Barnefar vil nesten ikke treffe barnet vårt. Blir sur når jeg søker om mer bidrag

[AnonymBruker]

Jeg og mannen gikk nylig ifra hverandre og fordelingen av samværet er 70/30 der han har 30%. Jeg foreslo 50/50 ved samlivsbrudd, men det ville ikke far. Men han greier ikke å overholde 30/70 heller. Han møter ikke opp eller har unnskyldninger for å unngå samvær hver gang. Dette skaper usikkerhet hos barnet vårt som er 4 år. Etter siste møte med FVK så har vi landet på at jeg har 100% omsorg og at far har samvær annenhver helg, uten overnatting. Far var i utgangspunktet fornøyd med avtalen, men har nå sendt sinna  meldinger til meg da jeg også har søkt NAV om bidrag. Jeg synes det er kjempetrist at han vil se barnet sitt så lite og ikke prioriterer barnet i det hele tatt. Han var en veldig dedikert pappa da vi var sammen, men ett eller annet har skjedd etter bruddet. Dette er verst for sønnen vår som savner faren sin. Jeg skjønner ingenting. Men synes at reaksjonen til far er litt urimelig, det er jo bare logisk at man må betale høyere bidrag når man ser barnet så lite. Jeg står nå for 100% av utgiftene til barnet og de er i utgangspunktet mye høyere enn det far betaler i bidrag. 
 

Og før noen netttroll kommer med den: Nei, jeg er ikke en lat alenemor som lever av fars bidrag eller NAV. Jeg har lang utdanning og jobber 100%,  har egen bolig og alt på stell. Jeg har ikke overgangsstønad fordi jeg tjener for mye til å kunne motta det.
 

 

Anonymkode: a3871...aab

[AnonymBruker]

Uff, har vært i samme situasjon selv. Min erfaring er at man rett og slett bare må stå i stormen en liten periode før den roer seg. Min eks var veldig bitter for bruddet og gjorde mye bare for å lage bråk, men etterhvert roet det seg ned når han fikk landet litt.

Vet ikke om det hjelper deg på noen måte, men lykke til ❤

Anonymkode: 7d65a...68f

[AnonymBruker]

Hei, Jeg vet så inderlig godt hva du mener. Bra du har søkt via NAV slik at innkrevingen kan skje i ordentlige former.

Dette får meg til å lure på hva som ligger bak problemene med samværet. Om han ikke klarer å prioritere barna selv når han har de (?) så kan det kanskje lette på situasjonen å lage en oversikt over fordeler og ulemper med samvær.

Det kan godt hende at barna har det bedre av mindre samvær. Det kan hende far føler han ille har kapasitet eller ikke klarer o.s.v.

Uansett årsak så mener jeg med egen erfaring at så lenge barna ikke kan prioriteres så er det best med mest omsorg der de blir sett og ivaretatt.

Når det kommer til bidrag så kan han være så sur som han bare vil. Han har satt barnet til verden og må ta følgene for det. Vil han betale mindre bidrag/ ingen bidrag kunne han tatt i mot tilbudet ditt.

Anonymkode: 2d6d9...5e0

[AnonymBruker]

Hva tror far selv da? At han bare kan droppe sønnen og samtidig slippe å betale for ham? 

Kjør på, stå i det og pass på at du ikke lover barnet noe som helst, far får selv sørge for å holde samværsavtalen, ikke involver barnet før du vet at far står på døra for å hente (ikke så bokstavelig, men det er ikke du som skal forklare til barnet hvorfor far dropper samvær, du kan trøste, men ikke forklare). Synd for barnet ja, men nå velger man ikke sine foreldre. 

Anonymkode: 734b9...962

[AnonymBruker]

Gi opp håpet om at han skal være enig med deg og ikke kast bort tid på å diskutere med ham. Pålitelig barnevakt skaffer du deg på annen måte.

Anonymkode: 0e233...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva tror far selv da? At han bare kan droppe sønnen og samtidig slippe å betale for ham? 

Kjør på, stå i det og pass på at du ikke lover barnet noe som helst, far får selv sørge for å holde samværsavtalen, ikke involver barnet før du vet at far står på døra for å hente (ikke så bokstavelig, men det er ikke du som skal forklare til barnet hvorfor far dropper samvær, du kan trøste, men ikke forklare). Synd for barnet ja, men nå velger man ikke sine foreldre. 

Anonymkode: 734b9...962

Helt enig, men et godt råd er at når barnet passerer 6 og kommer med direkte spørsmål så skal du svare. Bare pass på å ikke bland inn egne meninger. Fakta er tingen. Det ble jeg anbefalt med min og det var det helt klart riktige.

Anonymkode: 2d6d9...5e0

[AnonymBruker]

Hva er det du lurer på?

Du kan ikke tvinge han å ha samvær. At han er sint får bare være, det er hans problem. Bidrag skal han betale uansett hva han mener om det.

Og til sønnen som lurer på hva som skjer, så må du jo bare si det som er, at du ikke vet hvorfor far velger dette.

Anonymkode: d0efc...552

[AnonymBruker]

Dette blir bare spekulasjoner fra min side. Men kan far ha blitt deprimert etter bruddet? Skilsmisse er en stor livskrise for mange, og det er ikke alle som takler det like godt.

Vi mennesker er fortsatt mennesker, og det er ikke alle som orker å være rasjonelle når livet herjer.

Anonymkode: 3607d...a98

[PM75]

Selvfølgelig skal han betale bidrag! Det er det minste han kan gjøre, siden han ikke vil fylle papparollen sin. Noe som forresten er veldig trist! 

[koktreke]

Ja da får han være sur da. Det hjelper ikke det. Han må likevel være med og forsørge ungen sin.