Såret over ultimatum

[AnonymBruker]

Min partner ga meg et ultimatum helt ut av det blå. Jeg ønsker ikke gå alt for mye i detalj i frykt for at noen i livet mitt gjenkjenner situasjonen og skjønner at jeg har skrevet dette innlegget. Men jeg fikk altså et ultimatum fra partneren min plutselig, med beskjed om at du har to valg: enten gjør vi dette --- som jeg vil eller så er forholdet vårt over. Hva sier du, ja eller nei?

Jeg syns det er så vondt. I øyeblikket fikk jeg helt sjokk, og turte ikke diskutere eller si noe annet en ja. Skjønner hvis noen av dere her syns jeg er svak for det, men jeg ble så redd for å miste alt der og da. Det som det handler om er noe ganske stort som påvirker livene våre i stor grad. Jeg føler meg såret og litt sviket for at jeg ikke fikk være "med" i avgjørelsen. Han har bare bestemt seg alene for noe og er villig til å bare gi opp meg om jeg ikke vil det samme. Det hadde nok opplevdes veldig annerledes om han hadde satt seg ned sammen meg med og forklart hvorfor han ønsker dette og hvor viktig det er for han. Men isteden valgte han å prøve å poengtere til meg hvor viktig det er med å true med å dumpe meg om jeg ikke sier ja og blir med på det.

Jeg gråt nesten hele dagen etterpå. 

Anonymkode: e4f93...0c2

[AnonymBruker]

Det er en form for manipulasjon å presse seg på den måten når avgjørelsen er noe stort som påvirker deres liv i stor grad, f eks flytte til motsatt landsdel, få barn/ikke barn etc. 

Men om det handler om f eks å slutte å flørte med motsatt kjønn så er det mer en advarsel og ikke manipulasjon. 

Du behøver ikke å si hva det gjelder her siden du vil holde det ugjenkjennelig men du bør tenke på om det er et sunt grunnlag for å fortsette videre om tilfellet er at han bare trumfer frem med det han vil og bruker emosjonell manipulasjon for å få deg med, og ikke respekterer deg nok til å engang megle og snakke sammen om det. 

Anonymkode: 0a5aa...678

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt umulig å mene noe om dette uten å vite hva det er. De fleste av oss har noen punkter som ikke er forhandlingsbare, og å late som om de faktisk er det, er helt unødvendig. Jeg, for eksempel, vil ikke flytte sammen med en kjæreste, og det fikk kjæresten tidlig beskjed om. Hvis samboerskap var det han ønsket seg i livet var ikke jeg riktig person. For eksempel. Jeg mener det var redelig. 

La oss si det er noe annet - som at han MÅ bo i Bergen, og enten er du med på det eller ikke. Da tenker jeg vel at det er like greit at det tar slutt om ikke du ønsker å bo der. 

Jeg er i grunnen fan av at man sier det som det er. Det med å dumpe burde han ha ventet med til neste runde. Ideelt sett hadde det foregått slik at han sa "Du, for meg er det helt utrolig viktig å bo i Bergen. Jeg ser ikke for meg noe annet." Og så ta praten hvis det var fullstendig uaktuelt for deg.

Anonymkode: 34541...b48

[AnonymBruker]

Jeg synes i utgangspunktet ikke at du er kontrollerende, nei - men iom at du sier du virker kontrollerende/masete/hakkete så er det vel ditt eget tonefall og hvordan du formulerer deg du kan eventuelt jobbe med.

Men å reagere på at han ikke kommer hjem før morgenkvisten når han har sagt han skal komme hjem kvelden før er ikke kontrollerende oppførsel av deg. At du gjetne vil vite mye om hvor han er og hvem han er ved, kan være fordi magefølelsen din er dårlig - og kanskje du bør lytte til den.

Og hvem er denne dama som kjører rundt på samboeren din når han er ute? Det har du absolutt rett til å vite, spør du meg. 😅

Og at han føler seg fanget hjemme pga barna er noe dere må sette dere ned å ta en real prat om, dere har valgt å bli en familie og begge parter må innrette seg deretter, aldri i verden om verken jeg eller min samboer hadde flydd rundt på byen titt og ofte og overlatt alt ansvar for barna til den andre. 

 

Anonymkode: e923b...7a8

[AnonymBruker]

Oi meg over her, svsrte på feil tråd - beklager ❤️

Anonymkode: e923b...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er en form for manipulasjon å presse seg på den måten når avgjørelsen er noe stort som påvirker deres liv i stor grad, f eks flytte til motsatt landsdel, få barn/ikke barn etc. 

Men om det handler om f eks å slutte å flørte med motsatt kjønn så er det mer en advarsel og ikke manipulasjon. 

Du behøver ikke å si hva det gjelder her siden du vil holde det ugjenkjennelig men du bør tenke på om det er et sunt grunnlag for å fortsette videre om tilfellet er at han bare trumfer frem med det han vil og bruker emosjonell manipulasjon for å få deg med, og ikke respekterer deg nok til å engang megle og snakke sammen om det. 

