Gå til innhold

For min sønn er det samme om jeg dør?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Han er i 30 årene. Det er sjeldent jeg ber om hjelp, men siden jeg skal få besøk nå, og dette ble planlagt plutselig, måtte jeg be han komme å montere senga. 

Jeg overhørte han snakke på telefon der han sa "hvis moten min ikke var i live, hadde jeg sluppet drittarbeidet. Ting hadde vært enklere, mindre forpliktelser".

Jeg hørte dette fordi han trodde jeg hadde gått ut for lengre tid, men jeg kom inn i huset for å hente noe. Han la ikke merke til dette.

Han vil bli sur hvis jeg og anklage meg å lytte med vilje hvis jeg forteller at jeg hørte.

For meg er det sårende siden jeg har stilt opp for ham og jeg er moren. Hvordan bør jeg konfrontere han?

Anonymkode: f992f...973

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Er det kanskje sånn at du maser mye på han uten at du er klar over der?

Anonymkode: 00205...9a7

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Du konfronterer ham ved å aldri be om hjelpe igjen. Om du derimot vil stille opp for ham, det er helt opp til deg. Men, aldri be om hjelp igjen!

Anonymkode: c9005...c89

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Så utrolig trist å lese… 😞

Men her må det være noe du ikke forteller.. Sånn snakker man ikke om sin mor hvis man ellers har et godt forhold! 
Men forstår ikke hvorfor han måtte montere seng? 
kan han ikke ligge på en madrass hvis du ikke i utgangspunktet har en seng? 
 

Høres ut som et menneske du ikke burde ha for mye med å gjøre 🙁

Anonymkode: e087c...f30

AnonymBruker
Skrevet

Først av alt skjønner jeg ikke hvorfor du ikke monterer senga selv. Det er så ufattelig mye hjelpeløse folk rundt om, monter din egen møbler, be kun om hjelp hvor du må løfte tungt eller holde noe du ikke klarer. Hvis han kan gjøre det alene kan du også, du bør i det minste hjelpe til. jeg tipper du ber om mer hjelp og klager mer enn du er klar over selv. Dernest mener du at det at du er hans mor er ensbetydende med at han skal likedeg, elske deg og gjøre ting for deg, sånn er det ikke. Barn er ikke forpliktet til å elske sine foreldre, At du syns du har ofret alt betyr ikke at han er enig.

Så til saken. jeg tenker det er helt greit å si at du vil ta opp en ting med ham, si at du gikk inn i huset tidligere i dag og dermed hørte hva han sa i tlf. Si at det såret deg, men at du har tatt poenget og ikke vil spørre ham igjen, og så tar du samtalen derfra. 

Anonymkode: 6c9df...2b3

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Han trenger ikke mer enn pliktarven han der? 

Anonymkode: e53c1...98f

  • Liker 4
Skrevet

Tror ikke sønnen din mener dette bokstavelig, han var nok irritert.

Jeg har selv en gammel forelder som ber meg om hjelp til handling osv. Når jeg har foreslått at hen bestiller mat og får det levert så nei, det er enklere at jeg gjør det. Det samme gjelder alt av It og post fra bank osv, gir det til meg og ber om hjelp.

Jeg må jo si at jeg kjenner det er litt slitsomt. Håper jeg blir mer selvstendig som gammel.

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Slike ting kan man, i alle fall jeg, lire av meg når jeg er irritert. Det betyr absolutt ingenting. Men hvis han vet at du overhørte det, og ikke sier noe selv etterpå, da hadde jeg blitt litt bekymret.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du høres ut som morra mi. «Klarer» ingen ting selv, og ringer meg bare om det er noe hun vil jeg skal gjøre for henne. Dritt lei hele dama

Anonymkode: 5c371...232

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor i alle dager måtte du be han montere seng? Om du er handikappet kan du vel bestille seng med montering? Eller be den som skal komme på besøk montere senga?

Anonymkode: c5a47...f6b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Her høres det ut som om det er mange som ikke ønsker å hjelpe sine foreldre.  

Om min mamma trenger hjelp til noe så hjelper jeg jo henne. Det er jo bare hyggelig å hjelpe, og å gi noe tilbake for alt hun har gjort for meg/oss. 

Din sønn virker bortskjemt og det han sa er på ingen måte greit.  Jeg hadde nok tatt det opp med han. Relasjonen er jo uansett blitt ødelagt.  Du får jo ikke så lyst til å være sammen med din sønn nå. Det beste er å prøve å rydde opp i dette. 

Anonymkode: 010de...56d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Husk at alle vi som har blitt født har ikke valgt det selv. Vi har dermed ikke valgt våre foreldre. Om ditt voksne barn ikke er interessert i å hjelpe deg, ikke spør.

Jeg har samme forholdet til min mor, jeg har ønsker om at hun skal spørre andre eller gjøre ting selv. Jeg spør aldri henne om hjelp og forventer lite av henne selv. 

