hjelp hva gjør jeg nå

[Gjest Gjest_marstad_*]

håper virkelig noen kan komme med noen gode råd til meg her nå...

vet ikke om jeg er på riktig sted , men jeg prøver.

jeg er alene om omsorgen for to små nydelige barn. men nå har jeg fått ultimatumet slengt i trynet her.. enten skal far ha dem på heltid eller så gidder han ikke stille opp for ungene i det heletatt.

og uten hans hjelp tror jeg neppe eg orker to alvorlig astmasyke barn. det er en stor belastning å ta alene.

bør jeg gi meg i denne saken , og la far få hovedomsorgen ????

[Gjest vsn]

Det får være hans valg om han ikke gidder stille opp for ungene sine. Jeg hadde aldri gitt fra meg hovedomsorgen pga trusler. Du klarer deg alene, selv om det blir tøft. Med to alvorlig syke unger vil jeg tro du står sterkt når det gjelder å få avlastning.

Hvordan er han som far da? Er det lenge siden det ble slutt mellom dere? Kanskje det bare er en desperat (og lite gjennomtenkt) handling fra hans side. Han er tydeligvis glad i ungene når han ønsker hovedomsorgen. Så jeg tror det er tomme trusler han kommer med.

[Far til 2]

Nei.

Du skal ikke gi deg.

Å først kreve å ha barna alene, for deretter å si at han ikke vil stille opp synes å være argumentasjon som ikke er forenelig med barnas beste.

Hvis du mener at barna har det best hos deg argumenterer du for det. Fars argumenter får han selv stå inne for.

Bestill time på et familievernkontor. Spør hvorfor far mener det er best for ungene å bo hos han. Spør deretter hvorfor det er best for de å ikke ha kontakt med sin far om de blir boende hos deg. Dette er to forskjellige synsvinkler som ikke er forenelig med hverandre og som tilsier at det ikke er barna han tenker på med en slik argumentasjon. Derimot kan det være økonomi som ligger bak.

Om dere velger felles omsorg, med omsorg for hvert deres barn (forutsetter at dere bor nært hverandre), vil dere begge få dobbel barnetrygd og skatteklasse II (forutsetter at ingen har ny kjæreste/samboer). Da forsvinner det økonomiske aspektet. Faktisk vil dere tjene på det rent økonomisk.

Valg av løsning er også litt avhengig av barnas alder. I en alder av 7 år KAN (ikke "skal") barn høres av en evt rettsinstans. Barna skal gradvis tillegges mer vekt opp til 12 år. Da skal det legges VESENTLIG vekt på deres meninger. Om barna er så gamle at de bør høres vil deres mening naturligvis tillegges vekt.

Men også far bør se at det vil bli slitsomt å ha eneomsorgen for 2 barn. Hvis de er syke i tillegg blir det ikke enklere. Deres evt. voksenkonflikt må ikke være til hinder for å gi barna en trygg oppvekst med begge foreldrene tilstede. Den som nekter barn utstrakt samvær med den andre forelderen er i utgangspunktet mindre egnet enn den andre.

[Fru Hansen Hanssen]

Er helt enig med de to innleggene ovenfor her. Foreldre som kommer med slike krav er, mener jeg, uskikket til å ha hovedansvar for barn, fordi de ikke klarer å se hva som er til det beste for barna. Det de ikke tenker på er at de som blir hardest straffet i en sånn konflikt er barna. Det er sørgelig når samlivsbrudd fører til at foreldre ikke klarer å samarbeide om barnas beste pga egoisme, der man kun tenker på sitt eget beste, ikke hva som er det beste for de små.

[Kittykat]

Jeg hadde sagt at han kunne fått vanlig samvær. Jeg vet ikke hvordan han er som far, men når han sitter et sånt ultimatum, så virker det ikke som om at han bryr seg så veldig mye om barna sine.

Da kunne jeg vært foruten han og tatt meg av barna mine alene.

Og dessuten så kan han vel ikke bare kreve dette vel? For at han skal få hovedomsorgen for dem, så må han bevise at du ikke egner deg som mor. Med mindre du gir han hovedomsorgen frivillig, noe jeg ikke ville gjort uten kamp ihvertfall.

Så nei, jeg synes ikke du skal gi deg. Stå imot og eventuelt si at han kan få vanlig samvær hvis han ønsker det. Spør hvorfor han vil ha de fulltid. Spør om han mener de har det bedre hos han enn hos deg.

Spør hvorfor han kommer med dette nå.

Jeg ville tatt kontakt med et familiekontor den dag i morgen og bedt om et møte hvor dere begge deltar. Eller en såkalt mekling.

Så får du si ting fra din side og han fra sin side.

