Når frykten for barnevernet hindrer en i å søke hjelp

[AnonymBruker]

Da jeg gikk gravid så oppsøkte jeg profesjonell hjelp blant annet pga min psykiske helse. Vi var i en god prosess men etter jeg fødte så meldte denne terapeuten oss til barnevernet. Jeg gikk rett i kjelleren av dette.

Den ansatte hos barnevernet satte i gang en undersøkelse som varte i 3 måneder, to ganger i uken med to timer varighet per gang. Vi mistet dermed all kontakt med den instansen som skulle hjelpe oss, da jeg ikke hadde mental kapasitet til flere ting samtidig som krevde mye av meg.

Problemene det dreide seg om gikk aldri utover barnet så det var vondt å være vitne til at barnevernet kastet bort tid og ressurser på å undersøke samspillet mellom forelder og barn, når problemet handlet om kommunikasjonen mellom foreldre, ikke vår omsorgsevne ovenfor barnet.

Undersøkelsene ble gjennomført og saken henlagt. 

Det har gått 1 år siden dette skjedde og kontakten med terapeuten har også vært ikke-eksisterende. Vi har i mellomtiden holdt lav profil ovenfor alt som heter hjelpeinstanser. Men jeg innser at vi fremdeles trenger hjelp. Men jeg klarer ikke å få meg til å ta kontakt, da vi er livredde for barnevernet. Psyken min tåler oppriktig ikke enda en runde med dette. 

Noen som har noen råd om hva vi kan gjøre? Hvordan kan man oppsøke hjelp uten å bli meldt?

Anonymkode: f32de...ae9

[AnonymBruker]

Har dere en forebyggende tjeneste i kommunen der dere bor? Feks tilknyttet helsestasjonen. Den nye barnevernloven og oppvekstreformen er tydelige på at det forebyggende arbeidet skal ligge hos andre instanser enn hos barnevernet. 

Det er lov å være redd barnevernet, og det syns jeg du skal være ærlig om også. Ærlighet varer lengst, og tar noen deg for det så har de ingenting i barnevernet å gjøre. Barnevernet skal jobbe for at barna skal få bo hjemme så langt det er mulig. 

Anonymkode: d1751...119

[AnonymBruker]

Det skal alvorlige grunner som omhandler bekymring for liv og helse for barnet, hvis en offentlig instans skal kunne melde bekymring uten å snakke med foreldrene først. Feks har ikke skole eller barnehage  lov til å melde bekymring uten samtykke fra foreldre, så fremt det ikke er bekymringer som omhandler overgrep og vold. Gjør de det så bryter de taushetsplikten sin. 

Anonymkode: d1751...119

[AprilLudgate]

Men helt generelt:

problemer mellom foreldre påvirker jo også barn. 
 

Hva med å bare være ærlig? At dere jo ønsket hjelp, men opplevde at denne oppfølgingen kun bestod i vurderinger fra BV.

Så dermed tenker du en jo ikke kom dit en faktisk ønsket når en ba om hjelp? 

[Anjatapinjata]

Vi brukte familievernkontoret. Fornøyd med de😊

[AnonymBruker]

Anjatapinjata skrev (3 timer siden):

Vi brukte familievernkontoret. Fornøyd med de😊

Det var de som meldte oss. 

Anonymkode: f32de...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var de som meldte oss. 

Anonymkode: f32de...ae9

De hadde vel et grunnlag for å melde dere. De tok det vel ikke helt utav det blå...

Anonymkode: bef99...f46

[AnonymBruker]

Men om du skal være helt ærlig, TS. 

Har barnet ditt godt av å vokse opp med to foreldre som ikke fungerer sammen? 

Noen forhold kan ikke fikses. Bedre å gå hvert til sitt. 

Anonymkode: 43ec3...b79

[AnonymBruker]

Barnevernet er ikke der for å ta fra deg barna. De er der for å se om du trenger hjelp med noe. 

Med mindre du er psykotisk og umedisinert eller voldelig så er det ikke tema engang å flytte barna til et annet hjem. 

Du må søke hjelp. Det skader og traumatiserer barna enda mere med psykisk syk mor! Det ødelegger deres eget forhold til fremtidige nære relasjoner, selvfølelse, grenser, selvverd, forhold etc. 

Anonymkode: dcee3...0ab

[Fighter83]

Jeg har fått hjelp med tiltak som foreldreveiledning og kurs via barneverntjenesten 2 ganger. Absolutt fornøyd med dem! De er veldig gode på å støtte, veilede og trygge deg i rollen om du får lov å bruke de. De gjør for det meste tiltak for å forsterke miljøet til det bedre rundt barnet. Det skal være veldig graverende forhold inni bildet for å ta barnet ut av familien som den er vant til og har en tilhørighet til.

Dessverre så oppretter de ny kartlegging for hver nye gang man er i kontakt med dem, dvs om saken er avsluttet/lukket og man har hatt et opphold en god periode. Kartleggingene tar fort 2-3 mnd ja, her er det mye ressursmisbruk og absolutt behov for en effektivisering spør du meg!  

Btw: Barnevernstjenesten oppretter kun tiltak etter kartlegging om de ser behov for dette for barnets beste.