Klorte meg selv i frustrasjon - kolikkbaby

[AnonymBruker]

Baby bare gråter og gråter, 3-4 timer på kveldstid. Jeg prøver alt jeg kan, bysser, synger, snakker, trøster men han er helt utrøstelig. Idag gikk det så langt at jeg satt neglene inn i foten på meg selv, for var så frustrert og sint i kroppen. Har aldri tenkt på å skade baby men heller meg selv. Føler jeg angrer på å få barn, at ingenting jeg gjør er godt nok. Har grått hver dag, får dårlig samvittighet over mine følelser om at jeg angrer, og har øyeblikk der jeg tenker jeg elsker baby og han er det fineste. 
 

Min samboer er borte 5 uker av gangen og har null forståelse. Får snakket med han kanskje 3 ganger i uken om han har dekning. Har ingen hjelp fra noen og kjenner jeg mentalt er helt utslitt. Har lyst å gi barnet til min samboer og løpe bort fra dette familielivet

Anonymkode: 73d20...4cb

[Bacteria]

Oi. Her må du nødt til å be om avlastning. Det høres ut som om du er i ferd med å bli syk.

Det du går gjennom har en overgang som du sikkert vet, men akkurat nå står du i en enorm belastning. 
 

Har du prøvd å svøpe barnet, ev bæresele. Det høres ut som det er veldig mye aktivitet rundt barnet, pass på så det ikke blir overstimulert.

Om du ammer, hva med å prøve MME?

Jeg gir disse rådene i ydmykhet, har ikke erfaring med kolikk men mye med gråtende babyer. Hatt fire. 
 

💞

Og du, det er lov å legge fra seg barnet på et trygt sted, og så gå og hyle i en pute, ta time-out på do eller trekke frisk luft på verandaen.

Prøv å ta vare på deg selv.

[AnonymBruker]

Her jeg sitter med to oppklorte lår selv må jeg bare sende deg en digital klem. Ikke kolikk her da, men forkjølelse både hos baby og meg selv. Vet så inderlig vel at det ikke er den lilles feil, men pga lite/ingen støtte fra far MÅTTE jeg bare avreagere på en eller annen måte. Kunne ikke falt meg inn å la det gå utover baby, men jeg skjønner den smerten du er i.

Møt opp på hs i morgen og få hjelp! Jeg har fødselsdepresjon og har vært åpen med hs om hvordan jeg sliter. De har vært utrolig hjelpsomme. Får time på hs når jeg vil, har åpen dør på fvk og går regelmessig på bup. Det hjelper veldig bare å bli sett og få en tilbakemelding på at «jo, du er god nok»!

Tipper det er situasjonen du angrer, ikke barnet ditt ❤️

Gi deg selv og den lille noen ekstra gode tanker nå inn i natten og minn deg selv på at babytiden går så fort, om noen uker er sannsynligvis kolikken mye bedre og du vil forhåpentligvis ha mer overskudd til å kose deg med babyen din!

Anonymkode: fc6d4...5c0

[Pysa]

Jeg har hatt to kolikkbabyer. Med første prøvde vi alle triks i boka, før vi endte opp hos en kiropraktor som fjernet kolikken på to behandlinger. Med andre gikk vi rett til samme kiropraktor, og også med nr. 2 forsvant kolikken. Verdt et forsøk. Husk at babyen din har reelle smerter, det er ikke lett for noen av dere. 

Endret 13. juni 2023 av Pysa

[høydepunkt1234]

Sikker på at det er kolikk og ikke kveldsuro? 
Babyen min gråt og gråt på kveldstid, helt til jeg fant ut at hun var overstimulert og fikk for lite søvn. For meg hjalp det å ligge på et helt svart rom og amme til hun sovnet. Om det var helt krise, satt jeg kjøkkenvifta på fult mens jeg bysset og ammet vedsiden av. Hun sovnet som en stein hver gang! 
 

føler med deg, mannen min er borte 5 uker om gangen også, og det er beintøft å stå i alene!

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg en digital klem.

