Liker hn meg egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg er en person som har datet mye. Vært i to forhold; et på tre år og et på halvannet år. 

 

Forholdet på tre år var med en person jeg elsket og ønsket å leve resten av livet med. Der skjedde et vondt svik, som nok preger meg enda, og gjør at jeg ikke helt stoler på eget hode. Det gjør meg veldig utrygg i nye relasjoner, at jeg ikke er bra/pen nok.

 

Har datet mange i ettertid, men har ikke følt noen klaff. Med flere av de jeg liker får jeg en dårlig magefølelse raskt/jeg blir redd/merker de kan være utro og avslutter.

 

 

Vennene mine beskriver meg som kresen og at jeg bare må slå meg til ro. Jeg prøvde det i forholdet på 1,5 år. Han var perfekt på alle måter, men jeg fant han ikke attraktiv på noen som helst måte. Til slutt klarte jeg ikke nærhet, noe som ble vanskelig, da han trengte mye av det. Synes han fortjente bedre enn meg.. Men, han ga meg for første gang ro og trygghet, jeg følte og visste at han aldri kunne gått bak ryggen min og at han kun snakket fint om meg når jeg ikke var tilstede.. og det er jeg så takknemlig for å ha opplevd og følt.

 

I ettertid har jeg datet mye igjen. Møtte en kar som var veldig interessert, men jeg kjedet meg litt i nærværet hans etter daten på 4 timer. Litt rar type, men, jeg følte han var snill og lojal, var villig til å flytte på seg for meg - tilogmed inn i generasjonsbolig med foreldre- og veldig rask på å ta opp dype følelser. Det gjorde det lett å være åpen om egne tanker følelser.  Vi møttes 3 ganger før jeg møtte neste kar.

 

Neste kar. Jeg falt egentlig helt for han med engang. Litt motsatt fyr enn hva jeg vanligvis faller for.. lavere enn meg, yngre (jeg går gjerne 3-7 år opp), ingen tidligere forhold. Problemet her;  jeg går så mye rundt med en klump i magen. Jeg føler ikke at han liker meg. Han sier alt det riktige, men er som om det er tatt ut av et manus; han klarer ikke dele egne, dype følelser og tanker. Eller vil han ikke? Han sier han ikke tenker så mye. Han vet ikke hvor han har tenkt å bosette seg, sier at han ikke kan si om vi skal gifte oss i framtiden, ønsker at jeg skal leve mitt liv som jeg selv også vil.  Jeg er 30, han 28.  Vi bor 5 min unna hverandre, sees 2 ganger i uken, men snakker på melding hver dag. Jeg skal flytte 8 timer unna i nær framtid, og svaret er «vi tar det som det kommer». Når han er bortreist i 2 uker prøver han ikke å møtes noe mer før/etter.  Vi har nå datet i litt over 4 måneder. Innerst inne føler jeg at om han oppriktig hadde likt meg ville han ha møttes mer, kanskje tenke på å introdusere meg for venner?, og burde han ikke hatt en følelse om jeg er en han kunne gifte seg med? Ville han ikke planlagt framtid? Jeg orker ikke å mase om det med gifting da jeg føler at det er alt for raskt å snakke om sånt. Men, jeg fikk denne følelsen for han med engang. Jeg følte at han her kan jeg se for meg å gifte meg med. Og den følelsen har jeg kun hatt én gang før. Jeg er så rådvill og har tatt det opp med han, sier at jeg trenger å høre mer om hans følelser, tanker— spør om det er noe i det her og om det er bortkastet tid for meg, og svarer er «det vet man jo ikke, det må man jo se an. Vi har jo ikke kjent hverandre så lenge enda. Jeg føler jeg prøver, vi må se det an. Men, det er ingen andre jeg vil være med, liksom». Men, det er bare en så vond følelse/klump jeg går med. Hvor kommer den fra..

Anonymkode: a7f88...b15

[AnonymBruker]

Dere har datet i 4 mnd og du vil at han skal si om dere skal gifte dere? 

Anonymkode: 41b97...628

[AnonymBruker]

Stol på magefølelsen. Du sier at du ikke føler at han liker deg godt nok, at han snakker som fra et manus og at han ikke prøver å møte deg oftere før dere skal bort, samt at han ikke virker å engasjere seg i at du skal flytte og hva som skjer med dere da. Jeg får inntrykk av at du er hans pauseunderholdning enn så lenge til noe bedre dukker opp 

Anonymkode: 46516...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere har datet i 4 mnd og du vil at han skal si om dere skal gifte dere? 

Anonymkode: 41b97...628

Nei, men man har vel helt ærlig en følelse om det, har man ikke? 
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stol på magefølelsen. Du sier at du ikke føler at han liker deg godt nok, at han snakker som fra et manus og at han ikke prøver å møte deg oftere før dere skal bort, samt at han ikke virker å engasjere seg i at du skal flytte og hva som skjer med dere da. Jeg får inntrykk av at du er hans pauseunderholdning enn så lenge til noe bedre dukker opp 

Anonymkode: 46516...99f

Ja, føler faktisk litt at det er en annen han egentlig vil være sammen med, og at jeg er pauseunderholdning til hun vil.. 

Anonymkode: a7f88...b15

[AnonymBruker]

Hvis du snart skal flytte 8 timer unna, burde du ikke vente til etter flyttingen før du leter etter den rette?

Anonymkode: f1b64...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvis du snart skal flytte 8 timer unna, burde du ikke vente til etter flyttingen før du leter etter den rette?

Anonymkode: f1b64...973

Åpenbart mer praktisk, men hadde jo håpet om man finner den rette at det løser seg uansett.

Anonymkode: a7f88...b15