Spør etter hjelp - men det er ingen? (Psykisk helse)

[AnonymBruker]

Skal ikke gå noe mer inn på min egen situasjon fordi det er ikke poenget, poenget er generelt. Kort fortalt har jeg slitt med psyken - såpass mye at det er selvskading og selvmordstanker. Har pågått over et år. Spør endelig om hjelp (har barn(baby) og samboer) og får beskjed om at DPS er sprengt og at det er lite sannsynlig jeg vil få noe særlig hjelp der. Har også en veldig nær kompis som selv sliter og bestilte akutt time hos legen når han endelig åpnet seg opp og faktisk turde å spørre om hjelp, og fikk så og si det samme svaret.

Jeg har forståelse for at hvis DPS er sprengt, er det sprengt. Men når man vurderer å ta sitt eget liv, er ikke det ille nok? Jeg kan ikke forstå at det ikke er god nok grunn. Alle som er friske er også veldig kjapp på ballen ved selvmord; «ååå, skulle ønske han/hun/hen/dem bare spurte om hjelp» så føler meg faktisk helt ekstremt alene når ingen forstår og ingen hjelper. Og det kan jeg skjønne er problematisk for mange andre også. Skal sies at fastlegen min foreslo å eventuelt ta kontakt med kommunepsykolog dersom jeg etter et par timer (les måneder) ikke ble bedre av å snakke med han (har satt opp to timer fordelt på 6 uker), men det er jo ikke holdbart..

Kan noen som har peiling forklare meg og faktisk lære meg noe nytt - hva som faktisk er greien? Hvorfor, hva og hva med oss da som ikke står å truer fysisk med livet på broen?

Anonymkode: 1b600...00e

[AnonymBruker]

Det er ikke plass i offentlig sektor. Det er grusomt. Men sannheten. Psykisk helse har ikke vært prioritert politisk på mange mange år. Det er ett sinnsykt etterslep. Og nå når det først kommer politikere på banen, så er det barn og unge som kommer først. Vi voksene må betale fra egen lomme eller vente.

Du kan jo tenke deg hvor synlig det ble at vi slet psykisk i pandemien og i ettertid.

 

Søk hjelp i privat sektor om dere har økonomi til det.

Anonymkode: 82c0d...9fa

[AprilLudgate]

Forklaringen ligger jo i svaret de gir:

kapasiteten er sprengt.

Enten må man finne penger til å gå privat, eller søke seg til nettbasert terapi for eksempel.

Men har du heller ikke bedt om/fått vurdering for medikamentell hjelp? 

[AnonymBruker]

Prøv å ring psykiatrisk legevakt i morgen. Da kan du i alle fall få en vurdering. Lykke til og fortell oss hvordan det gikk

Anonymkode: 60649...1d4

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke plass i offentlig sektor. Det er grusomt. Men sannheten. Psykisk helse har ikke vært prioritert politisk på mange mange år. Det er ett sinnsykt etterslep. Og nå når det først kommer politikere på banen, så er det barn og unge som kommer først. Vi voksene må betale fra egen lomme eller vente.

Du kan jo tenke deg hvor synlig det ble at vi slet psykisk i pandemien og i ettertid.

 

Søk hjelp i privat sektor om dere har økonomi til det.

Anonymkode: 82c0d...9fa

Dessverre kommer ikke barn og unge først, de har kuttet grovt der og 😕

[AnonymBruker]

Just now, AprilLudgate said:

Dessverre kommer ikke barn og unge først, de har kuttet grovt der og 😕

Hvorfor skal unge komme først? De prioriterer etter alvorlighetsgrad. 

Anonymkode: 60649...1d4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AprilLudgate said:

Dessverre kommer ikke barn og unge først, de har kuttet grovt der og 😕

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-en-plan-som-peker-retning-pa-psykisk-helse-feltet-i-ti-ar/id2983932/

 

Den nye planen inneholder svært mye forebyggende psykisk arbeid fra barnehagealder.

Anonymkode: 82c0d...9fa

[AnonymBruker]

Flyktninger med alvorlige traumer prioriteres hos DPS

Anonymkode: be739...3b1

[AnonymBruker]

Dps prioriterer etter prioriteringsveilederen. Dessverre er systemet at fastlegen skal håndtere en del av tilfellene som ikke blir prioritert av dps. 
 

jeg ville tatt kontakt med kommunen, og hørt hvilket tilbud de har. Snakk om med fastlegen din om å bli henvist til avtalespesialist. Lang ventetid, men ofte god hjelp.

Anonymkode: d8a15...3bf

[AnonymBruker]

Nå er det blitt sånn at folk skal ha psykologhjelp for å takle selve livet, sier seg jo selv at det ikke er hverken bærekraftig eller det helsevesenet er bygd for. Folk må lære seg å håndtere ting på egenhånd, men ingen takler jo noen form for negative følelser/opplevelser lenger, alt skal sykeliggjøres. Derfor er det kø, og det går utover de som faktisk burde fått hjelp. En psykolog gjør heller ingen frisk, man må gjøre seg selv frisk med verktøyene fra psykologen. Det du kan gjøre ts er å ta kontakt med kommunen og høre om de har et lavtersketilbud, der kan man ofte få komme nærmest på dagen. Du kan også ta kontakt med privat psykolog og få timer der, det koster litt, men det er ikke sikkert det er så mange timene som skal til før du er på rett vei. 

