Min samboer hadde et helt enormt raserianfall

[AnonymBruker]

I går var jeg og min samboer i bursdag til svigermoren min. Dette var da veldig koselig og ble en fin bursdag, men min samboer begynte etterhvert å bli veldig stygg full. Til tross for at bursdagen var fin så var det fremdeles trist grunnet at svigerfaren min døde (brått og fort av kreft) og han etterlot seg en kone og to sønner. I løpet av selskapet ble det brakt opp mange gode minner rundt min svigerfar og en del snakk om sorgen som følger med hannes død. Før vi skal gå sier han spesielle ting og har rare meninger om eksempelvis pride (dette var til to som var homofile der), og han støtter egentlig det til det fulle. 
 

Når vi kommer hjem så kommer jeg med en kommentar om at jeg syns det var kjipt han sa slike ting i selskapet, men ikke noe mer enn det. Får da tiiidenes reaksjon på at han ikke bryr seg om meg, jeg kan dra meg til helvete ut, han har null følelser for noen, har lyst til å drepe noen og mye mer annet.
 

Etter etter dette verbale anfallet begynner han deretter å knuse ekstremt mange glass og vaser i leiligheten, hiver en full hvitvinsflaske på parkeringsplassen (flaks han ikke traff en bil), rive ut skuffer, knuse en lampe osv. Jeg prøver selvsagt å stoppe han underveis, men opplever at han bare blir sintere og dytter meg hardt unna. Han begynner å grine inni mellom og si at alt han vil er at faren skal leve igjen og at han ikke vil leve etter dette har skjedd. Etter et par grine episoder og HØY brøyling begynner han å slå i luften for å illustrere hvordan han vil drepe noen. Og etter min formening vet gudene hva som hadde hendt om jeg ikke var der og han hadde gått ut med det sinnet han hadde over seg.

 

Det var altså da like før jeg ringte politiet eller ambulanse (lurte litt på om dette var en form for psykose på et tidspunkt. Nå i dag så har han beklagd seg masse og sier at han husker det og at det var ukontrollert sinne grunnet farens død. De hadde riktignok et veldig tett bånd og faren var absolutt en helt fantastisk person. Selv om det er forståelig at en sorg kan være enormt stor så endrer ikke det at dette kunne endt mye verre enn som så. Han sa selv at han er glad for at jeg var der.

Uansett så er spørsmålene mine til dere om; noen har opplevd dette selv eller har noen tanker om slike raserianfall?🥺

Han sier det ikke skal skje igjen, men hvordan kan man vite det? Jeg har jobbet med en ganske syk bruker i psykiatrien en stund, men har virkelig aldri opplevd noe så heftig som dette med tanke på ordbruken, handlingene og hvor farlig han virket (var oppriktig redd for å nærme meg han). Det skal sies at han ikke har hatt det bra etter farens død (1 mnd siden dødsfallet) og har vært på besøk hos en psykolog. Men likevel så føler jeg at jeg trenger å høre andres formeninger om det her. 

 

 

 

Anonymkode: 9b4f0...0ce

[Rødstrupa]

Dette er vel ikke rett sted å spørre… Ville kontaktet ekspertise på området. 

[Jadasikkert29]

Tenker han burde komme seg i terapi så raskt som mulig. Og slutte å drikke frem til han har kommet seg litt videre i sorgen.

Han har det nok utrolig vondt Men det rettferdiggjør ikke måten han oppførte seg på. 

[AnonymBruker]

Jeg ville varslet psykologen hans om det som skjedde.

Det er tydelig at din samboer IKKE kan drikke alkohol eller ruse seg på lenge, inntil han har bearbeidet farens død!

 

Tror du han går med på at du blir med ham til psykologen neste gang?

Hva sier han selv mtp. alkohol/rus og det å gå i behandling fremover?

Anonymkode: 10b42...32c

[Tanuki]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Han sier det ikke skal skje igjen, men hvordan kan man vite det?

Du vet svaret selv, han er uberegnelig og har psykiske problemer. Blir du hos ham risikerer du og bli skadet og det som verre her. Ikke bagatelliser dette. Slik oppførsel er så langt i fra normalt som det går an å bli.

[c_buk]

Kom deg unna mens du kan. Neste gang er det ikke sikkert at det ender like godt.

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (10 minutter siden):

Dette er vel ikke rett sted å spørre… Ville kontaktet ekspertise på området. 

Om ikke det skal vær lov å spør om tips og diverse i et forum så er vel kanskje ikke dette rette stedet for deg, Karen

Anonymkode: 9b4f0...0ce

[AnonymBruker]

Dette har jeg opplevd en gang med min samboer! Vi var ubetenksomme og tok et par øl og tenkte ikke over at han gikk på tramadol! Fet resulterte i tidenes smell, som min samboer ikke husker noe som helst av. Han rørte ikke en dråpe alkohol på 3 år til tross for at behandlingen med smertestillende var over for lengst. 
 

