Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre ang forholdet til samboer, jeg blir deprimert av hvordan vi har det.

[AnonymBruker]

Dette blir nok et langt innlegg, men jeg håper flest mulig vil lese og forhåpentligvis gi meg et svar/råd i en fortvilet situasjon.  

Jeg har driti meg ganske hardt ut i livet, og har endt opp med inkassogjeld på mange hundre tusen kroner, ingen utdanning og kun vikarjobb. Jeg ble veldig ung mor til to barn, 17 år med første. Jeg har overrøst dem med kjærlighet, men fattig pga min skyld har vi vært og samvittigheten min spiser meg opp. 

Jeg møtte en mann for noen år siden, og vi ble veldig forelsket, men jeg skjønner godt at en alenemor med flere barn og med masse gjeld og ingen muligheter ikke frister mange, så jeg la ALLE kortene på bordet på 4 date og sa at jeg respekterte om han ville avslutte. Det ville han absolutt ikke, det var ikke et problem for han sa han og han valgte meg og barna. 

Tiden gikk, vi bodde hver for oss i nesten to år, men vi ønsket å flytte sammen med tiden. Han pushet på mest, og jeg ble mer og mer usikker pga forskjellene våre. Jeg med min bagasje, gjeld og fattigdom, han med en del penger og store verdier. Jeg var redd forskjellene skulle kvele oss. Han overbeviste meg mange ganger om at det ikke skulle gjøre det, og jeg trodde til slutt på han. Jeg ble vel blind av kjærligheten og hans ord. 

Han kjøpte større bolig for at vi alle skulle bo der, mens han leier ut den han har fra før. Det var en veldig fin ting jeg satt stor pris på, men huset er selvsagt bare hans, noe han er flink til å få meg til å føle på flere måter. Snakker om sine ting og sitt hus, det er sjeldent noe vi. Jeg skal bare være glad for at jeg får bo her. Jeg har lite bestemmelserett i huset, og føler meg på besøk.  

Før jeg skjønte at jeg hadde gjort noe dumt ved at vi flyttet sammen og merket det jeg nevner over her, så ble jeg gravid og vi har i dag en liten en sammen.  Noe han ønsket seg mest i hele verden da han ikke hadde barn. 

Nå er han er aldri helt fornøyd med meg, og mener jeg ikke gjør nok i huset eller for å få meg en fast jobb, eller ditt eller datt. Men det gjør jeg, jeg gjør noe hele tiden mens jeg også ordner med baby, og søker det jeg kan av jobber som såklart er litt begrenset pga mangel av utdanning. 

Jeg har lyst til å ta meg en utdanning ferdig da jeg har alle fellesfag ferdig, men samboer ønsker ikke forsørge meg, og jeg får ikke mer lån hos lånekassen da det dessverre er et av stedene jeg har gjeld. 

Jeg ønsker å betale ned på gjelden min, men har ikke råd etter at alt av utgifter er betalt. Jeg har et ønske om at jeg kan betale litt mindre av fellesutgifter, og heller betale gjeld, men det sier samboer nei til. Samtidig plager gjelden min samboer sterkt selvom han helt og holdent visste om alt da han valgte meg inn i livet sitt, og godtok det.

Alt er veldig "mitt" og "ditt" hele tiden, han vil ikke aldri finne på noe med meg, og han ønsker ikke hjelpe meg på noen måte eller bruke en krone på meg. Alt er hans, selvom jeg er mor til hans barn. Jeg føler meg så dum, dum for alle valg før og dum for alle valg nå. Jeg prøver mitt beste, men får ikke noe til. Jeg begynner nå å miste livsslyst og har av og til dystre tanker. Jeg klarer ikke forskjellene mer, der han har alt og jeg ingenting. Der han har masse penger og jeg bare drukner i økonomiske problemer. Da føler jeg det er bedre å leve med problemene alene, når samboer ikke viser forståelse eller gir meg en sjanse til å ordne opp på noen måter. Vi blir aldri likeverdige i forholdet. Og han får meg til å føle på mine problemer stadig vekk, på minner meg noe jeg ikke får fikset. 

Jeg tenker at det kanskje er best at vi går hver for oss, men ingen vil leie til meg med nå tre barn og jeg har ingen venner eller familie som bare kan ta oss inn. Jeg har virkelig driti på draget og uansett hva jeg gjør så får jeg ikke fikset noe som helst i livet mitt, og jeg har en samboer som jeg føler egentlig ikke er glad i meg, ihvertfall ikke elsker meg.  

Samboer ser ikke noe av det jeg gjør for oss og han, hvordan jeg tar vare på barn og hjem, eller prøver så godt jeg kan å bidra med alt. Jeg betaler mitt av felles utgifter, jeg lever ikke på han, men jeg har få muligheter. Han bare klager på meg ofte og nesten hver eneste dag føler jeg meg ikke bra nok.

