Jeg har ikke lyst til å amme nr 2

[AnonymBruker]

Ammet nr 1 til hn var nesten 1 år. Og jeg HATET det. Jeg presset meg enormt for å gjøre det som var "best".

Og jeg har grått mange ganger nå på tanken av å amme nr 2. For jeg føler at jeg må gjøre det som er best.

Det gikk ikke an å pumpe. (Fikk ut 30-50 ml til sammen om jeg hadde brystspreng om morgenen. Var snakk om dråper senere på dagen. ) Når jeg ammet tok det også veldig lang tid, sikkert pga stress ser jeg i ettertid. 

Jeg klarte ikke knytte meg til barnet før hn var passert 2 år. Var nok ikke bare ammingen som var grunnen. Slet en del med smerter utenom.

Jeg vil ikke være egoistisk fordi jeg ikke føler for å amme. 

Og det er jo det det går på. Jeg vil ikke amme fordi jeg ikke har lyst. Det er liksom ikke noe i veien for meg, bare følelser 

Men jeg har virkelig ikke lyst.

Men hvordan kan jeg amme den ene og ikke den andre? 

 

 

 

Anonymkode: 08272...7d5

[AnonymBruker]

Noen vil si at du skal ofre din mentale helse for å amme, å at du vil være verdens mest ego menneske og at du like gjerne kan la være å få barn. men vet du, jeg sitter med samme tanke som deg. Skal vi har flere så blir det uaktuelt å amme, å jeg gir faktisk blanke i hva andre måtte mene om det. En fremmed skal si at jeg er et fælt menneske? Cry me a river 

Anonymkode: 4be75...390

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med ammingen.. sa på Helsestasjonen at jeg ikke ville amme, men ble møtt av ett skikkelig ammepress som de har fulgt opp siden 🫤 Så nå sitter jeg her og pumper til min 10 uker gamle baby. Men er mer stress enn kos, tar ekstremt mye tid og han liker mme. Følte også på at jeg ville gjøre det som er best. 

Har ikke fått til ammingen, noe som er skikkelig sårt. For mye trykk i melka så baby har nesten drukna. Og nå som trykket har gått ned er ikke baby interesset i pupp. 

Jeg har bestemt meg for å pumpe mindre og mindre, slik at jeg i Juli kanskje ikke opplever melkespreng lenger og kan gå helt over til mme. 

Anonymkode: ffc2d...60a

[Ariande]

Jeg får ikke til å amme nr 2. Jeg syntes det er sykt tungvint med mme.. skulle ønske hun ikke trengte det.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig for amming, men det er lett for meg å si som har hatt bare gode erfaringer med det etter to barn. Synes du skal gjøre det som er best for deg, om du dropper å amme og psyken din blir bedre så vil jo det være bra for hele familien din  ikke bry deg om hva andre mener❤️

Anonymkode: 72c16...8b4

[AnonymBruker]

Ariande skrev (Akkurat nå):

Jeg får ikke til å amme nr 2. Jeg syntes det er sykt tungvint med mme.. skulle ønske hun ikke trengte det.

Hva er det du syns er tungvint? Her føler jeg liksom at det bare går av seg selv. Det løsnet liksom når vi bare fikk en rutine på det, ikke noe verre enn å ordne mat og vaske etter henne nå som hun har startet med fast føde (DET er mye gris det). 

Anonymkode: 4be75...390

[AnonymBruker]

Du trenger ikke amme. Så enkelt og greit! Om det går på din mentale helse og din velvære, velger du det som er best for dere. For til syvende og sist er det som er bra for baby, og ditt eksisterende barn, at du orker å være mamma. Ingen er tjent med at du kjører deg ned i grøfta fordi det er så mange som mener det ene eller det andre. Du trenger ikke engang å prøve så stort ubehag. Ikke tenk på andre. Tenk på deg selv og din familie! 

Anonymkode: 0ad02...16e

[Ariande]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er det du syns er tungvint? Her føler jeg liksom at det bare går av seg selv. Det løsnet liksom når vi bare fikk en rutine på det, ikke noe verre enn å ordne mat og vaske etter henne nå som hun har startet med fast føde (DET er mye gris det). 

