Var det lettere å komme inn på boligmarkedet før? Er dessertgenerasjonen dagens vinnere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

"Dessertgenerasjonen" ble ikke oppdratt i sus og dus med nettbrett i barnehagen, måtte kjøres til og fra fotballtreningen etter skolen, og følte seg krenket av den minste ting.

Hvis dagens krenkelsesgenerasjon hadde fått oppleve livet slik folk levde det tidligere, hadde de fått totalt sammenbrudd lenge før de kom på visning.

Anonymkode: 36e72...b4e

Du trenger ikke ha så dårlig samvittighet da. Alle er seg selv nærmest, du er ikke skyld i disse mekanismene alene. 

Anonymkode: a96dc...6db

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mange unge i dag er ikke flinke til å spare. De mener det er en menneskerett med en sydentur i året, kaffe og noe å bite i fra kaffebar noen ganger i uka, ut og spise, kino, fester, klær, dyr frisør, fikse vipper, bryn og negler osv. De vil ikke jobbe hele sommerferien fra ungdomsskole og ut studier, for de mener de trenger lang ferie. Det blir det ikke egenkapital av.

Anonymkode: a97ed...af1

Men regner du på det så ser du at det har blitt MYE vanskeligere. Det handler ikke om vipper og frisørbesøk, men reell mulighet.

Personer med gjennomsnittslønn på 90-tallet kunne kjøpe boliger som dagens personer med gjennomsnittslønn bare kan drømme om.

Endret 11. juni 2023 av Blåttvann

[Intervence]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ok, men har du dyrt netflixabonnement? 
sorry, ironi.. min generasjon bruker jo det knallargumentet , men sannheten er at vi gikk på kino ( som var alternativet ) og en kinobillett kostet 2 måneder med Netflix 🤣 

Anonymkode: 0518f...bdc

Tror jeg bruker heller penger på to mnd. med netflix fremfor en billett på kino + snacks som varer max fire timer.

109,- (netflix abonnement)

Endret 11. juni 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (1 minutt siden):

Men regner du på det så ser du at det har blitt MYE vanskeligere. Det handler ikke om vipper og frisørbesøk, men reell mulighet.

Personer med gjennomsnittslønn på 90-tallet kunne kjøpe boliger som dagens personer med gjennomsnittslønn bare kan drømme om.

Ja, ser dette går igjen. Hele tiden. Men hvor mye brukte en person på 90-tallet i forhold til i dag? Jeg vet svaret. Gjør du og?

Anonymkode: f108b...60a

[AnonymBruker]

Intervence skrev (1 time siden):

Det var mye lettere før i tiden. Da trengte man ikke 15% egenkapital noe som gjorde at lønnen deres var nok til å få et lån idag derimot må man spare opp egenkapitalen som for mange tar flere år, og dermed går man glipp av prisveksten, men naturligvis ga det også større svinginger i boligmarkedet pga. ustabiliteter i finansmarkedet, og dersom man hadde lite i egenkapital i boligen noe som man gjorde at man ble sårbar ved boligkrasj.

Tenk om jeg hadde fått boliglån året før de innførte nye reglene (jeg var for ung og hadde ikke jobb før de innførte 15% regelen)  så ville jeg ha fått med meg prisveksten på over 50% den har jeg nå gått glipp av pga. "nye regelen". Jeg var på vei uti jobb og boligmarkedet rett før de innførte regelen. Det har satte stoppe for det hele. Prisveksten har vært så hinsides at jeg ikke klarer å spare mere til egenkapitalen at jeg har personlig gitt opp drømmen om å eie bolig. Bor alene. Så må betale husleie og spare i tillegg til det. Er jo helt vanvittig vanskelig å komme seg inn i boligmarkedet idag.

Det var også mye mer risikabelt. Å belåne et hus 100% er ikke en god idé. Priser på hus går ikke alltid oppover. Hvis man blir tvunget til å selge, og huset er belånt 100%, kan man risikere å sitte igjen med restlån og ikke noe hus. Det kan man selvsagt ellers også, men risikoen er naturligvis høyere hvis man har en egenkapital på null. Det fremstilles som at egenkaptialkravet er negativt for kjøper, men i realiteten er det positivt.

