Trenger råd fra dere kloke hoder

[AnonymBruker]

Skriver bare her da jeg ikke finner riktig kategori. 
Jeg har de siste månedene slitt. Hatt angst, indre uro, gode dager, mindre gode dager.. men det går framover. 
Opplevde et traume i vinter da min niese døde brått i ei ulykke. Sjokk og vantro. Pluss det vakket på seg da andre familiemedlemmer ble syk og vi kunne ha mistet de. Men det gikk heldigvis bra. 
jeg er sykmeldt. Noen øyeblikk tenker jeg at jeg skal på jobb neste uke, og ser veldig positivt på det, så snur det seg helt dagen etter. Da er det ikke aktuelt. 
sover dårlig, og ligger ofte til 5 før jeg sovner. 
Fått sovetabletter, men ikke turt å ta de enda. Vil vente til mannen kommer hjem fra sjøen. Vil ikke ta de når jeg er alene med barna, da jeg aldri har tatt slike før 
nå er jeg innkalt til nav på samtale da jeg har vært sykmeldt i 8 uker. Har god dialog med sjefen, og hun vet alt. 
Men det stresser meg likevel. 
Så har jeg legetime i morgen, og bare det å dra til legen er stress, vet jeg får videre sykmelding men det oppleves likevel som stress. Etter legen skal jeg til psykologen, gruer meg også til det da jeg da må rote i det vonde. 
Dette er nok til at jeg kjenner på uro. 
burde vært på jobb, men klarer ikke enda. Målet mitt er å komme noe til ake før jeg går ut i ferie. 
Noen dager kan jeg tenke på dødsfallet uten at jeg får noen reaksjoner, andre ganger får en jeg panikk følelse der jeg føler at jeg ikke takler det. 
i tillegg har jeg ungdommer i huset som skal følges opp og en mann på Nordsjøen. Jeg føler jeg har nok med meg selv, samtidig blir jeg litt lei av å være hjemme. Jeg trekker meg mer unna folk, jeg som egentlig er veldig sosial. Jeg stikker innom jobb flere dager i uka for å være noen timer her og der, men jeg har en ekstremt stressende jobb med mye støy og stress 

noen tips eller råd?
 

Anonymkode: eb793...8ef

[AnonymBruker]

Absolutt lurt å vente med medikamenter til du ikke er alene hjemme. Samtidig, tenåringer er jo ofte mer kapable enn småbarn. Det er sak du heller må stole på egen vurdering. Ellers har jeg dessverre ikke annet råd enn å lytte til lege og psykolog, og å ta en dag av gangen. Ikke prøv å gjøre for mye.

Anonymkode: 3ec6a...75a

[Gjest kittkatt]

Så vondt 💔 

Ta tiden til hjelp. Ikke stress deg mer opp med å tenke at du må tilbake på jobb asap. Bearbeid det sammen med lege/psykolog og bruk tid med mennesker som gjør deg godt. Vær snill med deg selv. Du klarer dette 🫶🏼

[AnonymBruker]

Herregud. Man kan ikke være sykemeldt i flere mnd fordi niesa dør 

Anonymkode: aa459...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud. Man kan ikke være sykemeldt i flere mnd fordi niesa dør 

Anonymkode: aa459...9fc

Og du er den rette til å vurdere det? 

Gratulerer med dagenst kjipeste kg innlegg. 

Anonymkode: 55e99...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud. Man kan ikke være sykemeldt i flere mnd fordi niesa dør 

Anonymkode: aa459...9fc

Og ellers har du det bra? 

Anonymkode: eb793...8ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Herregud. Man kan ikke være sykemeldt i flere mnd fordi niesa dør 

Anonymkode: aa459...9fc

Kan man ikke? Fordi at? Skjønner du ikke har familie og er en ensom ulv som ikke har relasjoner siden du kan uttale deg slik 

Anonymkode: eb793...8ef

[AnonymBruker]

kittkatt skrev (19 minutter siden):

Så vondt 💔 

Ta tiden til hjelp. Ikke stress deg mer opp med å tenke at du må tilbake på jobb asap. Bearbeid det sammen med lege/psykolog og bruk tid med mennesker som gjør deg godt. Vær snill med deg selv. Du klarer dette 🫶🏼

Det går hvertfall framover selv om det slår over meg innimellom. Psykologen er grei, og jeg har tro på at det hjelper. 

Anonymkode: eb793...8ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud. Man kan ikke være sykemeldt i flere mnd fordi niesa dør 

Anonymkode: aa459...9fc

Hva er det du sier? Hvordan i all verden er du i stand til å vurdere dette? Du aner ikke hvilket forhold hun hadde til niesen sin. For alt du vet så kan de ha hatt et svært tett og kjærlig forhold.        
Hun har opplevd et alvorlig sjokk, og er traumatisert grunnet dette.