Anonymkode: 4be75...390

Syntes bare det er mye lettere å bare gi rett fra puppen. Slippe å passe på grader, desinfisere, blande pulver. Passe på at det blir oppspist eller kastet innen en time. Kaste mme og kjøpe det. Det er sykt dyrt! 
 

og ja, skal jeg ut med henne, varme opp mme ha mme klart, mot å bare ta med seg puppen og gå.

Endret 13. juni 2023 av Ariande

[AnonymBruker]

Det er kun ditt valg, du bestemmer om du vil amme eller ikke. Du vil unektelig få mange spørsmål i starten om hvorfor du ikke ammer, og mange vil nok fortelle deg om sine ammeerfaringer og hvordan de «ofret seg selv» for å gi barnet sitt morsmelk.

Du tar ansvar for deg selv og din mentale helse ved å velge selv… Og er det en ting som er sikkert;  barn vokser opp på mme og blir normale, produktive voksne mennesker  

Anonymkode: 1bde9...d1f

[AnonymBruker]

Kanskje du skal vente med å bestemme deg til nr 2 er født? Det kan jo hende det går bedre denne gangen?
Jeg syntes amming var helt fantastisk, så hvis du hadde klart det denne gangen, kunne du kanskje også fått positive følelser knyttet til dette.

Og når du har en innstilling om at du PRØVER uten å stresse denne gange, men går det ikke, så går det ikke, da bare slutter du, blir det kanskje mindre press på deg om å "lykkes".

Anonymkode: 45507...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du skal vente med å bestemme deg til nr 2 er født? Det kan jo hende det går bedre denne gangen?
Jeg syntes amming var helt fantastisk, så hvis du hadde klart det denne gangen, kunne du kanskje også fått positive følelser knyttet til dette.

Og når du har en innstilling om at du PRØVER uten å stresse denne gange, men går det ikke, så går det ikke, da bare slutter du, blir det kanskje mindre press på deg om å "lykkes".

Anonymkode: 45507...41a

For noen er det viktig å få det avgjort og tatt av veien, for å kunne glede seg over barnet som kommer og barseltiden. Og ikke måtte føle på presset at «prøv da», «du har ikke prøvd nok» eller «du må prøve litt til». Det kan hjelpe på å lete sinnet, kanskje man prøver likevel når barnet er her, men med et utgangspunkt i at man ikke kommer til amme. 

Anonymkode: 0ad02...16e

[AnonymBruker]

Ariande skrev (7 minutter siden):

Syntes bare det er mye lettere å bare gi rett fra puppen. Slippe å passe på grader, desinfisere, blande pulver. Passe på at det blir oppspist eller kastet innen en time. Kaste mme og kjøpe det. Det er sykt dyrt! 
 

og ja, skal jeg ut med henne, varme opp mme ha mme klart, mot å bare ta med seg puppen og gå.

Joda, er nok enklere med pupp. Jeg ser den. Ang å dra ut, om du bruker vanlig hipp eller nan så er det jo ferdigkartonger å få kjøpt, de trenger et par min i vannbad så er flaska klar 😛 aldri orket styr med pulver osv ute. 

Anonymkode: 4be75...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ammet nr 1 til hn var nesten 1 år. Og jeg HATET det. Jeg presset meg enormt for å gjøre det som var "best".

Og jeg har grått mange ganger nå på tanken av å amme nr 2. For jeg føler at jeg må gjøre det som er best.

Det gikk ikke an å pumpe. (Fikk ut 30-50 ml til sammen om jeg hadde brystspreng om morgenen. Var snakk om dråper senere på dagen. ) Når jeg ammet tok det også veldig lang tid, sikkert pga stress ser jeg i ettertid. 

Jeg klarte ikke knytte meg til barnet før hn var passert 2 år. Var nok ikke bare ammingen som var grunnen. Slet en del med smerter utenom.

Jeg vil ikke være egoistisk fordi jeg ikke føler for å amme. 