Uten egenkapitalkrav hadde dessuten boligprisene økt enda mer enn de allerede har gjort. 

Anonymkode: 90404...02f

[Intervence]

Just now, AnonymBruker said:

Det var også mye mer risikabelt. Å belåne et hus 100% er ikke en god idé. Priser på hus går ikke alltid oppover. Hvis man blir tvunget til å selge, og huset er belånt 100%, kan man risikere å sitte igjen med restlån og ikke noe hus. Det kan man selvsagt ellers også, men risikoen er naturligvis høyere hvis man har en egenkapital på null. Det fremstilles som at egenkaptialkravet er negativt for kjøper, men i realiteten er det positivt.

Uten egenkapitalkrav hadde dessuten boligprisene økt enda mer enn de allerede har gjort. 

Anonymkode: 90404...02f

Leste du det jeg skrev? Jeg skrev om problematikken rundt det at man ble sårbar for krasj.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

kan ikke folk holde kjeft om det der boligmarkedet, folk er desperat etter å komme seg inn. Hører mas om boliglån og kjøp av boliger hver dag

at du har boliglån betyr kun at du eier en liten del av boligen mens banken eier resten, det er også skyhøye renter nå

er drittleie dette boligmaset

Anonymkode: 21081...7de

Merkelig at du da aktivt går inn i tråder og svarer der...

Anonymkode: db100...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Generasjon x? Ja, vi arver desserten etter de som arvet desserten. Mulig det kommer en ennå mer ekte etter oss, men går nok heller motsatt. Disse 100000- vis av nedbetalte boliger er jo ikke verdt mer enn nettopp bolig, og med usikre pensjoner framover blir det vel litt.. vel , ukjent, x. 
jeg tror storhetstiden er over, og at dessertgenerasjonen ble vinnerne, men håper jo selvsagt at ting snur. 

Anonymkode: 0518f...bdc

Helt enig. Det er nok pensjonene som blir den viktigste faktoren her. De som går av med pensjon nå, og som nylig har gått av med pensjon, har gullpensjoner. Vi som kommer etter om en 20-30-40 år vil oppleve en helt annen virkelighet. Det er ikke nok å ha nedbetalt bolig, vi må ha sparepenger tilgjengelig som vi kan leve av i tillegg. Ikke sparepenger som går i arv til barna slik denne generasjonen kan, men sparepenger som vi må ta av hver måned livet ut for å kunne leve, ikke bare eksistere (såvidt). 

Anonymkode: 90404...02f

[AnonymBruker]

Så mye sutring...Etter min mening er forventningene til levestandard altfor høye i dag. Ja, foreldrene mine fikk kjøpt billig bolig på 70 og 80-tallet. Men vi reiste ikke til "Syden" før jeg var 16år. Vi dro til bestemor på Sørlandet hvert år. Og vi spiste billig fisk, lever, posesuppe, fiskegrateng, ostesmørbrød, pannekaker o.l. til middag mange ganger i uken. Foreldrene mine hadde akkurat nok til å betale lånet og levekostnadene i mange, mange år. Ikke som nå hvor studenter forventer at de kan kjøpe bolig innenfor ring tre og Tesla like etter studiene...uten å ha spart! Og at de fortsatt skal kunne dra til Syden hvert år. Selv fikk jeg ikke kjøpt bolig før jeg var i 30-årene. Men sånn er livet, man må jobbe for det man vil ha.

Anonymkode: 0c3c1...114

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Selv mener jeg nei. De fikk ikke husene gratis tilbake på 2000-tallet heller. Det måtte jobbes for.

Er du en av de som ikke får kjøpt idag pga høye priser som mener at vi som kom inn på boligmarkedet for 10+ år siden, er dagens vinnere?

Anonymkode: f108b...60a

Jeg trodde "dessertgenerasjonen" var boomere, altså de som er født mellom 1945-1960? Eller er det generasjon X som er dessert? Det er hvertfall ikke oss i generasjon Y. Vi kan vel i beste fall beskrives som den desillusjonerte avocado-generasjonen, som ikke lenger har råd til avocado.

