Bør vi slutte med dyr kreftbehandling?

[Majer]

Vi bruker masse penger på kreftbehandling og mer blir det i takt med en stadig eldre befolkning. Det hadde vært interessant å se hvor mye ulike kreftbehandlinger koster samfunnet- og særlig de som gjerne rammer de aller eldste.

La oss si en kreftbehandling koster et par millioner mens en som ønsker hjelp i av psykiatrien kanskje bare hadde trengt et par timer til en samlet verdi av 20-30 000 kroner. Men så får ikke vedkommende den hjelpen og da sklir det ut med varig uførhet++ Hvordan kan man rettferdiggjøre at den første får hjelp til millioner mens den andre ikke får hjelp når hen trenger det? 

Et annet spørsmål er hvor mange krefttilfeller vi kunne forhindret om vi bare kuttet ut kjøttdeig i butikkene, fikk rusmidler som alkohol og tobakk bort fra butikkene og gatene mm. Det er langt billigere enn å bruke ekstremt mye skattepenger på behandling etter at kreften først har oppstått. 

[Motelvibes]

Vel. Leger skrev under på at de plikter å redde liv da de utdannet seg til leger, så det bør de selvfølgelig følge.

Vi bør ikke slutte med dyr kreftbehandling.

Samtidig, er ikke Norge best på dette, og tilbyr ikke «alle muligheter» som F eks må mange reise til Tyskland, usa osv, for å få riktig/best behandling ved kreft.

Så å kutte ytterligere bør virkelig ikke utføres. 

[cppdude]

Da mister folk tillitt til den offentlige helsetjenesten, og drar til det private - gjerne via private helseforsikringer. De private vil utkonkurrere offentlige sykehus, og man får en ytterligere mangel på helsepersonell - som igjen gjør at offentlige helsetjenester blir dårligere, både på deteksjon og behandling. Det er en selvoppfyllende profeti, og ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. 

Ingen - absolutt ingen parti er villige til å kjempe for det som i praksis blir "dødspaneler", altså et utvalg med doktorer og saksbehandlere som skal bestemme mellom liv og død. 

Så - nei, vi bør absolutt ikke slutte med dyr kreftbehandling. Det er bare én av de tingene vi må ta oss råd til. 

[Gjest Refreng]

Jeg tenker at dersom man har jobbet i et samfunn i 50 år og blir syk som 70-åring så er det ikke for mye forlangt å få en kreftbehandling til en million.

Istedetfor at det går på bekostning av behandling for unge, så kan man jo ta av noen av de gærne prosjektene staten begir seg innpå iblant, eller ta av kunst- og kulturlivet. Det finnes de som får støtte fra staten for å holde konsert for 7 personer. Følg sløseriombudsmannen så ser du at det er flere områder vi kan spare inn på som ikke er behandlingstilbud til de yngre.

Vi brukte også 50 millioner på et prosjekt for å tilrettelegge for og flytte utrydningstruet gress, som endte opp med å dø alikevel. Det er mye sløsing der ute.

Endret 12. juni 2023 av Refreng

[iliah]

Dette er noe folk typisk sier dersom de aldri har opplevd kreft, enten selv eller på nært hold. Litt samme type som mener at alvorlig syke bør bo på gata, og at vi bør ha aktiv dødshjelp for å spare penger. Kyniske narsissister...

[Lovis Fenja]

Selvsagt ikke! Men vi burde lære å leve sunnere, spise bedre, røre mer på oss og stresse mindre. Mye helse i det!

[Druid]

Majer skrev (10 timer siden):

Vi bruker masse penger på kreftbehandling og mer blir det i takt med en stadig eldre befolkning. Det hadde vært interessant å se hvor mye ulike kreftbehandlinger koster samfunnet- og særlig de som gjerne rammer de aller eldste.

Det hadde også vært interessant å se hva vi hadde fått til med en mer forskningsbasert screening som avdekket bedre diagnoseverktøy. Jeg er i gruppen som nå er med i tarmkreft screening, og de har faktisk startet en screening uten noen som helst referanse helsedata. Det er imponerende inkompetent fra et statlig forsøk. 

 

Majer skrev (10 timer siden):

La oss si en kreftbehandling koster et par millioner mens en som ønsker hjelp i av psykiatrien kanskje bare hadde trengt et par timer til en samlet verdi av 20-30 000 kroner. Men så får ikke vedkommende den hjelpen og da sklir det ut med varig uførhet++ Hvordan kan man rettferdiggjøre at den første får hjelp til millioner mens den andre ikke får hjelp når hen trenger det? 