Anonymkode: 0a5aa...678

Vi hadde egentlig snakket sammen om slike viktige ting flere ganger. Og jeg trodde vi var nokså enige. Vi vil begge ha barn, og vi har snakket om hvor vi tenkte å bo og om det å kjøpe hus. Men plutselig har han gjort seg opp en mening selv om hva han vil uten å ha inkludert meg. Bare gitt meg beskjed nå nylig om at "Dette vil jeg, og sånn blir det uansett. Jeg elsker deg veldig mye og vil helst at du blir med, men om du ikke vil det er det over mellom oss."

Anonymkode: e4f93...0c2

[Carrot]

Jeg sier det ofte på KG og gjentar meg selv gjerne en gang til, i det en realsjon gjør deg usikker, utrygg, redd, bekymret og du ikke tror dine meninger, tanker og følelser har plass eller er viktige for partneren din er det på tide å ta en runde med seg selv på om dette mennesket man deler denne relasjonen med er så viktig for deg at du går på akkord med deg selv? 

Endret 12. juni 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi hadde egentlig snakket sammen om slike viktige ting flere ganger. Og jeg trodde vi var nokså enige. Vi vil begge ha barn, og vi har snakket om hvor vi tenkte å bo og om det å kjøpe hus. Men plutselig har han gjort seg opp en mening selv om hva han vil uten å ha inkludert meg. Bare gitt meg beskjed nå nylig om at "Dette vil jeg, og sånn blir det uansett. Jeg elsker deg veldig mye og vil helst at du blir med, men om du ikke vil det er det over mellom oss."

Anonymkode: e4f93...0c2

Jeg skjønner at det er tøft. Men samtidig greit å ikke kaste bort tid hvis man ikke blir enige om de viktige tingene i livet?

Anonymkode: 34541...b48

[AnonymBruker]

Det spørs hva det var. Om det har med barn å gjøre og dere er over 30, så mener jeg det er innafor med ultimatum. Jeg gjorde det selv med han jeg i dag er gift med. Da jeg var tretti år og hadde ønsket meg barn en stund mens han syntes det var skummelt, sa jeg til slutt at «Jeg er 30 år, vet ikke hvor mange fruktbare år jeg har på meg. Enten så prøver vi på barn nå, eller så går jeg fra deg og finner meg en mann som vil».

Anonymkode: 601ba...f27

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere TS? 

Gjelder det en stor livsavgjørelse eller er det i kategorien mindre ting? 

Anonymkode: 46ae8...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det spørs hva det var. Om det har med barn å gjøre og dere er over 30, så mener jeg det er innafor med ultimatum. Jeg gjorde det selv med han jeg i dag er gift med. Da jeg var tretti år og hadde ønsket meg barn en stund mens han syntes det var skummelt, sa jeg til slutt at «Jeg er 30 år, vet ikke hvor mange fruktbare år jeg har på meg. Enten så prøver vi på barn nå, eller så går jeg fra deg og finner meg en mann som vil».

Anonymkode: 601ba...f27

Jeg kan si at det har ikke noe med barn å gjøre. Det er vi fortsatt enige om at vi begge ønsker å ha en gang. Og vi er ikke i 30-årene. Vi er begge under 25.

Anonymkode: e4f93...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gamle er dere TS? 

Gjelder det en stor livsavgjørelse eller er det i kategorien mindre ting? 

Anonymkode: 46ae8...358

Vi er begge tidlig i 20 årene, altså under 25. Ja, som jeg sa i innlegget så er det en veldig stor avgjørelse som påvirker reisevei til jobb, økonomien til oss begge og jeg er redd for at det i fremtiden vil kunne negativt påvirke eventuelle barn vi har sammen.

Anonymkode: e4f93...0c2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi er begge tidlig i 20 årene, altså under 25. Ja, som jeg sa i innlegget så er det en veldig stor avgjørelse som påvirker reisevei til jobb, økonomien til oss begge og jeg er redd for at det i fremtiden vil kunne negativt påvirke eventuelle barn vi har sammen.

Anonymkode: e4f93...0c2

Har han begrunnet hvorfor han ønsker dette så sterkt? Hvis det gjelder et karrierevalg, så er det noe som for mange mennesker sitter så dypt at ingenting kan rokkes ved det. Og at dersom de ikke følger den drømmen, så vil de risikere å bære på bitterhet mot partner. 

Godt mulig at din partner derfor er realistisk og logisk, men at hans fremleggelse selvsagt kunne hatt mer omsorg og empati..

Anonymkode: 46ae8...358

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er vondt, men dette er egentlig veldig enkelt. Du må velge utifra hva som er riktig for deg. Og om dette han ønsker ikke er riktig for deg, så må du huske på at det er han som har tatt beslutningen om å gjøre det slutt. 