Uansett, det var himla mye lettere å kjøpe på 2000-tallet, det er ikke noe hensikt i å innbille seg annerledes. Jeg kjøpte i 2005, hadde da årsinntekt på minimum 380 000, jobbet som selger (fastlønn+provisjon, så månedslønn kunne variere fra 25 000-50 000 brutto) og hadde i tillegg deltidsjobb med grei timelønn. Fikk jobb uten utdanning, så jeg hadde ikke studielån, og jeg hadde ingen oppspart egenkapital. Fikk lån til å kjøpe leilighet på 40 kvm midt i sentrum til ca 900 000 (ikke Oslo, men en av de andre større byene i Norge), leiligheten var helt flette ny og i et bygg med privat parkeringshus og takterasse. Den leiligheten solgte jeg fem år senere for 200 000 mer, og jeg så for et par mnd siden at den lå ute for salg for 3 100 000! Om jeg hadde beholdt leiligheten i et drøyt tiår lenger enn jeg gjorde ville det altså da vært over to millioner å høste, uten noe som helst oppussing eller utbedring. Jeg tror ikke det er malt om engang siden jeg flyttet ut. Det er helt hinsides. Helt helt vanvittig.

Men, det er ingenting sammenlignet med hva foreldrene mine har fått til, de kjøpte rekkehus på 120kvm sent på 80-tallet til 600 000, solgte femten år senere for nesten det dobbelte, og kjøpte enebolig med utsikt til 1,4 mill. Det huset er i dag verdt over 7,5 mill. De har pusset opp for totalt 700 000 fordelt på over 20 år, resten er ren prisøkning. De fikk veldig gunstig boliglån da de kjøpte, og siden de hadde tjent så mye på den forrige boligen, var det lånet nedbetalt i løpet av veldig kort tid. Ingen av dem har høyere utdanning og dermed ikke studielån, men likevel hadde de i år 2000 en samlet årsinntekt på nesten en million. Jeg gjentar: uten utdanning. Jeg fullførte mastergrad for 7 år siden, søkte alt av relevant jobb over absolutt hele landet, men fikk ikke et eneste intervju engang, fordi det var så enormt mange søkere. Søkte også absolutt alt jeg var sånn noenlunde kompetent til å gjøre i hjembyen, og de første nappene jeg fikk var jobb som servitør og kantinekokk. Som jeg da bare måtte takke ja til, og tok alt som var av ugunstige vakter, helg/natt og alle helligdager og prøvde å holde timeplanen i orden og tre forskjellige arbeidsgivere fornøyd, mens jeg fortsatte å søke noe som var relevant til utanningen min. I 2016 tjente jeg dermed MINDRE enn jeg gjorde i 2005 (samlet årsinntekt på 340 000 i 2016), men med nesten en halv million i studielån. Og jeg valgte et av de "anbefalte" studiene som var "garantert god jobb" da jeg gikk på uni. Det var veldig få relevante ledige stillinger da jeg var ferdigutdannet, knapt 1-2 annonse i mnd på landsbasis, og veldig mange av de stillingene ble uansett fylt via intern rekruttering. Kan nesten virke som at det var ganske mange flere som tok samme råd om studieretning som meg, men som nok startet et par år tidligere.

Neida, vi fikk ikke bolig gratis på 2000-tallet heller, men de som kjøpte litt beskjedent da, og som nå sitter i bolig verdt over tre ganger så mye (eller mer), har fått en uforholdsmessig stor prisgevinst gratis. Det tror jeg du kan være enig med meg i, TS. Vi fikk også uforsvarlig høye huslån uten å trenge egenkapital, og flere endte opp med lån de slet veldig med å betjene da det smalt i 2008. Jeg var innmari glad jeg hadde begrenset meg litt hvertfall, jeg fikk nemlig tilbud om lån på opptil 1,6 mill av banken i 2005.

Anonymkode: 8adc1...982

[AnonymBruker]

Vi er fortsatt på 2000-tallet altså

Anonymkode: c8ac1...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen jeg kjenner hadde råd til å kjøpe bolig rett etter de var ferdig å studere midt på 90-tallet. Men det forventer folk nå.

Anonymkode: e49ba...2df

Stemmer, noen kunne nok gjøre det men de fleste flyttet litt rundt og leide noen år mens de hadde sine første jobber. Så kjøpte de når de slo seg ned permanent et sted etter noen år. 