Jeg orker ikke mer, samtidig kommer jeg meg ikke ut av det. Jeg sitter helt fast. Jeg klarer snart ikke mer og lurer på hva i alle dager jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 1c885...1b7

[petterm]

Høres ut som om det beste for deg er å skille lag med han.

For å være helt ærlig virker det som om han har utnyttet deg for å bli far.

Jeg tror jeg hadde begynt med å kontakte NAV. Finne ut hva slags hjelp du kan få som alenemor. NAV bør også kunne hjelpe i forhold til økonomisk rådgivning. NAV kan kanskje også hjelpe med bolig.

Hvor er far til dine 2 i bildet? Du får vel noe bidrag derifra?

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Har du sjekket om kommunen der du bor kan hjelpe deg med bolig du kan leie? Jeg hadde gått fra den mannen, ingen skal leve i et forhold der man blir tråkket på. Ta også i beregning at du vil få bidrag fra han når dere skiller lag.

Anonymkode: 95a26...b37

[AnonymBruker]

Du, jeg kan fortelle deg noe som kan få deg til å slappe litt av med en gang, dessverre. Den mannen kommer ikke til å slutte å tråkke ned på deg eller hakke på deg selv om du skulle få direktør stilling, bli kvitt all gjelda di, og steinrik.

Jeg er lei meg for å si det, men han så at du ikke hadde selvtillit og selvfølelse, at du ikke sto opp for deg selv, at du på 4 date kom med en sånn "så ille er det med meg, vil du likevel ha meg?" Og lot ham bestemme din verdi.

Sjekk ut narcissism and circle of abuse.

@Andro kan hjelpe her.. 

Anonymkode: 12f59...da0

[Aryamili]

Dette høres usunt ut. En ting er at gjelda er din, men at han ikke vil bidra på noen som helst måte for at dere skal ha det bra sammen er spesielt. Det er ikke noe godt å kjenne på at man «skylder» den andre noe (ved at du er så «heldig» og får bo i huset) og at man ikke er likeverdig. Dette må dere kanskje ha en lengre prat om, finnes det løsninger der du på lang sikt kan komme litt ovenpå økonomisk og kjøpe deg inn i huset?

Mitt og ditt er greit nok til en viss grad, men ikke i den grad at den andre har ingenting og den ene bare tenker på seg selv. Det er lite omsorg å spore, og enten er han ikke klar over dette perspektivet, eller så bryr han seg ikke. Det er det du må finne ut av. Er han så egoistisk så bør du kanskje vurdere å gå fra ham, men om han bare ikke klarer å se ting fra din side og hvordan dette påvirker deg, så er det håp med kommunikasjon, å rydde opp i det og finne løsninger som begge kan leve med.
 

Hvis han liker at du må være avhengig av ham og liker makten det gir, og muligheten han får til å være misfornøyd med deg, er det et rødt flagg. Men ville prøvd å snakke ordentlig om det, hvilke behov har dere? Hvordan kan det løses rent praktisk? Hvordan ser det ut på lang sikt?

Håper det ordner seg for deg ❤️ Det høres tungt ut å ha det sånn.

[Bovina sancta]

Det er veldig leit å måtte si dette, og jeg sier det under forutsetning av at din versjon er den korrekte. Hvis han virkelig, virkelig brydde deg om deg, ville han støttet deg i å komme deg på beina igjen som selvstendig individ. Han ville bidratt ekstra hjemme og økonomisk så du kunne ta deg en utdannelse og være i stand til å klare deg på egenhånd. Ikke fordi han på noen måte har ansvar for dette, som du selv sier. Men fordi sånn gjør man for de man er glad i Også ville han sett at set ville være en god økonomisk investering fordi du ville få en greot betalt jobb etterpå. Jeg tror ikke han ønsker at du skal klare deg på egenhånd. Jeg tror han ønsker å eie deg helt og fullt.

 

Jeg lurer på om du bør ta kontakt med NAV for å få råd om veien videre. Etter alt å dømme vil du kunne få overgangsstønad, gitt at du får minst 60% av omsorgen for barna. Han vil uansett måtte betale bidrag for deres felles barn siden han tjener mest. 

Det høres ut som du har gammel gjeld. i så fall kan du kanskje få gjeldsordning. Dette kan du også snakke med NAV om. 

Så tror jeg du er nødt til å fortsette å lete etter leiligheter til deg og dine barn, og bare ikke gi deg til du finner. For det er garantert noen som foretrekker litt ekstra lyd tidlig om morgenen og midt på dagen mot nattefred. 

 

Ønsker deg all verdens lykke til! Dette er jeg helt sikker på at du klarer selv om det er steintøft❤️

[AnonymBruker]

Han virker svært emosjonelt begrenset. Hvordan er han rundt barnet? Bruker han deg som hushjelp?

