Hvordan setter dere grenser for toddlere?

[AnonymBruker]

Mitt barn blir snart 2 år. Hun gjør masse hun ikke får lov til. Alt fra farlige situasjoner (i dag sprang hun mot bilveien mens jeg låste sykkelen), til uakseptabel atferd (f.eks. spytte på gulvet inne). Jeg setter selvsagt grenser,men det er litt interessant å høre helt konkret hvordan dere gjør det? Hun bryr seg sjelden om grensene jeg setter, så jeg lurer på om jeg gjør noe feil. Dvs, når hun er gira og i utforskermodus bryr hun seg lite, og bare ler, og det er vanskelig å få den kontakten med henne. 

Jeg kan jo gi noen eksempler. Hun sprang som sagt over bilveien i dag (en liten vei hvor jeg hadde oversikt altså, men hun har aldri gjort noe sånn før). Hun var veeldig gira og på utforskern. Jeg sprang etter henne og satt meg på huk foran henne og sa med streng, men ganske rolig stemme "sånn! Må du ikke gjøre! Det er farlig!" Og hadde et alvorlig ansiktsuttrykk, mens jeg holdt henne fast og prøvde å få øyekontakt. Hun bare lo masse og prøvde å snurre rundt. Jeg prøvde å få øyekontakt en god stund, men hun var ikke mottakelig for dette da. Jeg føler ikke hun skjønte alvoret i dette. 

Et annet eksempel er da vi var med noen venner og hun begynte å kaste småstein på et annet barn. Da holdt jeg henne fast slik at hun ikke kunne gjøre det mer, og sa noe som at "det er ikke lov å kaste stein på andre!" Med et alvorlig ansiktsuttrykk. Hun bare lo masse og var gira. Ofte kan jeg si hva hun skal i steden (kaste på bakken). Denne gangen kom hun seg ut fra armene mine, tok mer stein og sprang mot det andre barnet. Da stoppa jeg henne igjen med makt og bar henne bort fra situasjonen. 

Sånne situasjoner er det jo åpenbart at man må stoppe dem med makt. 

Men hva med situasjoner som f.eks. å spytte på gulvet inne? Hun har nettopp lært å spytte og syns det er veldig gøy. Det er bare lov å spytte i vasken. Men rett som det er spytter hun heller på gulvet. Da kan jeg også få litt streng stemme, og si "det er ikke lov å spytte på gulvet". Hvis vi er på badet så kan jeg hjelpe henne å spytte i vasken isteden. Men hun fortsetter likevel å spytte mye på gulvet. 

Listen er jo evig, men jeg lurer på hvordan dere setter grenser i slike situasjoner? Prøver dere å få barna til å se dere inn i øynene f eks? Merker det er veldig vanskelig når de bare er gira. 

Anonymkode: 1bdce...f60

[AnonymBruker]

Det er ofte mer effektivt å si hva de skal gjøre i stedet for hva de ikke skal gjøre. De registrer gjerne ikke ordet ikke. Så "stå her med meg" i stedet for ikke løp over veien (men farlige situasjoner tenker jeg en bare må gjøre det en kan for å forebygge og stoppe, for blir en toåring for fristet, er det for stor sannsynlighet for at den glemmer å stå rolig på rett side av veien med oss). "Åj, steiner er harde. Legg steinene på bakken" eller "du kan putte steiner oppi bøtta" eller bare "stein i bøtta" eller vise hva barnet kan gjøre med steinene. Lange setninger kan være vanskelig å henge med på. 

Spytte på gulvet eller spytte ut vannet eller melken sin på et lite egnet sted finner mange av småbarna på min arbeidsplass ut at er spennende en periode. De gjør det fordi de utforsker. Og får de reaksjoner, kan det bli morsomt, spennende, rart, noe de må prøve ut mere. Vi sier gjerne "åj da, spyttet skal i munnen eller vasken", "nei, melk i koppen eller munnen" eller noe sånt, med rolig stemme og tørker opp. Evt. kan barnet hjelpe til å tørke opp, ikke som en straff, men for å lære at det gjør vi når det blir søl. Nyhetens interesse pleier å være over ganske raskt. 