[flopp]

Med tanke på at barna er syke og du er usikker på om du takler å ha de helt alene så finnes det tilbud i kommunen. Ta evnt. kontakt med kommunen og rådfør deg i forhold til avlastnig, f.eks. gjennom pleie- og omsorg.

[Gjest Miloine]

han kan da umulig bry seg om barna når han stiller et sånt ultimatum.

Hvorfor plutselig denne reaksjonen fra far?

Har hørt om noe lignende, der far sa noe av det samme, dette for å betale mindre i bidrag.

Er det det han tenker på, er han jammen meg en egosentrisk far, som overhode ikke tenker på hva som er til barnets beste.

Få en time hos familiemekling, de kommer til å av hans argumenter.

[Gjest Gjesta]

Be han hoppe i dass. Hvordan skulle det gått med samarbeidet dere to i mellom i tiden fremover, hvis han er såpass krass i sine krav nå?

Ungene dine er bedre tjent med deg, som har vett i knotten.

[Gjest allium]

Enig med alle de andre. Det er åpenbart ikke barnas beste han har i fokus.

Hvor mye kan de egentlig bety for ham, hvis han i det hele tatt tenker tanken om aldri å se dem, og i tillegg bruker det som pressmiddel overfor deg?

Skulle han gjøre alvor av det, og du står helt på egen hånd, finnes det hjelp å få. Barnevernet kan ordne avlastningshjem for dere.

[Sun Mei]

Du skal ikke gi deg. Søk hjelp slik at du klarer å ha begge to. Far kan da ikke komme med et slikt ultimatum - rene trusselen

[Carrot]

Hmmm... Og hva får han til å tro at han kan stille deg til veggs slik da??

Jeg hadde nok bedt om å få det ultimatumet skriftlig jeg.... for så å be han reise lukt inn i det varmeste etterpå..

Makan.

som jeg har sagt gjentatte ganger her inne - har man fått barn slutter man å være det viktigste i eget liv, man må faktisk bare innse det... Barnas vel kommer før alt annet!!

Det finnes mange som aldri skulle blitt foreldre - og denne karen er kanskje en av dem for alt jeg vet.. Men selv om ungene har astma bør ikke det være noen som helst grunn for deg å en gang vurdere et slikt ultimatum...

Jeg har selv astma, mine barn har astma - så jeg vet hva det vil si med nattevåk, medisinering, bekymring, legevakt, sykehus osv - men det ville aldri falt meg inn å gi dem fra meg

selv ikke når jeg midt på natten står med unger som ikke får puste, har kastet opp masse slim og selv sliter.. De er det kjæreste jeg har!!

Og hvis barnas far i det hele tatt kan stille et slikt ultimatum uten at det er ment for å "straffe" deg og sagt i forbannelse (eller at han faktisk tror du da vil frita han ansvaret) ja da må jeg si jeg stiller meg spørrende til hans emosjonelle utvikling....

Ikke gi deg du - si han har et ansvar, det får han pent følge opp - uten noe om og men..

Mannen må da se til å bli voksen, siden han har klart være med på "moroa" med å lage gullungene får han jaggu meg oppføre seg deretter er nå min mening...

[Gjest Gjest_marstad_*]

tusen takk for all støtte og oppmuntrende ord.

hjelper i vonde og vanskelige tider.

[Annie]

Hmmm... Og hva får han til å tro at han kan stille deg til veggs slik da?? 

Jeg hadde nok bedt om å få det ultimatumet skriftlig jeg....    for så å be han reise lukt inn i det varmeste etterpå..

Makan.

som jeg har sagt gjentatte ganger her inne - har man fått barn slutter man å være det viktigste i eget liv, man må faktisk bare innse det... Barnas vel kommer før alt annet!!

Det finnes mange som aldri skulle blitt foreldre - og denne karen er kanskje en av dem for alt jeg vet.. Men selv om ungene har astma bør ikke det være noen som helst grunn for deg å en gang vurdere et slikt ultimatum...

Jeg har selv astma, mine barn har astma - så jeg vet hva det vil si med nattevåk, medisinering, bekymring, legevakt, sykehus osv - men det ville aldri falt meg inn å gi dem fra meg

selv ikke når jeg midt på natten står med unger som ikke får puste, har kastet opp masse slim og selv sliter.. De er det kjæreste jeg har!!

Og hvis barnas far i det hele tatt kan stille et slikt ultimatum uten at det er ment for å "straffe" deg og sagt i forbannelse (eller at han faktisk tror du da vil frita han ansvaret) ja da må jeg si jeg stiller meg spørrende til hans emosjonelle utvikling....

Ikke gi deg du - si han har et ansvar, det får han pent følge opp - uten noe om og men..

Mannen må da se til å bli voksen, siden han har klart være med på "moroa" med å lage gullungene får han jaggu meg oppføre seg deretter er nå min mening...

←

Ikke gi deg!