Samboeren din bør søke hjelp til å bearbeide farens død, han bør beklage til de han såret i bursdagen, og han bør slutte å drikke. 

Anonymkode: 957e1...a42

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kjæreste som hadde et slikt utbrudd, men det var fordi vi ikke sto i to timers kø på en restaurant hun hadde sett på TikTok eller noe  Måtte betale AirBnb-hosten en pen sum etter oppholdet... Ble ikke mange flere dagene sammen da. Men i ditt tilfelle ville jeg gitt han en sjanse hvis dette er første gang, gitt omstendighetene. Kanskje han kan starte med en kampsport eller annen aktivitet hvor han får utløp for sorg/sinne på en trygg måte? Ikke alle som får noe ut av å gå til psykolog. 

Anonymkode: 559b2...97d

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om ikke det skal vær lov å spør om tips og diverse i et forum så er vel kanskje ikke dette rette stedet for deg, Karen

Anonymkode: 9b4f0...0ce

Karen?

Jeg mente bare at det ville være lurest av deg å gå ‘’rett til kilden’’. I stedenfor å få mange synspunkter på en såpass alvorlig problemstilling.

[AnonymBruker]

En dyp sorg som manifesterte seg i et enormt sinne. Jeg har selv gjort det samme. Det er som en trykkoker som eksploderer fullstendig. Min far var dødssyk. Min mor var suicidal som følge av kronisk sykdom. Jeg hadde enorme mengder ansvar hengende på skuldrene mine og ingen som helst mulighet til å forløse noe av det jeg følte. Alt måtte stenges inne. Jeg måtte holde meg sterk for alle andres skyld. 

Det raserianfallet skjedde bare en eneste gang og jeg har ikke gjort noe slikt hverken før eller siden. Det betyr ikke at en sånn type oppførsel er akseptabel, men jeg kan forstå hvor det kommer fra. 

Tror egentlig ikke han mener noe av det han sier. At han har lyst til å drepe noen? At han ikke bryr seg om noen? Nei det tror jeg ikke. Men for mange menn, som sliter med følelser, gjerne det å vise seg sårbar og svak, så kommer sorgen forkledd i en mer aggressive drakt. Det er bra å høre at han går i terapi, høres ut som han trenger det. ❤️

Anonymkode: 3bf6a...7dd

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (2 minutter siden):

Karen?

Jeg mente bare at det ville være lurest av deg å gå ‘’rett til kilden’’. I stedenfor å få mange synspunkter på en såpass alvorlig problemstilling.

Om det hadde vært så lett å eventuelt lagt noen inn, fått noen på rehab, kontaktet psykolog eller lege til vedkommende så hadde ikke verden vært et fritt og fint sted. Jeg vet ikke helt hvordan du tolket dette her, men jeg var egentlig mer ute etter andres opplevelser i forhold til lignende. Enten om det har skjedd noen selv eller at noen er vedkommende til det og gjerne på bakgrunn med sorg. Selvfølgelig nyttige tips også. 

Anonymkode: 9b4f0...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om det hadde vært så lett å eventuelt lagt noen inn, fått noen på rehab, kontaktet psykolog eller lege til vedkommende så hadde ikke verden vært et fritt og fint sted. Jeg vet ikke helt hvordan du tolket dette her, men jeg var egentlig mer ute etter andres opplevelser i forhold til lignende. Enten om det har skjedd noen selv eller at noen er pårørende* til det og gjerne på bakgrunn med sorg. Selvfølgelig nyttige tips også. 

Anonymkode: 9b4f0...0ce

Anonymkode: 9b4f0...0ce

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om det hadde vært så lett å eventuelt lagt noen inn, fått noen på rehab, kontaktet psykolog eller lege til vedkommende så hadde ikke verden vært et fritt og fint sted. Jeg vet ikke helt hvordan du tolket dette her, men jeg var egentlig mer ute etter andres opplevelser i forhold til lignende. Enten om det har skjedd noen selv eller at noen er vedkommende til det og gjerne på bakgrunn med sorg. Selvfølgelig nyttige tips også. 

Anonymkode: 9b4f0...0ce

Jeg forstår at det må ha vært skremmende og vondt å se samboeren din sånn. Og helt jævli for han også å miste kontroll på den måten. Håper dere finner en vei videre til et ‘’bedre sted’’.

Endret 13. juni 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En dyp sorg som manifesterte seg i et enormt sinne. Jeg har selv gjort det samme. Det er som en trykkoker som eksploderer fullstendig. Min far var dødssyk. Min mor var suicidal som følge av kronisk sykdom. Jeg hadde enorme mengder ansvar hengende på skuldrene mine og ingen som helst mulighet til å forløse noe av det jeg følte. Alt måtte stenges inne. Jeg måtte holde meg sterk for alle andres skyld. 