Anonymkode: 87428...6a3

[AnonymBruker]

Du kan søke gjeldsordning og evnt søje om husbanklån.  Nå vet jeg ikke mengde gjeld du har fra før. Men du må ikke ha mange soverom osv. Så hvis di får lån i husbanken, så kan du kjøpe en liten og rimelig bolig, du betaler på selv i noen år. Barn kan dele rom. Og jeg hadde gjerne bodd på sovesofa i stuen om det løste noe som helst.  Når du da har betalt på egen bonden år. Så har du høyere egenandel til å kjøpe nor større etterhvert. 

Hvis du får refinansiering på gjelden du har betaler du på ett lån istedenfor mange.  Du kan også sette opp en plan på nedbetaling på de lånene du har. Kvitt deg med de minste først, og be om rente fritt eller utsettelse på de større låneren dine. Og ta de med størst renter først. 

Ta først en prat med din mann og far til barnet, si at dette fungerer ikke for seg, da dere ikke fungerer som et par. Og at du syntes det er rart han ikke bidrar for at du skal få vekk gjelden din, og samtidig klager på at den er der. Og at du skjønner han eier bolig osv, men at du trenger ikke gå rundt å føle på at du er på besøk hos han. Og hvis dere ikke kan finne en løsning der du kommer deg fremover, må du flytte ut. 

Du må også da vurdere å flytte til et område det er billigere å bo. Om det er dyrt område du bor i nå.

Det finnes mange muligheter,  og du kan be banken din om råd og hjelp thvordan du kan bli kvitt gjelden din. Det er jo lettere å få til om du har jobb. Er det vanskelig for deg å få jobb. Så er det svært nange som trenger vikarer og ekstrahjelp.  Pass på at du har %trekk på skatten din. Også kan du ta vikar jobber flere steder. Er de fornøyd, øker du sjansen for fast jobb etterhvert.  

Det er selvfølgelig tøft å stå med tre unger og flere jobber. Men har du barna 50/50 med alle kan du jobbe mindre annenhver uke, og ekstra mye annenhver uke. 

Ene ungen min har nå en 100% stilling som lærling,  og to ekstra vakt jobber. Det medfører jo av og til jobb fra 07 å morgenen til kl 23 på kvelden.  Men ikke hele tiden. 

Så her må du se på mulighetene du har, legge kabal på livet og gjelden din. 

Alternativt er å få deg jobb nå mens du bor med han, og ikke blande han i din økonomi.  Ta kontroll på den selv. Få vekk alle de smålånene og de med høye renter. Alt du tjener ekstra fra nå til nesteår, legger du i gjelden. Og noe legger du av til depositum.  Ca 30.000. 

Feks jeg har en 5% jobb og den gir meg ekstra 2000 til 3000kr ekstra pr.mnd.  tar på deg ukurant jobber feks på helg, får du også ekstra betalt for tiden du er der. Natt på bensinstasjon feks. Det er vakter andre ikke ønsker. Men gir både 50 og 100% ekstra betalt pr.time. noe du kan gjøre annenhver helg. 

Anonymkode: aa2fa...497

[Elle Melle]

Hva ville skjedd om du rett og slett bare sluttet å betale 50%? Jeg antar alt står på ham uansett, slik at regninger kommer i hans navn? Si det må være sånn en periode, og at det er i hans interesse at mor til barnet hans kommer ovenpå igjen økonomisk, at man må hjelpe hverandre i en familie og at det ikke fungerer slik det er nå.

Kommer han til å kaste deg og barna ut?  Da er det i tilfellet han som er skurken, og ikke du som går...

Ser ikke ut som om du har noe å tape.

 

[AnonymBruker]

Du bør slutte å betale fellesutgifter

Truer meg å kaste deg ut? La ham gjøre det, for da får du nødbolig av Nav. 

Anonymkode: 42cd5...bb5

[AnonymBruker]

Han mangler selvinnsikt og perspektiv. En samtale er uunngåelig. Du må spørre direkte et par spørsmål: 1) å hakke og å mase på deg er utelukkende destruktivt. Han må a) slutte eller b) hjelpe istedenfor å ødelegge. 2) hva ser han for seg når han er sur for og vil du skal kvitte deg med gjeld, men samtidig betale all inntekt til felles utgifter? Be han vise deg hvordan det lar seg gjøre, for hittil har det ikke dukket opp penger av løse luften. 3) du vil gjerne ha en fast jobb med god lønn  men ingen gir deg den. Be han forklare hvordan mas vil løse problemet. 4) man kan ikke være gjest i eget hjem og bo på nåde. Ingen er "heldig " for å bo i felles hjem. 5) når man har barn sammen så ses all inntekt på som felles. At det skal deles. Når nav gir støtte til familier så regnes det alltid utfra felles inntekt. En ufør kvinne får feks ikke barnetillegg om hennes mann tjener mye penger. Det er meningen familiens inntekt skal forsørge familien. Ikke at den ene i et forhold skal være rik og den andre fattig. Det er åpenbart at inntekt skal deles. Ikke på krona likt. 