Anonymkode: 644dc...60e

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, ser dette går igjen. Hele tiden. Men hvor mye brukte en person på 90-tallet i forhold til i dag? Jeg vet svaret. Gjør du og?

Anonymkode: f108b...60a

Om du så sparte 100% av lønna di så hadde du ikke kunnet kjøpe det samme i dag som på 90-tallet.

[AnonymBruker]

Jeg har fått høre flere ganger her inne at vi var "heldige" i og med at vi klarte å kjøpe i Oslo i 2005. 

Da vi var ferdige studenter hadde vi spart penger fra sommerjobber, selv konfirmasjonspenger, for det var slik vi var oppdratt. Så levde vi som studenter i to år med full lønn, og makset overtid. Da hadde vi (en lege og en jurist) nok egenkapital til å kunne kjøpe noe desentralt.

Når jeg leser her inne vil man ha sentrumsnært, ekstra soverom, balkong.... Og man skal reise på ferie og kose seg mens man sparer til egenkapital. Derfor er det "umulig" å kjøpe eget. 

Anonymkode: c1b0c...16d

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (1 minutt siden):

Om du så sparte 100% av lønna di så hadde du ikke kunnet kjøpe det samme i dag som på 90-tallet.

Da har man isåfall for lav inntekt. Hvis man kunne spart 30.000 i mnd, så blir det 360.000 på et år. Burde gått da

Anonymkode: f108b...60a

[Brunello]

En grunn til at det var enklere før, er at man brukte penger på mye mindre enn i dag. Ingen mobilabonnenter, ingen strømmetjenester, lite cafebesøk, ingen dyre fritidsaktiviteter (i alle fall ikke for de fleste), billigere ferier og mye annet.

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da har man isåfall for lav inntekt. Hvis man kunne spart 30.000 i mnd, så blir det 360.000 på et år. Burde gått da

Anonymkode: f108b...60a

Tror du det er rikingene som klager over å ikke komme seg inn på boligmarkedet? Jeg tror helst det er normale folk med normale lønninger som klager. En person med gj.snittslønn klarer ikke spare 30k i måneden.

Endret 11. juni 2023 av Blåttvann

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (8 minutter siden):

Om du så sparte 100% av lønna di så hadde du ikke kunnet kjøpe det samme i dag som på 90-tallet.

 

Blåttvann skrev (3 minutter siden):

Tror du det er rikingene som klager over å ikke komme seg inn på boligmarkedet? Jeg tror helst det er normale folk med normale lønninger som klager. En person med gj.snittslønn klarer ikke spare 30k i måneden.

Les. Jeg bare svarte

Anonymkode: f108b...60a

[AnonymBruker]

Intervence skrev (44 minutter siden):

Blablabla...

 

Jeg går ikke ut på restaurant. Det gjør jeg en gang annet hvert år.

Går ikke på kino. Bortkastet penger. Ser heller på TV.

Fester ikke... drikker verken alkohol, røyker ikke og snuser ikke.

Visste ikke at frisør til 250 kroner var dyrt, men okay?

Åja! Jeg fikser mine flotte vipper, negler og alt. (PS: er mann)  så nei!
 

Var det mere useriøst som kom ifra deg eller?

Herlighet..... Les nøye! Jeg skrev mange, ikke alle 

Anonymkode: a97ed...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selv mener jeg nei. De fikk ikke husene gratis tilbake på 2000-tallet heller. Det måtte jobbes for.

Er du en av de som ikke får kjøpt idag pga høye priser som mener at vi som kom inn på boligmarkedet for 10+ år siden, er dagens vinnere?

Anonymkode: f108b...60a

For oss var det veldig lett for 8 år siden, vi 21 og 23 år, bare en av oss hadde fast jobb.  Vi hadde ikke noe egenkapital, men fikk topplån og hele pakka.  Tok et lite forbrukslån for dokumentavgifter om jeg ikke husker helt feil.  Da kjøpte vi leilihget til 1,3.  Så bodde vi der til vi hadde batelt det nesten helt ned og kjøpte oss en ok enebolig.

Anonymkode: e5470...395