Som hun skriver, i tillegg til å ha mistet niesen sin, som hun sørger over og tydelig var veldig glad i, og redselen for å miste andre nære familiemedlemmer som har vært/er alvorlig syke, er en stor byrde å takle for de fleste mennesker.

       
Ts befinner seg i en sårbar situasjon nå. Dette kan gi seg utslag både fysisk og psykisk.          
Sorg kommer i flere forskjellige former. Sorg og savn etter nære og kjære kan utarte seg ulikt fra menneske til menneske.         
Noen kan eksempelvis gå inn i en alvorlig depresjon, andre igjen kan oppleve angst, søvnløshet, dårlig søvn, utmattelse, stramme muskler som igjen kan føre til smerter, kronisk hodepine osv osv.

I ts sin situasjon er det et barn som brutalt nok døde i en ulykke (hvis det er deg, ts, som har skrevet her inne tidligere ang tapet av din niese).

Varme tanker til deg ts🌺

 

Anonymkode: 8b188...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er det du sier? Hvordan i all verden er du i stand til å vurdere dette? Du aner ikke hvilket forhold hun hadde til niesen sin. For alt du vet så kan de ha hatt et svært tett og kjærlig forhold.        
Hun har opplevd et alvorlig sjokk, og er traumatisert grunnet dette.

Som hun skriver, i tillegg til å ha mistet niesen sin, som hun sørger over og tydelig var veldig glad i, og redselen for å miste andre nære familiemedlemmer som har vært/er alvorlig syke, er en stor byrde å takle for de fleste mennesker.

       
Ts befinner seg i en sårbar situasjon nå. Dette kan gi seg utslag både fysisk og psykisk.          
Sorg kommer i flere forskjellige former. Sorg og savn etter nære og kjære kan utarte seg ulikt fra menneske til menneske.         
Noen kan eksempelvis gå inn i en alvorlig depresjon, andre igjen kan oppleve angst, søvnløshet, dårlig søvn, utmattelse, stramme muskler som igjen kan føre til smerter, kronisk hodepine osv osv.

I ts sin situasjon er det et barn som brutalt nok døde i en ulykke (hvis det er deg, ts, som har skrevet her inne tidligere ang tapet av din niese).

Varme tanker til deg ts🌺

 

Anonymkode: 8b188...5f0

Tusen takk ❤️ ja jeg har skrevet om dette før. Vi sto hverandre nær og vi er nær hele familien. Da jeg fikk beskjeden trodde jeg at jeg skulle bli gal. Satt bare å hyperventilerte og fikk sjokk. 
Det tok mange uker der jeg bare satt hjemme med angst og fikk da kriseteamet på besøk ukentlig. Det føltes som jeg var fanget i egen kropp. Et mareritt i våken tilstand en ikke våkner fra. Sorgen over å se min bror miste sin datter, og hva han må leve med videre. 
Jeg føler meg ikke deprimert, men kroppen er i alarmberedskap og jeg reagerer med panikk om mannen min ikke tar tlf eller er forsein, får da katastrofetanker om at det er skjedd noe alvorlig. Dette jobber jeg med hos psykologen nå. 
Fra før har jeg et snev av helseangst som handler om å ha kontroll, og frykt for døden. 
Jeg trodde seriøst den dagen jeg fikk beskjeden at NÅ havner jeg for første gang på psykiatrisk bak lukkende dører. Det er skremmende tanke. 
fysisk går det bra, men har ei venninne som er fysio som tar skuldrene mine av og til og hun merker jeg er stiv. Men kjenner ikke så veldig på det selv. 
Første måneden gikk jeg ned 7 kg da jeg ikke klarte å spise noe særlig. 
dette er også bedre nå. 
Jeg har aldri vært i nærheten av å kjenne på en slik frykt og sorg, og dette er helt nye følelser en må håndtere. 
Å hente frem gode minner? Jeg er ikke der enda. Når jeg tekker på henne tenker jeg på ulykken, graven, syningen, og det helvete vi sto i. Jeg er fortsatt der enda. Kan kjenne meg irritabel for småting og får da dårlig samvittighet fordi jeg irriterer meg over bagateller, da hun er borte for alltid. 
Får også dårlig samvittighet om jeg har et fint øyeblikk da hun er død. 
men dette har også blitt litt bedre. Mye fordi min bror ser ut til å klare seg og ser det positive og ikke legger seg ned. 
En ting jeg har lært av dette er å ikke dømme andres situasjoner, selv om det for meg kan virke som en liten ting folk må komme seg videre fra. 
For en vet ikke hvor vondt det er før man står i situasjonen selv. 
Jeg har vært nær min niese fra hun var født. 
Men jeg lovet meg selv den dagen hun døde at jeg skal jobbe hardt for å ha et godt liv, både for meg selv, barna mine og familien min. 

Anonymkode: eb793...8ef