En toåring evner ikke å forstå konsekvenser eller alvoret i situasjonen, selv om de lærer ordet nei. Så da er det lettere å lære dem hvordan de kan gjøre det. 

Anonymkode: 7cebd...988

[AnonymBruker]

Toddlere?

Anonymkode: 36201...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Toddlere?

Anonymkode: 36201...c5d

Småbarn 

Anonymkode: 61aa4...47f

[AnonymBruker]

De er vanskelige i den alderen, og oppførselen er ganske naturlig med hensyn til utviklingen. Men det kan var krevende og en stor tålmodighetstest for oss foreldre. 

Støtter forslaget om å heller fortelle hva de kan gjøre i stedet. Ellers kan det fungere å avlede en situasjon, men da lærer de dessverre ikke så mye. 

 

Anonymkode: 8af73...3c3

[AnonymBruker]

Barn i den alderen er akkurat som små forskere. De prøver å forstå hvordan verden henger sammen.  I tillegg til at de ikke har kapasitet til å tenke så mange scenarioer fremover. Dermed kan det tenkes at hun får en impuls til å spytte på gulvet. Og idét hun spytter, husker hun hvordan du pleier å reagere. Og når du reagerer slik hun tror, så fryder hun seg over at hennes forventninger ble oppfylt. Hun smiler over gjenkjennelsen/forutsigbarheten. Det er derfor små barn elsker å gjøre ting x antall ganger, for å se om reaksjonen/resultatet/konsekvensen er den samme hver gang. I tillegg forsker de på NØYAKTIG hvor grensa går. "Okey, mamma sier nei hvis jeg spytter på gulvet i stua. Men hva med sofaen? Eller soverommet? Hva hvis jeg hopper og spytter samtidig?"

Selv om oppførselen hennes er aldersadekvat, mener jeg ikke at du skal slutte å sette grenser. Fortsett å være tydelig og konsekvent, så kommer hun etter hvert til å forstå sammenhengene bedre og forholde seg til dem mer. Helt konkret ville jeg sagt med en bestem tone når hun f.eks. spytter: "Nei! Bare spytte i vasken" og tatt henne med dit. Hver bidige gang. Til slutt vil koplingen være der. Samme med det å løpe i bilveien. "Nei. Gå rolig med mamma." Og holde henne i hånden, enten hun vil eller ikke. Hver gang. 

Anonymkode: d46b4...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun bare lo masse og prøvde å snurre rundt. Jeg prøvde å få øyekontakt en god stund, men hun var ikke mottakelig for dette da. Jeg føler ikke hun skjønte alvoret i dette. 

Øh. Barn reagerer med å le hvis 1. De forutsetter hva du skal si. 2. De blir ukomfortable.

Du må si ordet "NEI". Dette innførte vi da barnet var 6 måneder gammelt. Jeg leser ikke at du sier "nei" ett eneste sted.

Jeg har et vennepar som ALDRI sier ordet nei til barna sine, men mer "ååh, men det kan du ikke gjøre!". De ungene er de mest ville ungene jeg noen sinne har møtt. 2,5-åringen putter fortsatt ting i munnen, liksom. Ordet NEI er det viktigste barn trenger for å få satt grenser. 

Anonymkode: eb438...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Øh. Barn reagerer med å le hvis 1. De forutsetter hva du skal si. 2. De blir ukomfortable.

Du må si ordet "NEI". Dette innførte vi da barnet var 6 måneder gammelt. Jeg leser ikke at du sier "nei" ett eneste sted.

Jeg har et vennepar som ALDRI sier ordet nei til barna sine, men mer "ååh, men det kan du ikke gjøre!". De ungene er de mest ville ungene jeg noen sinne har møtt. 2,5-åringen putter fortsatt ting i munnen, liksom. Ordet NEI er det viktigste barn trenger for å få satt grenser. 

Anonymkode: eb438...04d

Jeg sier mye nei😅 selv om jeg ikke skrev det i eksemplene, så sier jeg det mye altså. Er ikke motstander av ordet. Men som de andre skriver her, så tror jeg nok det har mer for seg at man sier hva de skal gjøre, istedenfor hva de ikke skal gjøre..

