aldri han som får bestemme og livet hans er åpenbart veldig urettferdig. Mamma'n forsøker å forklare at når han valgte å ikke dusje før mat så er han for skitten til at de kan spise inne, og da går han tilbake i klikk på at han ikke er skitten. Hun forsøker å gi ham både trøst og drikke og forståelse, men han bare raser og jeg får bare lyst til å gå bort å skrike til ham for de er helt sjukt irriterende å høre på, og mora gir bare opp sier; denne diskusjonen er ferdig og lar ham bare skrike. Og han skriker. Han skriker til faren kommer tilbake. Han skriker når faren forsøker å trøste ham. Han skriker enda mer når mora sier at nå er det for sent; maten er ferdig og på bordet, og nå skal de spise. Han skriker og nekter å komme å spise. Han står egentlig bare å roper; det er for kaldt å spise ute (i 34 grader) og jeg nekter at jeg ikke får viljen min! Jeg skal bestemme! I mens har foreldrene bare gitt opp og spiser middag med den yngste. Skrikinga gir seg først når pappan sier; ok, nå har jeg spist. Skal vi gå og dusje? Og da er det plutselig det eneste han vil og han blir superglad. Altså.. det er noe galt med den ungen, ikke sant? Eller med foreldrenes måte å håndtere han på? Det er ikke så jævlig frustrerende og vanskelig å ha barn? 

Anonymkode: 23ff2...786

😄😄😄 veldig morsomt beskrevet i alle fall. Hpper på flere tråder fra deg.

[Rucula]

Jepp

[AnonymBruker]

Foreldre er supermennesker noen ganger. Søt historie 

Anonymkode: 95e60...6ad

[AnonymBruker]

«På dette tidspunktet høres det ut som mora er på felgen». Ler. Kunne vært meg hvilken som helst dag😅 Artig historie. Sjeldent jeg gidder lese noe så langt uten avsnitt, men det fenget. Og foreldrene gjorde alt riktig og ja, sånn er det å ha barn noen dager😂

Anonymkode: 28b6c...307

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt 😅

Anonymkode: c8450...fe0

[AnonymBruker]

Ok.. fy søren.. jeg skal definitivt ikke ha barn med det første! Man har god tid når man bare er 24, ikke sant? 😅😅

Anonymkode: 23ff2...786