Gå til innhold

Hvorfor lengter jeg etter en som ikke vil ha meg?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har aldri gjort det før, men så har jeg heller aldri blitt avvist både seksuelt og emosjonelt før. Er det det? En slags fornektelse? Innbiller jeg meg at han kommer til å angre og vil ha meg likevel? Hvorfor greier jeg ikke å gi slipp? Han vil jo ikke ha meg!

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Fordi, man kan lite for hvem man forelsker seg i. 

Anonymkode: 75930...af2

  • Liker 1
Gjest Raptuss
Skrevet

Noen ganger er drømmene så gode at det er vanskelig å helt ta innover seg realiteten og gå videre. 

Det handler nok egentlig ikke så mye om han. Du gir ikke slipp fordi du ikke vil gi slipp på drømmen enda. 

AnonymBruker
Skrevet
Raptuss skrev (3 minutter siden):

Noen ganger er drømmene så gode at det er vanskelig å helt ta innover seg realiteten og gå videre. 

Det handler nok egentlig ikke så mye om han. Du gir ikke slipp fordi du ikke vil gi slipp på drømmen enda. 

Det var i ferd med å bli såååå bra! Men plutselig ville han ikke allikevel og jeg skjønte ikke forklaringa hans. 

Anonymkode: 7d5ea...9bc

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det vel så mye har med avvisningen å gjøre: det at man ikke er god nok for den man har lyst på. Og ofte tror jeg at om vedkommende hadde snudd, hadde det kanskje ikke vært så interessant likevel. 

Anonymkode: 7e1d1...244

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det vel så mye har med avvisningen å gjøre: det at man ikke er god nok for den man har lyst på. Og ofte tror jeg at om vedkommende hadde snudd, hadde det kanskje ikke vært så interessant likevel. 

Anonymkode: 7e1d1...244

... Og så blir det et hekt. 

Anonymkode: 7e1d1...244

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tror det vel så mye har med avvisningen å gjøre: det at man ikke er god nok for den man har lyst på. Og ofte tror jeg at om vedkommende hadde snudd, hadde det kanskje ikke vært så interessant likevel. 

Anonymkode: 7e1d1...244

Jeg ville ikke ha han i utgangspunktet. Første gang vi møttes tenkte jeg nehehei! Aldri i verden. Lenge,  prøvde han seg på meg og jeg ignorerte han. Jeg var alltid høflig, men jeg avviste han. Først ett år etter sa jeg ja til en middag, og så var han jo søt og grei. Litt etter litt ble vi mer og mer kjent, og så når jeg prøvde å fastslå at vi hadde et forhold, trakk han seg rett ut. Det er ikke deg, det er meg. Klassiker.

Anonymkode: 7d5ea...9bc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville ikke ha han i utgangspunktet. Første gang vi møttes tenkte jeg nehehei! Aldri i verden. Lenge,  prøvde han seg på meg og jeg ignorerte han. Jeg var alltid høflig, men jeg avviste han. Først ett år etter sa jeg ja til en middag, og så var han jo søt og grei. Litt etter litt ble vi mer og mer kjent, og så når jeg prøvde å fastslå at vi hadde et forhold, trakk han seg rett ut. Det er ikke deg, det er meg. Klassiker.

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Tipper dere begge har gått i en "hekt-spiral"; han da han ikke fikk deg (og trakk seg unna da han fikk), og mulig du hadde endt i samme dansen. Handler om en avvisning man tar personlig, ofte mer enn at den andre er "den rette". Og i et hekt forherliger man den andre helt overdrevet.

Anonymkode: 7e1d1...244

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tipper dere begge har gått i en "hekt-spiral"; han da han ikke fikk deg (og trakk seg unna da han fikk), og mulig du hadde endt i samme dansen. Handler om en avvisning man tar personlig, ofte mer enn at den andre er "den rette". Og i et hekt forherliger man den andre helt overdrevet.

Anonymkode: 7e1d1...244

Sant? Aldri hørt om hekt eller hekt spiral. Kan det ende godt? Vi har fortsatt kontakt men ikke så mye som før. Vi hadde det helt magisk sammen så skjønner fortsatt ikke hvorfor han ut av det blå trakk seg. Det er ikke deg det er meg. Liksom. Han digger meg jo!

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Gjest Raptuss
Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det var i ferd med å bli såååå bra! Men plutselig ville han ikke allikevel og jeg skjønte ikke forklaringa hans. 

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Så sykt vondt når det er sånn. Da er det nesten bedre om man blir uvenner og hater hverandre tror jeg. 

AnonymBruker
Skrevet
Raptuss skrev (Akkurat nå):

Så sykt vondt når det er sånn. Da er det nesten bedre om man blir uvenner og hater hverandre tror jeg. 

Ja! Din jæv… idiot liksom hadde vært så mye bedre. Da hadde det vært et punktum, han hadde vært en drittsekk og jeg kunne gått vidre. Nå er han bare søt allikevel, forvirra og alene.