Det raserianfallet skjedde bare en eneste gang og jeg har ikke gjort noe slikt hverken før eller siden. Det betyr ikke at en sånn type oppførsel er akseptabel, men jeg kan forstå hvor det kommer fra. 

Tror egentlig ikke han mener noe av det han sier. At han har lyst til å drepe noen? At han ikke bryr seg om noen? Nei det tror jeg ikke. Men for mange menn, som sliter med følelser, gjerne det å vise seg sårbar og svak, så kommer sorgen forkledd i en mer aggressive drakt. Det er bra å høre at han går i terapi, høres ut som han trenger det. ❤️

Anonymkode: 3bf6a...7dd

Det høres ut som en stor belastning og kjipt å stå i. Takk for at du deler❤️ Håper at det går bedre med deg nå🫶🏽 

Han er bare i slutten av tjueårene, så det ligger et stort sinne der i forhold til å akseptere at man så tidlig mister sin far og sin største støttespiller. Tror vel egentlig bare at det er bare ord ja, men har bare aldri opplevd et slikt sinne før så man blir litt satt ut og redd på samme tiden som om det er veldig forståelig. 

 

Anonymkode: 9b4f0...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg ville varslet psykologen hans om det som skjedde.

Det er tydelig at din samboer IKKE kan drikke alkohol eller ruse seg på lenge, inntil han har bearbeidet farens død!

 

Tror du han går med på at du blir med ham til psykologen neste gang?

Hva sier han selv mtp. alkohol/rus og det å gå i behandling fremover?

Anonymkode: 10b42...32c

Å bli med til psykologen var ikke en dum idé, om det blir gått med på🫣 men kan man kontakte psykologen direkte uten å involvere den det gjelder?

Anonymkode: 9b4f0...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det høres ut som en stor belastning og kjipt å stå i. Takk for at du deler❤️ Håper at det går bedre med deg nå🫶🏽 

Han er bare i slutten av tjueårene, så det ligger et stort sinne der i forhold til å akseptere at man så tidlig mister sin far og sin største støttespiller. Tror vel egentlig bare at det er bare ord ja, men har bare aldri opplevd et slikt sinne før så man blir litt satt ut og redd på samme tiden som om det er veldig forståelig. 

 

Anonymkode: 9b4f0...0ce

En voldsom og irrasjonell reaksjon på noe voldsomt vondt og livsendrende er ikke unormalt. Det er bare menneskelig. Det trenger ikke bety, som noen antyder lengre opp, at kjæresten din automatisk er en voldelig og farlig mann. Og det kan være urettferdig å anta noe slikt, kun utifra én irrasjonell episode, når man vet han går igjennom noe av det vondeste man kan oppleve i sitt liv.

Jeg har sett folk reagere enormt forskjellig i møte med slike typer sorg og turbulens. Ingenting er unormalt. Igjen, det rettferdiggjør ikke hans oppførsel, man skal ta det på alvor. Så håper han fikk seg en støkk selv slik at det ikke skjer igjen.  Og om det skjer igjen så håper jeg du setter en grense. For forstod det slik at han aldri har oppført seg sånn tidligere?

Hvis jeg var deg ville jeg tilgitt og prøvd å legge det bak meg. Men samtidig følge med på at han tar psyken sin på alvor. Høres ut som at han trenger noen verktøy for å bearbeide sorgen på en sunn måte. Du skal jo ikke være redd rundt kjæresten din.

Ville også sagt til han at det ikke skal drikkes noe alkohol på en god stund. Rus kan få fram det værste i folk til tider. Spesielt i slike situasjoner.

Anonymkode: 3bf6a...7dd

[AnonymBruker]

Det er forskjell på alvorlig psykisk sykdom og en stor sorg/livskrise. 

Det finnes ingen mal på hvordan man reagerer på sorg. Menn reagerer oftere på sorg med sinne. Kombinert med alkohol/rus er det lettere å miste kontroll. Kanskje har legen foreskrevet noen medisiner til ham i sorgprosessen som ga en sterkere reaksjon sammen med alkohol. Da særlig brennevin kan være svært uheldig.

Så jeg syns du skal klare å se forbi den utagerende adferden i denne gang. Han var ikke seg selv og antagelig skjer det ikke igjen når sorgen har fått dempet seg litt.

Syns likevel du kan kreve at han holder seg helt unna alkohol nå i denne perioden. Og at du vil ha nulltoleranse for at noe slikt skal hende igjen.

Du må også gjerne være helt ærlig rundt hvor skremmende oppførselen hans opplevdes. Og at du opplevde ham som nærmest psykotisk.

Anonymkode: 7b342...1ea

[AnonymBruker]

Har han begynt på noen medisiner han ikke har fortalt om? Min fikk det ettter sorg og ble helt en annen person med alkohol

Anonymkode: 82f7a...0f5

[AnonymBruker]

Hvorfor drakk han seg dritings? Du må si at han må ligge helt unna alkolhol, ellers reiser du. 

Anonymkode: 8b5b2...a48