Hun lo fordi hun var skikkelig gira. Og sikkert fordi hun syns det er morsomt når jeg blir streng..

Ts

Anonymkode: 1bdce...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg sier mye nei😅 selv om jeg ikke skrev det i eksemplene, så sier jeg det mye altså. Er ikke motstander av ordet. Men som de andre skriver her, så tror jeg nok det har mer for seg at man sier hva de skal gjøre, istedenfor hva de ikke skal gjøre..

Hun lo fordi hun var skikkelig gira. Og sikkert fordi hun syns det er morsomt når jeg blir streng..

Ts

Anonymkode: 1bdce...f60

Ja, men du må uansett si ordet NEI først. De reagerer med en gang og forstår det med en gang. Med vår ganske viltre 1,5-åring trenger jeg bare riste på hodet og han stopper og vet han ikke får. Selv om det er noe helt nytt.

Hun synes ikke det er morsomt når du blir streng, er du helt fjern? Barn smiler  ofte fordi de blir redde/usikre/nervøse. 

Anonymkode: eb438...04d

[AnonymBruker]

Jeg trodde man skulle skrive på norsk på KG 🤔 Toddlere?

Anonymkode: 38137...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Småbarn 

Anonymkode: 61aa4...47f

Skjønte jo det. Og da kan man vel skrive nettopp det. 
 

 

Anonymkode: 36201...c5d

[Surriball]

En toåring skjønner ikke at bilveien er farlig. Du må gjerde barnet inne eller være der hele tiden og passe på. Så får du heller peke på bilene som kjører forbi og stå på fortauet og si at "nå passer vi oss for bilene. Vi må gå på fortauet, bilene kjører på veien". Det er mye bedre å unngå farlige situasjoner til de har evne til å skjønne hva som skjer, enn å kjefte på dem. 

Det sagt, det er fort gjort å gjøre når man blir redd. 

Ellers bruker jeg å fysisk fjerne barnet/tingen hvis hun feks kaster stein. Da napper jeg steinene ut av hendene hennes og sier at det ikke er lov, fordi det er vondt å bli truffet av stein. Plukker hun på ting hun ikke har lov til, fjern barnet fra tingen eller sett den utenfor rekkevidde. Hold fast hånda (ikke vondt) så barnet ikke får til å slå, og forklar at det ikke er lov å slå. 

Toddlere forstår ikke grensesetting i form av kjeft eller sene konsekvenser. De utforsker. Men de forstår veldig konkrete, direkte konsekvenser av handlingene sine, de forstår NEI, de forstår å bli roset for å gjøre rett. Men det viktigste er å legge opp til suksess og å unngå situasjoner hvor de er dømt til å feile. 

[AnonymBruker]

Selvom barn ikke forstår komplekse og vanskelige setninger så er det lov å forklare. De vil forstå etterhvert. 

Kaster barnet sand, kan du si "Ole får sand i håret, kast sand i bøtta istedet" og hjelper barnet i gang. 

Løper barnet hit og dit, sier du enten "stå med mamma", eller "vent litt, vi skal løpe i hagen /parken" ettersom hvor dere skal. 

Klatrer barnet opp på noe eller gjør noe som han kan skade seg, sier du det. "jeg vil at du går ned på gulvet. Om du faller, får du vondt". 

Det er helt lov å si "Ole blir lei seg når du tråkker på lekene hans/kaster de veggemellom/spytter i maten hans, slutt med det". Problemet her er at barnet ikke er modent nok til å tenke på at han må ta hensyn og finne en alternativ og akseptabel handling. Så du må enten her avlede eller finne noe barnet kan gjøre istedet. 

Jeg har selv en toåring, og han kan slå seg vrang noen ganger, men merker det er alltid en årsak. Jeg skravler gjerne i vei, anerkjenner og prøver å få et ja fra ham (at jeg spør noe han er enig i feks at var det slik at du ville leke med lekene til Ole). Anerkjenner, forklarer hvorfor han ikke kan leke med lekene til Ole, si hva han kan gjøre istede og dermed hjelpe igang. 

I den alderen er de så små at de trenger å veiledes, og bli fortalt akkurat hva de skal gjøre. Og selvsagt er det ikke alltid de vil, og da må man bare stå i det på en kjærlig og trygg måte. 