Og det er jo det det går på. Jeg vil ikke amme fordi jeg ikke har lyst. Det er liksom ikke noe i veien for meg, bare følelser 

Men jeg har virkelig ikke lyst.

Men hvordan kan jeg amme den ene og ikke den andre? 

 

 

 

Anonymkode: 08272...7d5

Du kviet  deg første gangen og det er helt lov det ! Du velger selv hva du føler  er best men for det er din kropp. Jeg var kjempe stressa som deg da jeg fikk min første og tenk at jeg måtte gjennom.et katastrofe KS jeg kunne ikke reise meg jeg var helt ødelagt. 

 

Jeg pumpet på sykehus jeg fikk betennelse og infeksjon på venstre pupp og det var et rene helvetet og amme babyen. Men jeg ga aldri opp jeg slukte i meg alt jeg kunne finne fordi jeg endret mentaliteten min og fikk morst instinkt.om.at jeg heller ville gi babyen min det mest. NATurlige i verden og jeg visste at jeg kom til og wn dag syntes det var herlig og amme. 

Jeg pumpet så mye at jeg i motsetning til deg fikk ekstremt.mye melk ! Jeg heiv i meg dadler myyye vann kjøtt fisk brødmat alt jeg fant hjemme. Det er dritt og amme.til tider det skjønner jeg. Det er ikke alltid gøy men jeg orket Ikke og tenke tanken på.og måtte sterilisere hundre flasker om.dagen varme.melka og gi han ikke minst melkepulver som er 20 tusen ganger mer kunstig enn min morsmelk som er millioner ganger bedre for den lille kroppen hans. 

Jeg angrer ikke på det. For det koster deg mye penger og kjøpe melk flasker og tid uansett hvor du er og gi dem på.flaske. det hadde jeg aldri orket med mindre jeg måtte.

 

 Men u bestemmer selv . Din kropp som sagt. 

Anonymkode: 1671f...48c

[AnonymBruker]

Jeg er også gravid med nr2 nå og føler det helt likt som deg. Min første ammet for å sove i over 1 år, og jeg ammet han til han var 2 år. Syns det var veldig tungt å holde på så lenge men det var vanskelig å avslutte. Har ikke noen tanker om hva jeg skal gjøre, bare at du er ikke den eneste som føler det sånn 

Anonymkode: dc441...b36

[Trolltunge]

Jeg slet enormt med amming angående førstemann. Hadde ikke nok melk, og det var bare frustrasjon ved det. Var ung også, og uansett hvilken hjelp og støtte jeg søkte fikk jeg bare høre at jeg måtte ta tiden til hjelp og legge barnet ofte til brystet. Morsmelkerstatning var tydeligvis så fy fy at det var verre enn å banne i kirka å nevne det. Barnet hang mer eller mindre i brystet mitt konstant, og det var bare fortvilelse. 

Heldigvis ble jeg syk da barnet var 6 måneder, og måtte på grunn av medisiner slutte med å amme. Det var en lettelse jeg knapt har opplevd ellers i livet. Barnet hadde også hatt "kolikk" i de 6 måneder jeg ammet, som da umiddelbart gikk over. Jeg tror mer at barnet har vært konstant sulten de 6 måneder jeg fortvilet ammet, og det gikk dårlig, men alt jeg ble møtt med uansett hvilken hjelp jeg søkte var at å fullamme MÅTTE jeg. 

Da jeg skulle ha barn igjen var jeg eldre, og med minner om hvordan amming ødela de 6 første månedene som mor første gang, og egentlig temmelig forbanna på helsesøster og ammehjelp som hadde møtt meg som ung mor med at man MÅTTE amme, koste hva det koste ville, slo jeg bestemt fast at amme skulle jeg ikke gjøre, om det føltes like ugreit. Heldigvis flommet melken da, og jeg fikk en helt annen opplevelse ved å amme da. 

Jeg var dessverre så ung at jeg våget å gjøre annet enn det jeg ble fortalt da jeg ble mor første gang. Trodde på autoriteter innen feltet, og våget ikke å stå opp mot dem, selv om alt føltes fryktelig feil. Som mor er det nok viktig å ta hensyn til seg selv og barnet over å lytte til besserwissere som har et ideal de ikke klarer å se forbi. Det er selvfølgelig best å amme, men om det ikke fungerer er det ikke nødvendigvis det beste i situasjonen likevel. 