Han må høre på en slik samtale og gå litt i seg selv ellers så har du det bedre uten ham. Du får aldri bedring i dine økonomiske problemer med han, du får aldri opparbeidet deg noen verdier, han hjelper ikke, støtter ikke. Det er lettere å være fattig alene enn å være sammen med han. 

En vei ut av fattigdommen kan være å flytte til et sted der det er fast jobb å få som ikke er så attraktivt for andre. Nordnorge eller fiskerier på vestlandet. Ja du og barna må forlate nærmiljøet men når det er eneste vei ut. Begynn på nytt. 

Anonymkode: afdf4...38e

[AnonymBruker]

Jeg hadde søkt gjeldsordning. Dersom du er heldig og får det så får du bare x antal kroner å Rutte med og da kan ikke mannen forlange at du betaler mer. Blir det da brudd får du ikke gjort noe med det. 
 

Jeg tror aldri du vil føle deg helt bra før gjelden er borte.

Anonymkode: dfcae...ec9

[Sirah]

Søk gjeldsordning og ta kontakt med NAV for å se om de kan hjelpe deg med noe! Lykke til TS, det finnes alltid en løsning ❤️ Vi heier på deg!

[AnonymBruker]

petterm skrev (1 time siden):

Høres ut som om det beste for deg er å skille lag med han.

For å være helt ærlig virker det som om han har utnyttet deg for å bli far.

Jeg tror jeg hadde begynt med å kontakte NAV. Finne ut hva slags hjelp du kan få som alenemor. NAV bør også kunne hjelpe i forhold til økonomisk rådgivning. NAV kan kanskje også hjelpe med bolig.

Hvor er far til dine 2 i bildet? Du får vel noe bidrag derifra?

Lykke til! 

Nav kan også hjelpe med å finansiere og legge tilrette for utdanning, men det spørs om du ikke da stiller sterkere som enslig mor? Bestill en time for rådgiving. Høres ikke greit ut å ha det som du har det. Det overrasker meg at han ikke ser verdien på sikt ved at du tar en utdanning? Da vil jo det økonomiske jevne seg mer ut.

Anonymkode: 91f9e...443

[Andro]

Kom deg ut og vekk med en gang. Det går kjempefint.

Som alenemor har du krav på overgangsstønad, og om du tar utdanning så får du ett år forlengelse.
Det kommer til å gå fint.

Nå blir du utnyttet, og det trenger du på ingen måte å finne deg i.

[AnonymBruker]

Noe sier meg at hans beskrivelse og oppfatning av situasjonen hadde vært en helt annen.

Sannheten ligger antagelig  et sted midt i mellom.

Anonymkode: 611a1...0cf

[Andro]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noe sier meg at hans beskrivelse og oppfatning av situasjonen hadde vært en helt annen.

Sannheten ligger antagelig  et sted midt i mellom.

Anonymkode: 611a1...0cf

For en klysete og dum ting å si til en person som kjenner seg fanget i en avmektig posisjon.
Historier kan fortelles på mange måter, og likevel er det bare en sannhet.
Jeg har forlengst sluttet å tro at alle konflikter har "flere sider". Noen ganger er det bare en som er hensynsløs.

[AnonymBruker]

Jeg skulle veldig gjerne likt å hørt hans versjon, men din høres veldig trist ut. Skjønner jo samboeren din litt også ifht jobb. Det må oppleves frustrerende for han at du ikke er i jobb. Hadde dette innlegget handlet om en mann som ikke var i jobb, så hadde nok svarene vært ganske annerledes. Da hadde det vært tydelige krav til mannen om å få seg en jobb, ikke betalt på gjelden han, ikke bli utnyttet osv, 

Og ja, jeg er kvinne. 

Anonymkode: 1bb7e...51d

[AnonymBruker]

Andro skrev (Akkurat nå):

For en klysete og dum ting å si til en person som kjenner seg fanget i en avmektig posisjon.
Historier kan fortelles på mange måter, og likevel er det bare en sannhet.
Jeg har forlengst sluttet å tro at alle konflikter har "flere sider". Noen ganger er det bare en som er hensynsløs.

Tror du virkelig på det selv?! 😳

Anonymkode: 1bb7e...51d

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du virkelig på det selv?! 😳

Anonymkode: 1bb7e...51d

Jeg har levd lenge nok til å ha bevitnet mange forhold med utnyttelse av partner.
Det hun beskriver er typisk; det hardner til når man får barn.