Fordi vi stort sett vet hvordan å behandle kreft. Dette er et kjent pasientforløp med gode, målbare resultat. 

Vi er i barndommen i forhold til psykatri, og vet ekstremt lite og har enda mindre gjentagende pasientforløp.

(Og psykiatribehandling trenger nok helt andre summer. 20-30 k er knapt å identifisere personligheten )

 

Majer skrev (10 timer siden):

Et annet spørsmål er hvor mange krefttilfeller vi kunne forhindret om vi bare kuttet ut kjøttdeig i butikkene, fikk rusmidler som alkohol og tobakk bort fra butikkene og gatene mm. Det er langt billigere enn å bruke ekstremt mye skattepenger på behandling etter at kreften først har oppstått. 

 Gitt erfaringene fra tobakk, der vi knapt ser noen utvikling på lungekreft siden, er det ekstremt vanskelig å argumentere for å utvide denne typen overgrep mot menneskers individuelle frihet. Røyk var enklere fordi det faktisk hadde direkte virkning på mennesker rundt, altså de som ikke valgte risikoen selv. Det blir vanskelig å bruke som argument på kjøttdeig og alkohol. 

 

[Madame Butterfly]

Jeg tenker jo at medisinsk behandling til innbyggerne er noe vi har råd til, samme hvilken diagnose.

[Fru Solsikke]

Om du vil at folk skal spise sunnere, så legg mer av ansvaret over på butikkene. Tror du det er tilfeldig at alt godteriet er ved kassene?

Hadde godteriet blitt plassert bakerst i butikken så hadde butikkene tapt masse på manglende impulskjøp. 
 

Man kan gjøre enkle grep slik som dette, uten å drive på med overformynderi. 

Advarsel på enkelte matvarer om at stort konsum er kreftfremkallende (MED link til forskning) er et annet tiltak.

Du får mange flere med deg om man faktisk kan begrunne det, istedenfor å slenge ut påstand etter påstand. 
 

Slik jeg har forstått så er det ikke noe forskning på at rene kjøttprodukter er kreftfremkallende. Forskningen er gjort på bearbeidet og svidd kjøtt. All svidd mat er forresten kreftfremkallende. (kjøttdeig går vel under bearbeidet)

[Majer]

cppdude skrev (18 timer siden):

Da mister folk tillitt til den offentlige helsetjenesten, og drar til det private - gjerne via private helseforsikringer. De private vil utkonkurrere offentlige sykehus, og man får en ytterligere mangel på helsepersonell - som igjen gjør at offentlige helsetjenester blir dårligere, både på deteksjon og behandling. Det er en selvoppfyllende profeti, og ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. 

Ingen - absolutt ingen parti er villige til å kjempe for det som i praksis blir "dødspaneler", altså et utvalg med doktorer og saksbehandlere som skal bestemme mellom liv og død. 

Så - nei, vi bør absolutt ikke slutte med dyr kreftbehandling. Det er bare én av de tingene vi må ta oss råd til. 

Veldig gode momenter. Det eneste jeg vil poengtere er at eks dps vurderer hvem som skal få hjelp fra de og ikke. Blant de som ikke får hjelp finner vi mennesker som bare hadde trengt et par samtaler, fått en diagnose, fått noen medisiner og klart seg fint i hverdagen. Istedet ender mange av de opp med veldig dårlig livskvalitet som i ytterste konsekvens kan føre til selvdød. 

Refreng skrev (18 timer siden):

Jeg tenker at dersom man har jobbet i et samfunn i 50 år og blir syk som 70-åring så er det ikke for mye forlangt å få en kreftbehandling til en million.

Istedetfor at det går på bekostning av behandling for unge, så kan man jo ta av noen av de gærne prosjektene staten begir seg innpå iblant, eller ta av kunst- og kulturlivet. Det finnes de som får støtte fra staten for å holde konsert for 7 personer. Følg sløseriombudsmannen så ser du at det er flere områder vi kan spare inn på som ikke er behandlingstilbud til de yngre.

Vi brukte også 50 millioner på et prosjekt for å tilrettelegge for og flytte utrydningstruet gress, som endte opp med å dø alikevel. Det er mye sløsing der ute.

Ja, men vi så at byråkratiet økte under Solberg. Jeg tror ingen sider av det politiske landskapet vil drive en økonomisk politikk som sparer penger. Da mister de velgere:/ Fin idé som ikke vil fungere i praktis:(

iliah skrev (17 timer siden):

Dette er noe folk typisk sier dersom de aldri har opplevd kreft, enten selv eller på nært hold. Litt samme type som mener at alvorlig syke bør bo på gata, og at vi bør ha aktiv dødshjelp for å spare penger. Kyniske narsissister...