Anonymkode: 4a301...7c7

[Capazitet]

Ring legevakta om det er akutt for deg

[AnonymBruker]

Kommunen har akutt team der du kan få noen timer, høres ut som du kan være kandidat for å prøve der? Evt kan det være verdt å ta noen timer privat.

Jeg har hatt flere runder med suicidalitet, samt innleggelse etter selvmordsforsøk. Fikk heller ikke dps da jeg fremmet at tankene var i omløp igjen. Har riktignok fått dps nå da, men det er pga mer komplekse ting.

Suicidalitet er gjerne ikke så «komplekst» i seg selv, ergo ikke dps mat, det er mer akutt og alvorlig - derfor akutt team mat.

Anonymkode: 53f42...510

[AnonymBruker]

Jeg måtte bruke privat psykolog da legen nektet å henvise meg til det offentlige. Man skal sitte på et legekontor i 15 min og prøve å overbevise best mulig om at man sårt trenger hjelp. Ikke alle er flinke til å snakke eller i det hele tatt BE om hjelp. Tøre å si hva som egentlig er på hjertet, det kan være veldig vanskelig.

Jeg jobbet litt ekstra slik at jeg kunne ha råd til å dra fast en dag i uka. Det var dyrt, men det er bedre å bruke de pengene på å få hjelp, enn på stæsj man tror man kan fylle tomrommet i seg selv med. Man må prioritere seg selv så godt man kan. 

Håper det ordner seg for deg💛

Anonymkode: d59cc...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal ikke gå noe mer inn på min egen situasjon fordi det er ikke poenget, poenget er generelt. Kort fortalt har jeg slitt med psyken - såpass mye at det er selvskading og selvmordstanker. Har pågått over et år. Spør endelig om hjelp (har barn(baby) og samboer) og får beskjed om at DPS er sprengt og at det er lite sannsynlig jeg vil få noe særlig hjelp der. Har også en veldig nær kompis som selv sliter og bestilte akutt time hos legen når han endelig åpnet seg opp og faktisk turde å spørre om hjelp, og fikk så og si det samme svaret.

Jeg har forståelse for at hvis DPS er sprengt, er det sprengt. Men når man vurderer å ta sitt eget liv, er ikke det ille nok? Jeg kan ikke forstå at det ikke er god nok grunn. Alle som er friske er også veldig kjapp på ballen ved selvmord; «ååå, skulle ønske han/hun/hen/dem bare spurte om hjelp» så føler meg faktisk helt ekstremt alene når ingen forstår og ingen hjelper. Og det kan jeg skjønne er problematisk for mange andre også. Skal sies at fastlegen min foreslo å eventuelt ta kontakt med kommunepsykolog dersom jeg etter et par timer (les måneder) ikke ble bedre av å snakke med han (har satt opp to timer fordelt på 6 uker), men det er jo ikke holdbart..

Kan noen som har peiling forklare meg og faktisk lære meg noe nytt - hva som faktisk er greien? Hvorfor, hva og hva med oss da som ikke står å truer fysisk med livet på broen?

Anonymkode: 1b600...00e

Selvmordstanker er faktisk vanligere enn det mane tror og det er ikke bare de som er psyskisk syke fra før av som har disse tankene eller som gjennomfører,så nei dps har ikke kapasitet til å ta inn alle. Og det er forskjell på ønske/tanker vs helt konkrete planer.

Anonymkode: b487f...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skal ikke gå noe mer inn på min egen situasjon fordi det er ikke poenget, poenget er generelt. Kort fortalt har jeg slitt med psyken - såpass mye at det er selvskading og selvmordstanker. Har pågått over et år. Spør endelig om hjelp (har barn(baby) og samboer) og får beskjed om at DPS er sprengt og at det er lite sannsynlig jeg vil få noe særlig hjelp der. Har også en veldig nær kompis som selv sliter og bestilte akutt time hos legen når han endelig åpnet seg opp og faktisk turde å spørre om hjelp, og fikk så og si det samme svaret.

Jeg har forståelse for at hvis DPS er sprengt, er det sprengt. Men når man vurderer å ta sitt eget liv, er ikke det ille nok? Jeg kan ikke forstå at det ikke er god nok grunn. Alle som er friske er også veldig kjapp på ballen ved selvmord; «ååå, skulle ønske han/hun/hen/dem bare spurte om hjelp» så føler meg faktisk helt ekstremt alene når ingen forstår og ingen hjelper. Og det kan jeg skjønne er problematisk for mange andre også. Skal sies at fastlegen min foreslo å eventuelt ta kontakt med kommunepsykolog dersom jeg etter et par timer (les måneder) ikke ble bedre av å snakke med han (har satt opp to timer fordelt på 6 uker), men det er jo ikke holdbart..