Sønnen min slo seg vrang ista fordi han ikke ville legge seg. Han var stuptrøtt, men han trengte tydeligvis å lande før han la seg. Han hadde akkurat spist, men jeg gav ham en banan og litt vann så fikk han sitte å slappe av. Ute av situasjonen og en liten pause. Det gikk fint. Helt til tannpussen kom. Men den er super viktig, så den måtte vi bare gjennomføre, men han kranglet ikke på at han skulle legge seg i hvertfall.. 

Anonymkode: cabb8...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, men du må uansett si ordet NEI først. De reagerer med en gang og forstår det med en gang. Med vår ganske viltre 1,5-åring trenger jeg bare riste på hodet og han stopper og vet han ikke får. Selv om det er noe helt nytt.

Hun synes ikke det er morsomt når du blir streng, er du helt fjern? Barn smiler  ofte fordi de blir redde/usikre/nervøse. 

Anonymkode: eb438...04d

Oi, du hørtes nedlatende ut. 

Det er veldig typisk at man drar slutninger om alle utifra sin egen lille erfaring, så jeg skjønner at du tenker slik. 

Men mitt barn blir ikke redd når jeg er streng, hun syns det er morsomt. Det er særlig når hun er gira og syns at alt er morsomt. Da respekterer hun ikke et nei heller.

Når hun i et mer normalt og avslappet humør er det jo mye lettere å settd grenser. Da gjør hun ofte som jeg sier. Men nå tenkte jeg jo særlig på når de er i et humør som gjør de umottakelig for å bli snakka til. 

Ts

Anonymkode: 1bdce...f60

[AnonymBruker]

Tving henne til å tørke opp spyttet på gulvet hver gang hun gjør det, så blir det fort slutt på det. Kjedelig å måtte tørke opp etter seg hver gang. Ta noe kjøkkenrullpapir og dytt det inn i hånden hennes, bøy henne ned og før hånden hennes med din og få hånden hennes til å tørke opp spyttet, og så går dere bort og kaster papiret i søppelet etterpå. 

Det blir nok hyling og skriking i protester, men det er bare å fortsette. Hun lærer fort at hvis man spytter på gulvet, får man ikke bare et morsomt nei, men man må gjøre den kjedelige jobben med å tørke opp etter seg.

Dette er en fin måte for småbarn å lære at handling får konsekvenser.

Anonymkode: a592e...50f

[AnonymBruker]

Jeg syns det er mange fine svar i tråden. Men jeg må likevel bare kommentere fordi jeg blir så oppgitt over noen svar som kommer når foreldre spør om råd her. TS her spør om noe hun ønsker råd til, og svarer i en høflig tone. Og så er det noen som kommenterer "er du helt fjern?".

De som skriver den type ting, sier det forhåpentligvis ikke foran barna sine. Men det er da virkelig en ufin måte å snakke til andre mennesker på? TS har ikke hatt toåring før. Mange av oss ble oppdratt for flere tiår siden, med foreldrestil, metoder og holdninger som var vanlig da, og hvor tankegangen var en annen, og da er det det den typen oppdragelse som ligger i beinmargen. Står en fast, er det flott å spørre folk rundt, i hverdagen, barnehagen, på et forum om hjelp, lese eller høre på en podcast om temaet gir ofte enda bedre svar (men det finnes mange meninger og mange løsninger, ikke én fasit). Og en er ikke f.eks. fjern fordi en ikke er født med alle løsninger, altså. 

Jeg mener at å behandle folk rundt seg pent er en del av en god barneoppdragelse. Barn hører hva vi sier og ser hva vi gjør. 

Anonymkode: 7cebd...988

[Gjest WhisperingWind]

At små barn ler ved tilsnakk er normalt. De blir stresset av "kjeft" så de har en beskyttelse mekanisme som kommer i form av latter. Faktisk en del voksne ler også i slike situasjoner fordi de blir nervøs. 

Og 2/3 års alderen er et helvete. De har nemlig funnet ut at de har en egen vilje og kan teste grenser på et nytt nivå. Kjeeeempegøy for oss foreldre. Spesielt siden de har ekstremt dårlige impulskontroll og ikke tenker på konsekvenser. 