Jeg skulle ønske man kunne hjulpet alle, men her lufter jeg en idé angående prioriteringer. Jeg har fire besteforeldre som alle hadde kreft. Kreft er en naturlig del av alderdommen. Celler deler seg hele tiden- noen ganger med uheldig resultat. Det er like naturlig somndemens og hjertesvikt. Vi kunne frigjort midler til å hjelpe barn med kreft. 

Druid skrev (14 timer siden):

Det hadde også vært interessant å se hva vi hadde fått til med en mer forskningsbasert screening som avdekket bedre diagnoseverktøy. Jeg er i gruppen som nå er med i tarmkreft screening, og de har faktisk startet en screening uten noen som helst referanse helsedata. Det er imponerende inkompetent fra et statlig forsøk. 

 

Fordi vi stort sett vet hvordan å behandle kreft. Dette er et kjent pasientforløp med gode, målbare resultat. 

Vi er i barndommen i forhold til psykatri, og vet ekstremt lite og har enda mindre gjentagende pasientforløp.

(Og psykiatribehandling trenger nok helt andre summer. 20-30 k er knapt å identifisere personligheten )

 

 Gitt erfaringene fra tobakk, der vi knapt ser noen utvikling på lungekreft siden, er det ekstremt vanskelig å argumentere for å utvide denne typen overgrep mot menneskers individuelle frihet. Røyk var enklere fordi det faktisk hadde direkte virkning på mennesker rundt, altså de som ikke valgte risikoen selv. Det blir vanskelig å bruke som argument på kjøttdeig og alkohol. 

 

Jeg er enig i mye av det du skriver, men 20-30 000 er nok til å få en adhd eller dysleksidiagnose. Alle i familien min som har adhd fikk diagnosen etter at de var ferdige med studiene sine (ikke den hyperaktive varianten). Angående røyk og alkohol så kan man argumentere med trafikkulykker, kreft som igjen går utover andre grupper i samfunnet etc. Men du har kanskje rett i at det ikke "klinger" like godt.

Madame Butterfly skrev (41 minutter siden):

Jeg tenker jo at medisinsk behandling til innbyggerne er noe vi har råd til, samme hvilken diagnose.

Men sånn er det dessverre ikke i praksis:( 

Fru Solsikke skrev (22 minutter siden):

Om du vil at folk skal spise sunnere, så legg mer av ansvaret over på butikkene. Tror du det er tilfeldig at alt godteriet er ved kassene?

Hadde godteriet blitt plassert bakerst i butikken så hadde butikkene tapt masse på manglende impulskjøp. 
 

Man kan gjøre enkle grep slik som dette, uten å drive på med overformynderi. 

Advarsel på enkelte matvarer om at stort konsum er kreftfremkallende (MED link til forskning) er et annet tiltak.

Du får mange flere med deg om man faktisk kan begrunne det, istedenfor å slenge ut påstand etter påstand. 
 

Slik jeg har forstått så er det ikke noe forskning på at rene kjøttprodukter er kreftfremkallende. Forskningen er gjort på bearbeidet og svidd kjøtt. All svidd mat er forresten kreftfremkallende. (kjøttdeig går vel under bearbeidet)

Enig, men det har vært snakket om lenge og lite er gjort.

[Mhmjadda]

Noe av det du etterlyser har vi allerede, i form av Beslutningsforum og nasjonale føringer for hva som skal besluttes når. 

https://nyemetoder.no/om-systemet

Det er også en nasjonal prioriteringsveileder som sier en del om hva av helsehjelp som skal tilbys hvor.

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne/om-prioriteringsveilederen

 

[FaktabasertTroll]

Refreng skrev (18 timer siden):

Jeg tenker at dersom man har jobbet i et samfunn i 50 år og blir syk som 70-åring så er det ikke for mye forlangt å få en kreftbehandling til en million.

Greit nok, men hvor er det du skal hente 3-15 millioner kroner per person fra, som vi allerede er i minus

https://www.nettavisen.no/nyheter/hver-kvinne-koster-15-6-millioner-ingen-grunn-til-at-det-skal-tolkes-stigmatiserende-for-kvinner/s/12-95-3424089287

Madame Butterfly skrev (50 minutter siden):

Jeg tenker jo at medisinsk behandling til innbyggerne er noe vi har råd til, samme hvilken diagnose.

https://www.nettavisen.no/nyheter/hver-kvinne-koster-15-6-millioner-ingen-grunn-til-at-det-skal-tolkes-stigmatiserende-for-kvinner/s/12-95-3424089287

Kan du forklare meg hvordan du mener at vi har råd til dette? 3 millioner minus for 5 millioner mennesker, tilsvarer 1 oljefond, til sammenligning. 

iliah skrev (18 timer siden):

Dette er noe folk typisk sier dersom de aldri har opplevd kreft, enten selv eller på nært hold. Litt samme type som mener at alvorlig syke bør bo på gata, og at vi bør ha aktiv dødshjelp for å spare penger. Kyniske narsissister...