Kan noen som har peiling forklare meg og faktisk lære meg noe nytt - hva som faktisk er greien? Hvorfor, hva og hva med oss da som ikke står å truer fysisk med livet på broen?

Anonymkode: 1b600...00e

Det er helt sykt. Leser jo her inne stadig at folk har gått på dps i 10-20 år, og da er det ikke rart andre ikke slippes til. 
De færreste har råd til 1500 kr timen, og kanskje trenger time ukentlig over lengre tid, det sider seg selv. 
Så finnes de som blir innlagt for selvmordsfare, men de er på oppbevaring i 1 døgn. 
Men en vil jo ofte ikke at det skal gå så lagt, det er jo derfor folk søker hjelp. 
Jo mer jeg leser her inne forstår jeg at du er super «heldig» som kommer gjennom nåløyet og får en psykolog i Norge. 
Har man somatiske plage og flis i fingeren kommer man inn til lege og får hjelp. 
De burde ansatt mye flere behandlere i kommunene, der de kan ta over pasienter som har gått i evigheter på dps. Så kan de som trenger aktiv behandling få komme til. 
Staten skyter seg selv i leggen.. de tror de sparer å på bygge ned psykisk helse i Norge, men enden på visa er at flere og flere blir ufør pga psykiske plager.. hadde folk fått hjelp i tide hadde flere stått i jobb 

Anonymkode: e8436...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Selvmordstanker er faktisk vanligere enn det mane tror og det er ikke bare de som er psyskisk syke fra før av som har disse tankene eller som gjennomfører,så nei dps har ikke kapasitet til å ta inn alle. Og det er forskjell på ønske/tanker vs helt konkrete planer.

Anonymkode: b487f...d6a

Det kan hende, men selvmordstanker er jo tegn på depresjon. Og hva sier de som står igjen etter selvmord?? Han/ hun burde bedt om hjelp.. 

hvem har ansvar når folk som er susidal søker hjelp og får avslag, hvem har ansvaret om det går ille? 
Jeg er så glad jeg ikke trenger psykolog eller psykisk helsehjelp. 
for det er vist en kamp i seg selv virker det som. 
 

 

Anonymkode: e8436...882

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor skal unge komme først? De prioriterer etter alvorlighetsgrad. 

Anonymkode: 60649...1d4

Jeg skrev ikke det, jeg skrev de gjør IKKE DET. 
 

Om du lurer på noe rundt prioriteringsveilederen må du spørre DPS, ikke meg. 

Endret 14. juni 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det kan hende, men selvmordstanker er jo tegn på depresjon. Og hva sier de som står igjen etter selvmord?? Han/ hun burde bedt om hjelp.. 

hvem har ansvar når folk som er susidal søker hjelp og får avslag, hvem har ansvaret om det går ille? 
Jeg er så glad jeg ikke trenger psykolog eller psykisk helsehjelp. 
for det er vist en kamp i seg selv virker det som. 
 

 

Anonymkode: e8436...882

Nei selvmordstanker er ikke automatisk et tegn på depresjon.

Anonymkode: b487f...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Skal ikke gå noe mer inn på min egen situasjon fordi det er ikke poenget, poenget er generelt. Kort fortalt har jeg slitt med psyken - såpass mye at det er selvskading og selvmordstanker. Har pågått over et år. Spør endelig om hjelp (har barn(baby) og samboer) og får beskjed om at DPS er sprengt og at det er lite sannsynlig jeg vil få noe særlig hjelp der. Har også en veldig nær kompis som selv sliter og bestilte akutt time hos legen når han endelig åpnet seg opp og faktisk turde å spørre om hjelp, og fikk så og si det samme svaret.

Jeg har forståelse for at hvis DPS er sprengt, er det sprengt. Men når man vurderer å ta sitt eget liv, er ikke det ille nok? Jeg kan ikke forstå at det ikke er god nok grunn. Alle som er friske er også veldig kjapp på ballen ved selvmord; «ååå, skulle ønske han/hun/hen/dem bare spurte om hjelp» så føler meg faktisk helt ekstremt alene når ingen forstår og ingen hjelper. Og det kan jeg skjønne er problematisk for mange andre også. Skal sies at fastlegen min foreslo å eventuelt ta kontakt med kommunepsykolog dersom jeg etter et par timer (les måneder) ikke ble bedre av å snakke med han (har satt opp to timer fordelt på 6 uker), men det er jo ikke holdbart..

Kan noen som har peiling forklare meg og faktisk lære meg noe nytt - hva som faktisk er greien? Hvorfor, hva og hva med oss da som ikke står å truer fysisk med livet på broen?

Anonymkode: 1b600...00e

Hei gode du!

veldig leit å høre. Jeg ville sjekket forskjellige organisasjoner i din kommune etter likepersoner/Erfaringskonsulenter. 
av erfaring kan det hjelpe mye. 
gi beskjed om du vil jeg skal hjelpe til med å undersøke!

du er verdt så mye! 
heier på det!

 

Anonymkode: a561c...243

[AnonymBruker]

Jeg har erfart at det er lite behandlingsopplegg for sucidale

Anonymkode: ae120...f04