Anonymkode: 06f2f...800

AnonymBruker
Skrevet

Det hørtes ut som noe sagt i et øyeblikk av irritasjon. Skjønner det ikke er lett, og sårende å høre fra sitt barn, men tror nok på ingen måte det var ment bokstavlig.

Noen 30-årige menn er ikke blitt voksne ennå, men er selvsentrerte og ser ikke lengre enn egen nese.

De husker heller ikke alt det mor og foreldre gjør for dem heller, eller bare tar det for gitt at de kan komme hjem til gratis og ferdig ordnet julefeiring f.eks.

Tror faktisk det er på tide med noen gode samtaler med din sønn. Fortell ham hva du hørte, og hva det fikk deg til å føle. Vær åpen til å lytte hva han har å si.

Sannsynligheten er stor for at han vil moderere seg. Men får ett og annet av skuldrene. Minn han også på hva du gjør for ham i løpet av året, og at han som voksen nå heller ikke kan ta dette som en selvfølge.

Det er klokt å ha dialog, og få justert forventninger etterhvert som relasjonen forandrer seg.

 

 

Anonymkode: 4fb7e...da4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det hørtes ut som noe sagt i et øyeblikk av irritasjon. Skjønner det ikke er lett, og sårende å høre fra sitt barn, men tror nok på ingen måte det var ment bokstavlig.

Noen 30-årige menn er ikke blitt voksne ennå, men er selvsentrerte og ser ikke lengre enn egen nese.

De husker heller ikke alt det mor og foreldre gjør for dem heller, eller bare tar det for gitt at de kan komme hjem til gratis og ferdig ordnet julefeiring f.eks.

Tror faktisk det er på tide med noen gode samtaler med din sønn. Fortell ham hva du hørte, og hva det fikk deg til å føle. Vær åpen til å lytte hva han har å si.

Sannsynligheten er stor for at han vil moderere seg. Men får ett og annet av skuldrene. Minn han også på hva du gjør for ham i løpet av året, og at han som voksen nå heller ikke kan ta dette som en selvfølge.

Det er klokt å ha dialog, og få justert forventninger etterhvert som relasjonen forandrer seg.

 

 

Anonymkode: 4fb7e...da4

Jeg tror du burde utheve "vær åpen for å lytte til hva han har å si". Ellers blir samtalen fort en "etter alt jeg har gjort for deg"-samtale der forelderen glemmer helt det emosjonelle arbeidet og tilknytningen som kanskje aldri har vært på plass. 

Anonymkode: 9fe26...1e9

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hjelper mine foreldre med glede, og hadde mitt barn snakket om meg på den måten når jeg blir eldre og trenger hjelp hadde jeg hatt så lite som mulig med henne. I tillegg hadde hun kun fått pliktarv, og alt annet hadde blitt testamentert bort til andre. Utakknemlige ungen uansett hvor gamle de er fortjener så lite som mulig på alle plan.

Anonymkode: e30d6...b0b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg overhørte han snakke på telefon der han sa "hvis moten min ikke var i live, hadde jeg sluppet drittarbeidet. Ting hadde vært enklere, mindre forpliktelser".

 

Anonymkode: f992f...973

Uansett hvor drittlei man er, slikt sier man bare ikke.

Da sier man heller "nei, jeg kan ikke gjøre det, du må finne noen andre" i stedet for å i ja, og spille martyr i etterkant. 

 

Anonymkode: 72882...b40

  • Liker 3
Gjest Mysticgirl
Skrevet

Så utrolig unødvendig sagt. Hvem sier sånt om foreldrene sine? Vil tro han sa det i frustrasjon, men det er likevel ikke greit! 

Man vil jo  hjelpe foreldrene sine og vise litt medmenneskelighet. Viktig å stille opp for de man er glade i ❤️ 

AnonymBruker
Skrevet

Kan du prøve å late som du ikke hørte det? Mange som er utslitt sier ting de egentlig ikke mener i frustrasjon til andre. Han er nok glad i deg og mente det nok ikke bokstavelig. Kanskje du skal høre med han om han er sliten om dagen?

Anonymkode: 7dad5...960

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo selvfølgelig ikke greit å si noe sånt, men han var nok bare irritert fordi du måtte ha hjelp med én gang, og kanskje ikke prøvde selv først? Jeg har en sønn på 25, og han hjelper meg, men vil at jeg skal prøve selv først. Som regel får jeg det faktisk til, og noen ganger lærer jeg noe nytt også😅Det er jo mer behagelig å spørre noen som får til noe lett som en plett enn å styre på i mange timer selv, men vi må ikke glemme at de også har seg og sitt. At du har stilt opp for han er jo en selvfølge, så det er et dårlig argument spør du meg. Når noen kommer så plutselig på overnatting, synes jeg besøket kan hjelpe til med montering av seng😉

Anonymkode: a3919...265

Skrevet

Så trist å høre noe slikt! Stor klem til deg ❤️ Jeg skjønner ikke en slik holdning. Mine foreldre har stilt opp for meg & nå som de er gamle så kan jeg gjøre gjengjeld. Jeg håper han liret av seg noe i farta fordi han hadde en dårlig dag! 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...