Joa sikkert lettere for slemme folk å agere på slike vanskelige problemstillinger, men tilsvarende vanskeligere for snille folk å agere, det blir fort å stikke hodet i sanden og håpe på det beste som vi ser mange snille folk gjøre gjennom tidene. Det ender sjeldent bra det heller, selv om det føles bra for dem sikkert. Som covid, covid dreper, vi må ha LOCKDOWN for å redde liv. Det føles riktig og helsevesenet pushet for det, og noen liv ble reddet der og da, men til hvilken pris det er spørsmålet, og har verden råd til den prisen--

Sosialister er de snille. Kapitalister er de slemme. Men, drar du til cuba eller venezuela, så vil du oppdage at "vær snill, yt etter evne få etter behov" som politisk filosofi, ikke funker, og du må spise ut av søppeldunkene (evt ta med deg penger da om du er så heldig å komme fra et land styrt etter slemme kapitalistiske prinsipper som Norge da...)

[Vera]

Det som blir løsningen for dette landet til slutt, er, (trommevirvel) private helseforsikringer. 
Så får mennesker uten mulighet til å tegne forsikringer ta til takke med offentlige sykehus og helsetjenester.

This is what the people want.

[Mt3]

Majer skrev (På 12.6.2023 den 7.12):

Vi bruker masse penger på kreftbehandling og mer blir det i takt med en stadig eldre befolkning. Det hadde vært interessant å se hvor mye ulike kreftbehandlinger koster samfunnet- og særlig de som gjerne rammer de aller eldste.

La oss si en kreftbehandling koster et par millioner mens en som ønsker hjelp i av psykiatrien kanskje bare hadde trengt et par timer til en samlet verdi av 20-30 000 kroner. Men så får ikke vedkommende den hjelpen og da sklir det ut med varig uførhet++ Hvordan kan man rettferdiggjøre at den første får hjelp til millioner mens den andre ikke får hjelp når hen trenger det? 

Et annet spørsmål er hvor mange krefttilfeller vi kunne forhindret om vi bare kuttet ut kjøttdeig i butikkene, fikk rusmidler som alkohol og tobakk bort fra butikkene og gatene mm. Det er langt billigere enn å bruke ekstremt mye skattepenger på behandling etter at kreften først har oppstått. 

Når det gjelder kreftbehandling så er det vel allerede en god del som ikke får behandling fordi kostnaden er for stor i forhold til hvor vellykket behandlingen beviselig er. Og behandlingsløpet er allerede ulikt for en ung person vs en eldre person.

Forbud mot alkohol har vært prøvd før, det fører til mye hjemmebrenning samt smugling og salg av tvilsomme produkter. Så det vil mest sannsynlig føre til et like skummelt marked innen alkohol som vi nå har innen narkotiske stoffer, der styrken og virkningsstoffene varierer veldig fra parti til parti som kommer på det illegale markedet.

Helt enig i at vi burde satse mye mer på å hjelpe de med psykiske vansker langt fortere enn hva vi gjør nå, det bør også være mer samarbeid mellom psykologene så en pasient lettere kan bytte behandler om kjemien ikke stemmer.

Samfunnet bør også bruke langt mer penger på å få ned behandlingstid for fysiske plager, noe som i hvertfall blandt yngre ville ført til at de kom raskere tilbake i jobb. Da vil jo samfunnet spare penger på kortere sykefravær, uføregrad...

[Mhmjadda]

Madame Butterfly skrev (1 time siden):

Jeg tenker jo at medisinsk behandling til innbyggerne er noe vi har råd til, samme hvilken diagnose.

Det har vi ikke. Det handler ikke bare om pengene til selve medisinene heller, det handler om de menneskelige ressursene og kapasiteten man har til å bestemme hvilken type behandling man skal gi, følge opp og vurdere behandlingen, endre ved behov, følge opp komplikasjoner, behandle følgetilstander osv osv. Blodprøver, spesialprøver, bildediagnostikk, biopsier, genetiske analyser, sengeplasser, operasjoner, timer på poliklinikken, folk til å koordinere, hjelpemidler osv osv gjør seg ikke selv. Så på et eller annet nivå må vi ha en prosess om hva vi skal gjøre.