Anonymkode: 8d336...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er begge tidlig i 20 årene, altså under 25. Ja, som jeg sa i innlegget så er det en veldig stor avgjørelse som påvirker reisevei til jobb, økonomien til oss begge og jeg er redd for at det i fremtiden vil kunne negativt påvirke eventuelle barn vi har sammen.

Anonymkode: e4f93...0c2

Ser jeg ordla meg dårlig her, beklager. Fordi her virker det som jeg nevnte alle disse tingene i det opprinnelige innlegget mitt og det gjorde jeg jo ikke. Det jeg mente er at jeg der sa at det var en ganske viktig og stor greie. 

Men det vil absolutt påvirke disse tingene som jeg nevnte her.

Anonymkode: e4f93...0c2

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min partner ga meg et ultimatum helt ut av det blå. Jeg ønsker ikke gå alt for mye i detalj i frykt for at noen i livet mitt gjenkjenner situasjonen og skjønner at jeg har skrevet dette innlegget. Men jeg fikk altså et ultimatum fra partneren min plutselig, med beskjed om at du har to valg: enten gjør vi dette --- som jeg vil eller så er forholdet vårt over. Hva sier du, ja eller nei?

Jeg syns det er så vondt. I øyeblikket fikk jeg helt sjokk, og turte ikke diskutere eller si noe annet en ja. Skjønner hvis noen av dere her syns jeg er svak for det, men jeg ble så redd for å miste alt der og da. Det som det handler om er noe ganske stort som påvirker livene våre i stor grad. Jeg føler meg såret og litt sviket for at jeg ikke fikk være "med" i avgjørelsen. Han har bare bestemt seg alene for noe og er villig til å bare gi opp meg om jeg ikke vil det samme. Det hadde nok opplevdes veldig annerledes om han hadde satt seg ned sammen meg med og forklart hvorfor han ønsker dette og hvor viktig det er for han. Men isteden valgte han å prøve å poengtere til meg hvor viktig det er med å true med å dumpe meg om jeg ikke sier ja og blir med på det.

Jeg gråt nesten hele dagen etterpå. 

Anonymkode: e4f93...0c2

Det er ganske vanskelig å svare deg ordentlig før man faktisk vet hva dette er. Kan hende han sa dere skulle skifte maling på rommet, men for deg er dette helt utenkelig og påtrengde. 

Anonymkode: f61b1...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor gamle er dere TS? 

Gjelder det en stor livsavgjørelse eller er det i kategorien mindre ting? 

Anonymkode: 46ae8...358

KG' mest kjente spørsmål dukker nok en gang opp.

Anonymkode: 2bf06...a9e

[AnonymBruker]

håper han ikke mente, men hvis han gjorde det er det ikke mye og samle på da bør man komme seg vekk så fort som mulig

 

Anonymkode: dd069...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ganske vanskelig å svare deg ordentlig før man faktisk vet hva dette er. Kan hende han sa dere skulle skifte maling på rommet, men for deg er dette helt utenkelig og påtrengde. 

Anonymkode: f61b1...248

Som jeg sa påvirker dette livene våre i stor grad. Jeg svarte også noen andre her og forklarte at det vil påvirke jobb, reiseveier til jobber, økonomien vår og evt. påvirke fremtidige barn negativt. Dette er ikke snakk om en filleting som maling eller noe slikt.

Anonymkode: e4f93...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min partner ga meg et ultimatum helt ut av det blå. Jeg ønsker ikke gå alt for mye i detalj i frykt for at noen i livet mitt gjenkjenner situasjonen og skjønner at jeg har skrevet dette innlegget. Men jeg fikk altså et ultimatum fra partneren min plutselig, med beskjed om at du har to valg: enten gjør vi dette --- som jeg vil eller så er forholdet vårt over. Hva sier du, ja eller nei?

Jeg syns det er så vondt. I øyeblikket fikk jeg helt sjokk, og turte ikke diskutere eller si noe annet en ja. Skjønner hvis noen av dere her syns jeg er svak for det, men jeg ble så redd for å miste alt der og da. Det som det handler om er noe ganske stort som påvirker livene våre i stor grad. Jeg føler meg såret og litt sviket for at jeg ikke fikk være "med" i avgjørelsen. Han har bare bestemt seg alene for noe og er villig til å bare gi opp meg om jeg ikke vil det samme. Det hadde nok opplevdes veldig annerledes om han hadde satt seg ned sammen meg med og forklart hvorfor han ønsker dette og hvor viktig det er for han. Men isteden valgte han å prøve å poengtere til meg hvor viktig det er med å true med å dumpe meg om jeg ikke sier ja og blir med på det.

Jeg gråt nesten hele dagen etterpå. 

Anonymkode: e4f93...0c2

Du har nok med en narrcist å gjøre! 

Anonymkode: 240c9...3b7