Du har lov å føle som du føler, for det å stå i noe sånn og ikke kunne finne en måte å hjelpe baby på er helt grusomt. Det skjærer en i hjertet. Husk at du er en fantastisk Mamma som sikkerthar prøvd det meste. 
Jeg vil ikke være en sånn bælerende mor, men tilfelle du ikke har prøvd noen triks:

Sett deg ned i gyngestol med baby på brystet, sett på hodetelefoner med en podcast og gyng forsiktig. Det kan være at baby merker at du stresser når du bysser (er rart med det, vi bysser raskere til mer barnet gråter, men det vi bør gjøre er å roe ned tempoet 🙈), og om du setter deg ned å prøver å slappe av så kan det hjelpe. 

Har du sett videone om hvordan få en baby til å prompe? Og prøvd noen av dem? Kan hende det hjelper? 
 

Så noen som nevnte kiropraktor, det kan vel være verdt et forsøk. 

Kan noen trille en tur med baby for deg slik at du får hentet deg inn litt?

Uansett, lykke til❤️ du er en fantastisk Mamma, og selv om det er tungt nå så går det over (alle sier det, men det er utrolig nok sant). Og du gjør det beste for baby allerede, det er at du er en mamma. 

Anonymkode: eefbd...4f9

[AnonymBruker]

Dra til legen. I morgen. Du kan om behov sykmeldes fra permisjonen, og da må mannen din pent komme hjem fra jobb og ta over ansvaret for baby! Da får nok pipa en annen låt.

Anonymkode: 37a48...ac6

[AnonymBruker]

Dra til helsesøster i morgen, og fortell akkurat hvordan du har det. Be om kiropraktortime for babyen. Har du familie som kan komme og hjelpe, selv om du skriver at du ikke har noe avlastning nå? Noen som kan ta babyen for en dag eller to? Selv om du ammer, kan babyen få mme. Du pumper, mens du hviler og får hentet deg litt inn. Men så klart, du må jo få mer hjelp i lengden. Dette er kun for å avhjelpe i den verste krisen akkurat nå. Du burde kanskje be om sykemelding, som noen skrev her? Få samboeren hjem, så dere er to sammen i en periode. Du er nok på vei til å bli psykisk syk, og trenger hjelp før det blir mer alvorlig. 
 

Masse lykke til! Husk at dette ikke gjør deg til noen dårlig mamma💕

Anonymkode: 6ec78...1ba

[AnonymBruker]

Kjære deg, du har all min sympati

Anonymkode: 586f5...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Baby bare gråter og gråter, 3-4 timer på kveldstid. Jeg prøver alt jeg kan, bysser, synger, snakker, trøster men han er helt utrøstelig. Idag gikk det så langt at jeg satt neglene inn i foten på meg selv, for var så frustrert og sint i kroppen. Har aldri tenkt på å skade baby men heller meg selv. Føler jeg angrer på å få barn, at ingenting jeg gjør er godt nok. Har grått hver dag, får dårlig samvittighet over mine følelser om at jeg angrer, og har øyeblikk der jeg tenker jeg elsker baby og han er det fineste. 
 

Min samboer er borte 5 uker av gangen og har null forståelse. Får snakket med han kanskje 3 ganger i uken om han har dekning. Har ingen hjelp fra noen og kjenner jeg mentalt er helt utslitt. Har lyst å gi barnet til min samboer og løpe bort fra dette familielivet

Anonymkode: 73d20...4cb

Hvor i landet bor du? 🥰

Anonymkode: 4fae9...b2b

[AnonymBruker]

Hvis du bor i Oslo eller omegn og tør å la fremmede passe ungen så kan jeg gjerne stille opp.