Anonymkode: 7d5ea...9bc

AnonymBruker
Skrevet

Fordi ting blir mer attraktive når man avvises.

Jeg ble dumpet i ett forhold jeg ville ut av. Jeg ble lei meg og needy selv om forholdet var helt forferdelig dårlig.

 

 

Anonymkode: 0bce2...d75

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hva er lurt av meg å gjøre nå da? Jeg vil ha han tilbake. 

Anonymkode: 7d5ea...9bc

AnonymBruker
Skrevet

Mann her, og i en veldig lik situasjon. Føler meg mest dum som ikke handlet tidligere. Alt jeg har gjort nå, er å være klar på hvor jeg står, så får hun litt tid å reagere på det, før jeg går videre. 

Anonymkode: 8c95d...4cf

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mann her, og i en veldig lik situasjon. Føler meg mest dum som ikke handlet tidligere. Alt jeg har gjort nå, er å være klar på hvor jeg står, så får hun litt tid å reagere på det, før jeg går videre. 

Anonymkode: 8c95d...4cf

Når fortalte du henne hvordan du har det? Hvor lang tid tenker du å gi henne?

 

Anonymkode: 7d5ea...9bc

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er litt i samme i situasjon, en jeg hadde en greie med (FF) fikk jeg plutselig følelser for. Når jeg fortalte han om dette, ble jeg ikke akkurat avvist men han svarte heller ikke på det. Han snakket bare om andre ting. Da sluttet jeg etterhvert bare svare han på det tullet… så ut av det blå kom en melding i går etter to måneders silence fra begge. Bare tull det også. Jeg ignorerer han til at han er mann nok til å si hva han vil. Men jeg tenker på han hver dag. Det hjelper litt å tenke på at han er en svak person som ikke kan/vil si hva han tenker. Bra eller dårlig..men noe kunne han jo sagt om saken. En sånn mann vil jeg uansett ikke ha da

Anonymkode: a57e4...469

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er litt i samme i situasjon, en jeg hadde en greie med (FF) fikk jeg plutselig følelser for. Når jeg fortalte han om dette, ble jeg ikke akkurat avvist men han svarte heller ikke på det. Han snakket bare om andre ting. Da sluttet jeg etterhvert bare svare han på det tullet… så ut av det blå kom en melding i går etter to måneders silence fra begge. Bare tull det også. Jeg ignorerer han til at han er mann nok til å si hva han vil. Men jeg tenker på han hver dag. Det hjelper litt å tenke på at han er en svak person som ikke kan/vil si hva han tenker. Bra eller dårlig..men noe kunne han jo sagt om saken. En sånn mann vil jeg uansett ikke ha da

Anonymkode: a57e4...469

Jeg greier liksom ikke å ignorere han! Plutselig får jeg for meg å sende han en sms, han svarer jo, men det er en litt rar tone mellom oss, akkurat som han svarer for å være høflig. Jeg greier ikke å gi slipp, jeg vil ha han tilbake! Hvordan greier du å ignorere han?

Anonymkode: 7d5ea...9bc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg greier liksom ikke å ignorere han! Plutselig får jeg for meg å sende han en sms, han svarer jo, men det er en litt rar tone mellom oss, akkurat som han svarer for å være høflig. Jeg greier ikke å gi slipp, jeg vil ha han tilbake! Hvordan greier du å ignorere han?

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Jeg har hatt mange runder før dette, hvor jeg ikke klart å ignorere men er så lei av han nå så da blir der enklere. Men husk er dette en mann du virkelig ønsker et forhold med. For meg er det ikke det lenger. Skjønner jeg nå. 

Anonymkode: a57e4...469

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg ville ikke ha han i utgangspunktet. Første gang vi møttes tenkte jeg nehehei! Aldri i verden. Lenge,  prøvde han seg på meg og jeg ignorerte han. Jeg var alltid høflig, men jeg avviste han. Først ett år etter sa jeg ja til en middag, og så var han jo søt og grei. Litt etter litt ble vi mer og mer kjent, og så når jeg prøvde å fastslå at vi hadde et forhold, trakk han seg rett ut. Det er ikke deg, det er meg. Klassiker.

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Antagelig prøvde han seg aldri på deg. Det var bare deg som tolket hans vennskapelige tilnærming på den måten.

Anonymkode: ac157...fd5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg greier liksom ikke å ignorere han! Plutselig får jeg for meg å sende han en sms, han svarer jo, men det er en litt rar tone mellom oss, akkurat som han svarer for å være høflig. Jeg greier ikke å gi slipp, jeg vil ha han tilbake! Hvordan greier du å ignorere han?

Anonymkode: 7d5ea...9bc

Han har aldri vært din. Da kan du heller ikke få ham «tilbake».

Anonymkode: ac157...fd5

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...