Gjør det som er best for deg. Det er ofte det beste for barnet også. ❤️

(Men vær gjerne åpen for at det kan fungere mye bedre nå.)

Endret 13. juni 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ammet nr 1 til hn var nesten 1 år. Og jeg HATET det. Jeg presset meg enormt for å gjøre det som var "best".

Og jeg har grått mange ganger nå på tanken av å amme nr 2. For jeg føler at jeg må gjøre det som er best.

Det gikk ikke an å pumpe. (Fikk ut 30-50 ml til sammen om jeg hadde brystspreng om morgenen. Var snakk om dråper senere på dagen. ) Når jeg ammet tok det også veldig lang tid, sikkert pga stress ser jeg i ettertid. 

Jeg klarte ikke knytte meg til barnet før hn var passert 2 år. Var nok ikke bare ammingen som var grunnen. Slet en del med smerter utenom.

Jeg vil ikke være egoistisk fordi jeg ikke føler for å amme. 

Og det er jo det det går på. Jeg vil ikke amme fordi jeg ikke har lyst. Det er liksom ikke noe i veien for meg, bare følelser 

Men jeg har virkelig ikke lyst.

Men hvordan kan jeg amme den ene og ikke den andre? 

 

 

 

Anonymkode: 08272...7d5

Jeg fikk til å pumpe med nummer 2, selv om det ikke gikk med nummer 1. Håper det går for deg. 
 

Mamming går uansett foran amming. 

Anonymkode: 726ed...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ammet nr 1 til hn var nesten 1 år. Og jeg HATET det. Jeg presset meg enormt for å gjøre det som var "best".

Og jeg har grått mange ganger nå på tanken av å amme nr 2. For jeg føler at jeg må gjøre det som er best.

Det gikk ikke an å pumpe. (Fikk ut 30-50 ml til sammen om jeg hadde brystspreng om morgenen. Var snakk om dråper senere på dagen. ) Når jeg ammet tok det også veldig lang tid, sikkert pga stress ser jeg i ettertid. 

Jeg klarte ikke knytte meg til barnet før hn var passert 2 år. Var nok ikke bare ammingen som var grunnen. Slet en del med smerter utenom.

Jeg vil ikke være egoistisk fordi jeg ikke føler for å amme. 

Og det er jo det det går på. Jeg vil ikke amme fordi jeg ikke har lyst. Det er liksom ikke noe i veien for meg, bare følelser 

Men jeg har virkelig ikke lyst.

Men hvordan kan jeg amme den ene og ikke den andre? 

 

 

 

Anonymkode: 08272...7d5

Ikke ha dårlig samvittighet. Husk at amming går foran amming. Du har utrolig mye godt å tilby babyen din uansett om du ikke ammer ❤️

Anonymkode: 8502e...3cb

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er frivillig å amme. 

I Norge har man tilgang på reint vann og morsmelkerstatning. Ingen MÅ amme. 

[Tanuki]

jeg slet veldig med amming med min første, fikk det ikke til, ble bare stress og pumping varte ikke lenge. Jeg gav mme og syntes det var sykt styrete, men det ble slik. Med andre som ventes i høst skal jeg forsøke å amme, føler jeg er bedre rustet til det enn forrige gang, men går det ikke så går det ikke. Hver og en må gjøre det en er komfortabel med. Amming er best, men ikke for en hver pris.

[AnonymBruker]

Hva med delamming da? Jeg delammer fordi jeg ikke har nok melk selv denne gangen. Men synes i grunnen det fungerer supert. Ammer først, og gir flaske med mme etterpå. Det beste fra begge verdener i grunnen. Baby får litt morsmelk som er bra for han. Og flaskemating gjør at ikke hele dagen går til amming, og pappa kan også delta i matinga.  Føler meg mye friere nå enn jeg gjorde med storebror som ble fullammet.

Synes du skal gjøre det som er best for deg jeg.

Anonymkode: da79e...736