Når det er nevnt. Det var få ganger jeg nærmest skrek. Som oftest om JEG ble skremt på ungens vegne, som det med f. eks en bilvei. 

Ellers fokuserte jeg på positiv forsterking. 

Spytte inne. "Vi spytter ikke inne" helt rolig og saklig. Ikke gi noe særlig oppmerksomhet eller ståhei rundt det. Da blir det "forbudt og spennende" (🙄🤪🙈) Veiled bort til vasken og spytt. Når ungen spytter i vasken utløse partymodus🎊🎊🎊 

De fleste mennesker, barn som voksne, reagerer på oppmuntring og positiv forsterking og ros. 

Om fokuset skifter fra å henge deg opp i hva barnet IKKE skal gjøre til å  fokuser på å oppmuntre til ønsket atferd med lek, veiledning og ros, så tror jeg du kjapt vil merke forskjell. 

Inngå kompromisser og la barnet få ta litt styring og medbestemmelse der det er mulig. Velg kampene dine med omhu. Selv om barnet er veldig ung så har det akkurat samme følelser som oss, bare mye mer kaotisk og umodent. 

Det er vår jobb å veilede dem igjennom de fasene. Å bli irritert, kjefte, hele tiden si "nei og sånt gjør vi ikke" blir fort en negativ spiral som kan være vanskelig å komme seg ut av. Barnet blir mer frustrert og mer vanskelig da fokuset i perioder blir på alt barnet gjør galt. 

Jeg har en viljesterk, sta og hissig unge. Har vært igjennom noen EKSTREMT slitsomme perioder med testing av grenser😬 

Har jeg klikket? Selvfølgelig 😗

Har jeg vært urasjonell og brølt? Of course🤟

Men i det store og hele har jeg sett ting fra ungens perspektiv og tenkt på hvordan JEG ville bli snakket til og behandlet. Jeg vet jeg ikke ville respondert bra på mye negativ oppmerksomhet, kjefting etc. Og jeg vet hvordan det er å være frustrert, ville gjøre ting på min måte og teste nye ting. Et barn er likt. De bare er på et annet og mer umodent stadie av å finne ut av de tingene🙃

 

[AnonymBruker]

Jeg har sagt nei en million ganger, og fortalt hva min gutt skal gjøre i stedet en million ganger, likevel hører han ikke etter som 4-åring. Unger er så forskjellige, det som virker på én virker ikke på en annen. 

Anonymkode: ae268...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, men du må uansett si ordet NEI først. De reagerer med en gang og forstår det med en gang. Med vår ganske viltre 1,5-åring trenger jeg bare riste på hodet og han stopper og vet han ikke får. Selv om det er noe helt nytt.

Hun synes ikke det er morsomt når du blir streng, er du helt fjern? Barn smiler  ofte fordi de blir redde/usikre/nervøse. 

Anonymkode: eb438...04d

Man må virkelig ikke si masse nei, da slutter de å høre til slutt

Anonymkode: e3f34...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tving henne til å tørke opp spyttet på gulvet hver gang hun gjør det, så blir det fort slutt på det. Kjedelig å måtte tørke opp etter seg hver gang. Ta noe kjøkkenrullpapir og dytt det inn i hånden hennes, bøy henne ned og før hånden hennes med din og få hånden hennes til å tørke opp spyttet, og så går dere bort og kaster papiret i søppelet etterpå. 

Det blir nok hyling og skriking i protester, men det er bare å fortsette. Hun lærer fort at hvis man spytter på gulvet, får man ikke bare et morsomt nei, men man må gjøre den kjedelige jobben med å tørke opp etter seg.

Dette er en fin måte for småbarn å lære at handling får konsekvenser.

Anonymkode: a592e...50f

Ts her

Barn er så forskjellige. Mitt barn elsker å tørke opp etter seg, hun må det når hun søler eller spytter. Har aldri måttet tvinge til det, hun syns bare det er en fryd å hjelpe til/gjøre de samme tingene som mamma gjør. Så hun gjør det uten protester haha.

Anonymkode: 1bdce...f60