Det ekstreme eksempelet er: Skal vi gi spesialmedisiner som koster milioner i året til en person som er sengeliggende, uten mulighet til å kommunisere, sondematkrevende, blir infeksjonssyk og krever intensivbehandling flere ganger i året, og trenger 1-2 helsepersonell hos seg døgnet rundt? Hvor lenge? Når skal man si stopp? Og så er det et spekter her, hvor andre siden av spekteret er de åpenbare tingene som antibiotika ved infeksjoner og insulin til barn med diabetes.

Vi kan bruke helt ubegrenset med penger på helse og fremdeles vil det ikke være nok, rett og slett fordi ressursene i en videre forstand rett og slett ikke finnes.

 

[cppdude]

Men, nå skal det sies at kreft ikke er den dyreste sykdommen - ganske langt ifra, faktisk. 

https://www.fhi.no/nyheter/2023/hva-koster-ulike-sykdommer-i-helsevesenet/

 

[Klump]

Majer skrev (På 12.6.2023 den 7.12):

Vi bruker masse penger på kreftbehandling og mer blir det i takt med en stadig eldre befolkning. Det hadde vært interessant å se hvor mye ulike kreftbehandlinger koster samfunnet- og særlig de som gjerne rammer de aller eldste.

La oss si en kreftbehandling koster et par millioner mens en som ønsker hjelp i av psykiatrien kanskje bare hadde trengt et par timer til en samlet verdi av 20-30 000 kroner. Men så får ikke vedkommende den hjelpen og da sklir det ut med varig uførhet++ Hvordan kan man rettferdiggjøre at den første får hjelp til millioner mens den andre ikke får hjelp når hen trenger det? 

Et annet spørsmål er hvor mange krefttilfeller vi kunne forhindret om vi bare kuttet ut kjøttdeig i butikkene, fikk rusmidler som alkohol og tobakk bort fra butikkene og gatene mm. Det er langt billigere enn å bruke ekstremt mye skattepenger på behandling etter at kreften først har oppstått. 

Bør vel heller kutte assistert befruktning. 

[Druid]

FaktabasertTroll skrev (3 timer siden):

https://www.nettavisen.no/nyheter/hver-kvinne-koster-15-6-millioner-ingen-grunn-til-at-det-skal-tolkes-stigmatiserende-for-kvinner/s/12-95-3424089287

Kan du forklare meg hvordan du mener at vi har råd til dette? 3 millioner minus for 5 millioner mennesker, tilsvarer 1 oljefond, til sammenligning. 

Fordi dette er konsekvensen av at Norge som nasjon generer et overskudd. Så lenge vi kapitaliser på å pumpe opp olje, henter fisk og vann renner i vannkraftverkene våre, vil Norske innbyggere hente ut større verdier enn vi betaler inn.

Noe annet ville vært systematisk tyveri av borgerne fra staten som regime. Dette er ikke reelle kostnader; dette er balanseregnskap. 

Det store problemet med denne statistikken er at den er ekstremt dårlig forstått. 

 

[AdonisFFM]

Det er klart det finnes begrensninger i systemet uansett, selv i dag.

   Når det kommer til "dyrere" behandlinger er dette noe vi har råd til i Norge, så lenge vi ikke kaster bort penger på alskens tull, samt ikke gir bort våre ressurser.

    En Nordisk arbeids og frihandelsone hvor landene integrerte seg mer og kom seg utav EU ville frigjort mer midler til fordel alle våre.

     Samtidig må vi styrke det forebyggende og det  "aktiv eldre" arbeidet. En annen plass det er MYE å hente er å styrke hjemnebasert omsorg fundamentalt og gjøre det mulig for mange flere eldre å bo hjemme, gjerne hele livsløpet om de vil. 

   En annen viktig ting er å studere bruk av hormoner for optimalisering av helse og livskvalitet. Det blir ikke enkelt med dette i årene som kommer ettersom våre "ledere" virker mest opptatt av å gi bort våre ressurser samt å dumpe krona for å hjelpe USA. Oljefondet bør vi også sterkt vurdere å trekke mer ut fra investeringer ddr borte og bruke mer her.

[AdonisFFM]

Klump skrev (3 timer siden):

Bør vel heller kutte assistert befruktning. 

     Dette burde vært noe som en kunne betalt for selv. I hovedsak er dette "selvforskylt" ved at kvinner ikke får flere barn i ung alder, men venter til de nærmer seg middelalder. Svangerskap blir også dyrere og samfunnsmytten liten.