Er det greit å bryte løfter?

[AnonymBruker]

Det er masse komplisert bakhistorie her og det er vanskelig å oppsummere i kort form, men jeg sliter med en følelse av et moralsk dillemma for tiden. Jeg har en venn jeg ikke ønsker å være venn med lenger. Det er flere grunner til det og han vet om de fleste. Tidligere i år ga jeg han flere løfter etter at han følte seg sårbar og usikker, og ønsket å bli forsikret om at jeg var glad i han og ønsket å ha han i livet mitt. Jeg ga disse løftene fordi jeg 1) trodde virkelig på de i øyeblikket, og 2) jeg hadde ikke lyst til å såre ham. Siden dette har ting blitt mye verre og grunnene jeg har hatt til å slutte å være venner med han har blitt flere og mer intense, og jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer. 

Så nå sliter jeg med følelsen av at jeg ikke bare skuffer og sårer ham om jeg avslutter ting, men at jeg også føler meg som en løgner. Han mener det under ingen omstendigheter er OK å bryte et løfte, uansett om følelser eller omstendigheter endrer seg. Jeg føler meg som et så dårlig menneske. Jeg er så redd for å såre han og jeg er så redd for at det er moralskt galt av meg, og at jeg kommer til å sitte med enormt dårlig samvittighet i så lang tid. 

Anonymkode: 723e9...832

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig bryte løfter og sette sunne grenser for deg selv når løftene går på bekostning av deg og din trivsel. 

 

Anonymkode: c9bd9...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han mener det under ingen omstendigheter er OK å bryte et løfte, uansett om følelser eller omstendigheter endrer seg.

Han bestemmer ikke det, så jeg hadde lett brutt løftene. 

Hadde aldri latt noen ta styringa over mitt liv på den måten han gjør. 

Anonymkode: 2cbef...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du kan selvfølgelig bryte løfter og sette sunne grenser for deg selv når løftene går på bekostning av deg og din trivsel. 

 

Anonymkode: c9bd9...975

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han bestemmer ikke det, så jeg hadde lett brutt løftene. 

Hadde aldri latt noen ta styringa over mitt liv på den måten han gjør. 

Anonymkode: 2cbef...77a

TS: Takk, det betyr faktisk en del å lese dette, selv fra fremmede som ikke kjenner situasjonen. Jeg synes det er fascinerende at du sier han tar styring over livet mitt, når det er akkurat slik jeg føler det og det er en stor grunn til hvorfor jeg vil ut. 

Anonymkode: 723e9...832

[AnonymBruker]

Noen ganger sårer man folk. Det går ikke an å gå gjennom livet uten! 

Anonymkode: b4cc1...249

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er masse komplisert bakhistorie her og det er vanskelig å oppsummere i kort form, men jeg sliter med en følelse av et moralsk dillemma for tiden. Jeg har en venn jeg ikke ønsker å være venn med lenger. Det er flere grunner til det og han vet om de fleste. Tidligere i år ga jeg han flere løfter etter at han følte seg sårbar og usikker, og ønsket å bli forsikret om at jeg var glad i han og ønsket å ha han i livet mitt. Jeg ga disse løftene fordi jeg 1) trodde virkelig på de i øyeblikket, og 2) jeg hadde ikke lyst til å såre ham. Siden dette har ting blitt mye verre og grunnene jeg har hatt til å slutte å være venner med han har blitt flere og mer intense, og jeg kjenner at jeg snart ikke klarer mer. 

Så nå sliter jeg med følelsen av at jeg ikke bare skuffer og sårer ham om jeg avslutter ting, men at jeg også føler meg som en løgner. Han mener det under ingen omstendigheter er OK å bryte et løfte, uansett om følelser eller omstendigheter endrer seg. Jeg føler meg som et så dårlig menneske. Jeg er så redd for å såre han og jeg er så redd for at det er moralskt galt av meg, og at jeg kommer til å sitte med enormt dårlig samvittighet i så lang tid. 

Anonymkode: 723e9...832

Et løfte om vennskap er ikke fullstendig ubetinget. Han kan ikke motta et løfte og deretter være forferdelig for så å forvente at du skal holde løftet. Hvor går grensen for hva du skal tåle når du har gitt et løfte? Urimelighet? Psykisk terror? Utnytting? 

Et eksempel;  ekteskap. Man lover til døden skiller ad.  Men det er likevel en dealbreaker om ektefelle hadde ligget med alle i nabolaget eller begynt på heroin. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Noen ganger sårer man folk. Det går ikke an å gå gjennom livet uten! 

Anonymkode: b4cc1...249

TS: Rasjonelt sett vet jeg det. Men tanken på å såre noen jeg er glad i gjør så fryktelig vondt. Og jeg vet at han kommer til å slite med det i lang tid etterpå, som er hvorfor jeg er så redd for å sitte med enormt dårlig samvittighet  

Anonymkode: 723e9...832

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (6 timer siden):

Et løfte om vennskap er ikke fullstendig ubetinget. Han kan ikke motta et løfte og deretter være forferdelig for så å forvente at du skal holde løftet. Hvor går grensen for hva du skal tåle når du har gitt et løfte? Urimelighet? Psykisk terror? Utnytting? 

Et eksempel;  ekteskap. Man lover til døden skiller ad.  Men det er likevel en dealbreaker om ektefelle hadde ligget med alle i nabolaget eller begynt på heroin. 

TS: Nei, du har helt rett  Jeg føler ikke at noen av oss har gjort noe så ille som utroskap eller tilsvarende, men det er snakk om blant annet kontrollerende oppførsel som gjør at jeg ikke føler meg komfortabel i vennskapet lenger, og det har jeg ikke gjort på lang tid. Jeg gruer meg til hver gang vi snakker sammen, og jeg føler meg dårlig og nedbrutt hver gang vi tilbringer tid sammen. Jeg orker ikke mer, men jeg har ikke gjort noe med det fordi jeg orker ikke tanken på å såre ham sånn heller. 

Anonymkode: 723e9...832