Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en baby på snart 5 mnd. Og har klart å blitt gravid. Ikke planlagt, men har egentlig fått beskjed fra leger at vi ikke kan bli gravid på vanlig måte, så har ikke brukt prevensjon. Noe jeg angrer noe helt sinnsykt på nå. Vi har vært sammen i over 10 år og aldri blitt gravid på naturlig måte, så sjansen for at det skulle skje var nesten 0%. Trodde vi. 
jeg hadde et grusomt svangerskap med hyperemesis, forferdelig fødsel og fødselsdepresjon etterpå. 
Får helt panikk av tanken på å gå gjennom dette igjen. Allerede blitt sykt dårlig, og tenker kun på å fjerne det! Samtidig så synes jeg det er helt grusomt at jeg vil fjerne det. Jeg skal klare å ta vare på babyen min jeg allerede har. Det gjør så vondt!! 
 

Jeg håper hver dag på spontanabort så jeg skal slippe å ta et valg. Hva hadde dere gjort ?? Og har noen vært oppi dette selv, og hva gjorde du? 

 

Anonymkode: 9c23b...22e

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hadde aldri klart å fjerne det når oddsen for å bli gravid igjen er så dårlig 

Anonymkode: 31159...7ce

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror dette er et valg du vil angre på senere. Hypermesis er forferdelig, men alternativet er jo at du risikerer at du bare får et barn (naturlig). 

Anonymkode: bc46b...724

AnonymBruker
Skrevet

Så leit å lese om den vanskelige situasjonen du er i nå ♥️

Har du snakket med noen? Lege eller kanskje amathea? Hva sier mannen din?

Uansett hva du velger så er det ditt valg. Håper du får tatt er valg som er best for deg. Men når det gjelder fødsel så og tiden etterpå så er der jo mulig å planlegge/være forberedt sånn at opplevelsen kan bli bedre. 

Masse lykke til i tiden fremover, uansett hva som skjer. 

Anonymkode: 105e0...bd7

AnonymBruker
Skrevet

Vil du ha et barn til, eller vil du ikke det? Hvis du egentlig ikke vil ha et barn til, så gjør jo kanskje det valget enklere?

Hvis du egentlig vil ha et barn til så er det mye verre. Hyperemesisen får man ikke gjort så mye med, utover å ta imot alt av medisiner og behandling. En forferdelig fødsel og fødseldepresjon kan man jo prøve å få bedre denne gangen. Planlagt keisersnitt og forebyggende samtaler? Fødeplan med tidlig epidural?

Anonymkode: 83305...94a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har en baby på snart 5 mnd. Og har klart å blitt gravid. Ikke planlagt, men har egentlig fått beskjed fra leger at vi ikke kan bli gravid på vanlig måte, så har ikke brukt prevensjon. Noe jeg angrer noe helt sinnsykt på nå. Vi har vært sammen i over 10 år og aldri blitt gravid på naturlig måte, så sjansen for at det skulle skje var nesten 0%. Trodde vi. 
jeg hadde et grusomt svangerskap med hyperemesis, forferdelig fødsel og fødselsdepresjon etterpå. 
Får helt panikk av tanken på å gå gjennom dette igjen. Allerede blitt sykt dårlig, og tenker kun på å fjerne det! Samtidig så synes jeg det er helt grusomt at jeg vil fjerne det. Jeg skal klare å ta vare på babyen min jeg allerede har. Det gjør så vondt!! 
 

Jeg håper hver dag på spontanabort så jeg skal slippe å ta et valg. Hva hadde dere gjort ?? Og har noen vært oppi dette selv, og hva gjorde du? 

 

Anonymkode: 9c23b...22e

Det hetes etter en fødsel er det enkelt å bli gravid igjen. Og tydelig et svangerskap hos deg og som har vekt opp noe i kroppen din og vips, satt'n gitt. Skjedde meg og, etter dødfødsek. Første forsøk, siden hun vi mista tok to år før hun satt. Så trodde det tok lenger tid. Men nei, en mens, to måneder etter. Satt som ei kule. Djeees. Vettskremt og ja. Men sitter nå, det klarer du og. Kan hende du takler dette bedre enn m første 🥰.. 

Anonymkode: 61923...ca9

Skrevet

Jeg skjønner deg TS ❤️ virkelig, redselen og bekymringene tar over men husk at det ikke er slik at alt som gikk galt første gang også kommer til å skje nå samtidig som det å velge ut fra hvor helheten er også er greit! Det er din helse, dine følelser, ditt valg - og da er det rett valg her og nå uansett om du kanskje kommer til å angre eller ønske du valgte ulikt i ettertid.

AnonymBruker
Skrevet

1. Utenom alle faktorer du nevner, vil dere ha et barn til? Er svaret ja så finner det løsninger for det du skriver. Er svaret nei så trenger du ingen unnskyldninger ☺️

 

løsninger kan være at du blir sykemeldt fra nåværende permisjon og far tar over, da vil dere være litt friere til å håndtere din sykdom. Snakk med legen om legemidler som er sterke mot kvalme og kan brukes allerede nå. Snakk med jordmor og siste fødsel, og hvordan denne kan bedres. Og sjansen for enda en fødselspermisjon er ikke så stor. I så fall vet du hva det er og kan få hjelp☺️

 

Anonymkode: b94a3...b88

AnonymBruker
Skrevet

Ønsker du et barn til, så beholder du. Ønsker du ikke flere barn, så fjerner du kirurgisk og steriliserer deg i samme slengen. 
Har du gutt eller jente fra før?