Anonymkode: 78bf2...144

[Pusapalooza]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

[Pusapalooza]

Oi, den ble blank. Stiller gjerne opp og hjelper til litt hvis du bor i nærheten. Kan fortelle mer om meg dersom det skulle være aktuelt. Har stått i vanskelig babytid selv, men med god støtte rundt meg, for 13 år siden. Føler med deg og sender en klem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Baby bare gråter og gråter, 3-4 timer på kveldstid. Jeg prøver alt jeg kan, bysser, synger, snakker, trøster men han er helt utrøstelig. Idag gikk det så langt at jeg satt neglene inn i foten på meg selv, for var så frustrert og sint i kroppen. Har aldri tenkt på å skade baby men heller meg selv. Føler jeg angrer på å få barn, at ingenting jeg gjør er godt nok. Har grått hver dag, får dårlig samvittighet over mine følelser om at jeg angrer, og har øyeblikk der jeg tenker jeg elsker baby og han er det fineste. 
 

Min samboer er borte 5 uker av gangen og har null forståelse. Får snakket med han kanskje 3 ganger i uken om han har dekning. Har ingen hjelp fra noen og kjenner jeg mentalt er helt utslitt. Har lyst å gi barnet til min samboer og løpe bort fra dette familielivet

Anonymkode: 73d20...4cb

Stakkars liten, han må jo til legen. 

Anonymkode: 6ec69...048

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts? Hvor i landet bor du? Avlaster deg gjerne hvis du bor i nærheten. 

Anonymkode: 4fae9...b2b

[Gjest ufiltrert]

Jeg har forståelse for at det er utrolig frustrerende å føle man ikke vet hva babyen er i behov av, desverre så finnes det svært lite info om dette men jeg håper dette hjelper:

 

[AnonymBruker]

Har hatt to kolikkbabyer selv, og er i tillegg veldig lyd-sensitiv (har aspergers). Og det er helt forferdelig.. 

For meg hjalp det veldig da helsesykepleier (som selv hadde hatt tre kolikkbarn) sa at jeg måtte slutte å fokusere på å få ungen til å slutte å gråte. Fokusere på å gi nærhet og kos og støtte, og bare la barnet gråte om det var det han trengte. 

Jeg følte meg mislykket og desperat siden jeg ikke fikk barnet til å slutte å gråte - men det er jo ikke nødvendig. Barnet trenger gjerne å gråte, og det er ikke farlig med gråt. 

Jeg begynte å bruke ørepropper, så jeg slapp bli så oppkavet av lyden, og skiftet fokus til å bare være der for babyene mine. Holde dem, vugge dem, fokusere på å gi nærhet og støtte og trøst, og ikke på at nå MÅ jeg få dem til å slutte å gråte. 

De gråt jo like mye, men min opplevelse ble mye, mye bedre. 

Anonymkode: 8e43b...1d6

[AnonymBruker]

For en ubrukelig mann. Han tar permisjon uten lønn og bidrar hjemme. Du er ikke syk, så du kan ikke bare «sykemelde» deg som enkelte her mener

Anonymkode: 0abbf...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

For en ubrukelig mann. Han tar permisjon uten lønn og bidrar hjemme. Du er ikke syk, så du kan ikke bare «sykemelde» deg som enkelte her mener

Anonymkode: 0abbf...b03

Man kan bli syk av å stå i slik belastning. Det er jo ikke et sunnhetstegn å måtte ty til selvskading. 

Anonymkode: ad851...f86

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2023 den 20.48):

Baby bare gråter og gråter, 3-4 timer på kveldstid. Jeg prøver alt jeg kan, bysser, synger, snakker, trøster men han er helt utrøstelig. Idag gikk det så langt at jeg satt neglene inn i foten på meg selv, for var så frustrert og sint i kroppen. Har aldri tenkt på å skade baby men heller meg selv. Føler jeg angrer på å få barn, at ingenting jeg gjør er godt nok. Har grått hver dag, får dårlig samvittighet over mine følelser om at jeg angrer, og har øyeblikk der jeg tenker jeg elsker baby og han er det fineste. 
 

Min samboer er borte 5 uker av gangen og har null forståelse. Får snakket med han kanskje 3 ganger i uken om han har dekning. Har ingen hjelp fra noen og kjenner jeg mentalt er helt utslitt. Har lyst å gi barnet til min samboer og løpe bort fra dette familielivet

Anonymkode: 73d20...4cb

Man trenger ikke å ha kolikkbabyer lenger da det finnes behandling.