Anonymkode: 75136...061

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde beholdt. Et svangerskap varer ikke evig, du har en dato/ frist å forholde deg til. Hvilke behandlinger har du prøvd i forrige svangerskap ift hypermesis? 
Det er ikke sikkert det blir like ille denne gangen, for alt du vet kan det gå helt over om noen uker :)  

Anonymkode: 4ba56...759

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært gravid tre ganger, første gangen var jeg litt kvalm i begynnelsen, andre gang hadde jeg null symptomer, kjente ingenting. Tredje gangen var jeg superkvalm, måtte bare ligge på sofaen, halsbrann osv, definitivt det verste av svangerskapene. Svangerskap kan være utrolig forskjellig fra gang til gang, så det kan bli helt annerledes denne gangen 😊 abort eller ikke er jo ett valg du selv må ta ut ifra hva som er rett for deg, men ønsker du deg flere barn og det er vanskelig å bli gravid er det kanskje en mening med det. Barna blir jo ganske nære i alder da og vil mest sannsynlig få stor glede av hverandre. Jeg ville prøvd å lagt vekk tankene om at det er fælt å være gravid, og sett på hva du egentlig ønsker. 

Anonymkode: 01528...72a

Skrevet

Behold ❤️ hvis sjansen for å bli gravid naturlig er så lav, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å ta abort  og bli gravid igjen senere.

AnonymBruker
Skrevet

Er i samme situasjon som deg. Fikk beskjed at vi måtte få hjelp med å bli gravide første gang for det var så lav sannsynlighet for at vi klarte det på egenhånd. Pga medisinske ting. Det var knapt vi fikk Ivf fordi de trodde ikke at det kom ikke til å gå. Vi var prøvere lenge. Brukte nesten ikke prevensjon i 10 år. Legen sa vi kunne prøve i evigheter og det kom ikke til å gå. Tok ivf til slutt og fikk en jente på 6 mnd. 

Nå. Poff. Overraskelse! Gravid. Har aldri blitt gravid før, med unntak av den ene IVF gangen. Det syke for meg er at vi har brukt prevensjon nå, men det skjedde et uhell. For vår del handler valget om:

1. Ønsker vi flere barn? Både nå, og i fremtiden? Det er ubeleilig med to så tette, men ville vi hatt to generelt sett? Kan vi finne oss i at vi aldri vil få et barn til? Ønsker vi to barn hvis situasjonen var annerledes? Er det kun det korte tidsintervallet som skaper panikk?

2. Føler vi at vi har kapasitet til å ha to stykker? Føler vi at vi fremdeles kan ivareta hun vi har? Hva har det å si for meg som hadde en komplisert siste del av svangerskapet? Og sliter med noen etterdønninger enda. Tåler kroppen det? Hva har det å si for begge potensielle barna? Hva har det å si for parforholdet vårt? 

Du vil få 1000 fordeler og ulemper, alt etter folks livssituasjon og erfaringer. Noen vil mene at du må beholde! Noen vil mene du må ta abort. Men dere må finne ut av hva som er viktig for dere. Ikke bare på kort sikt, men i det lange løp. 

Anonymkode: 10339...79b

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du gutt eller jente fra før?

Anonymkode: 75136...061

Hva har det med saken å gjøre?

Anonymkode: 58c51...c4c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ta abort. Du beskriver ikke følelsen av at du vil ha dette eventuelle barnet, du skriver bare at du ønsker å fjerne fosteret. Så gjør det. 

Anonymkode: f78c4...35d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ta abort. Du beskriver ikke følelsen av at du vil ha dette eventuelle barnet, du skriver bare at du ønsker å fjerne fosteret. Så gjør det. 

Anonymkode: f78c4...35d

Fordi hun er i sjokk. 

Anonymkode: 10339...79b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva har det med saken å gjøre?

Anonymkode: 58c51...c4c

Har hun gutt, så hadde det vært koselig å få ei jente nå. Da bør hun beholde. 

Anonymkode: 75136...061

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har hun gutt, så hadde det vært koselig å få ei jente nå. Da bør hun beholde. 

Anonymkode: 75136...061

Det er irrelevant med kjønnet. Det er valget om et barn det handler om her. Hva om det blir en gutt da? 

Anonymkode: 10339...79b

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har hun gutt, så hadde det vært koselig å få ei jente nå. Da bør hun beholde. 

Anonymkode: 75136...061

Herregud. Jeg bryr meg virkelig ikke om kjønn. Velger å ikke svare på det. Idiotisk. 

Anonymkode: 9c23b...22e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er irrelevant med kjønnet. Det er valget om et barn det handler om her. Hva om det blir en gutt da? 

Anonymkode: 10339...79b

Helt sant! Beholder jeg, og det blir en gutt så hadde jeg blitt veldig glad. Samme med jente. Samme for meg hva det blir! Det er ikke det det handler om..

Anonymkode: 9c23b...22e

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...