Flere med Asperger her som har foreldre som styrer livet deres?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, over 30 år, og jeg har denne diagnosen. Styrer økonomi og alt selv, og bor for meg selv. Men foreldrene mine blander seg og styrer livet mitt. De ringer ofte og sender melding, det er ofte det får du ikke lov til og ditt og datt. De prøver også og styre hvordan jeg skal ha det i leiligheten, hvor ting skal stå og hvordan de skal stå. Når jeg sier fra blir de sinte og sier at du må jo ha hjelp for du har asperger, men jeg får ikke lov å bli sint og si ordentlig fra. Har prøvd å snakke med dem før også, men de sier at de kan styre på grunn av diagnosen, men kan de egentlig det? Jeg fungerer jo bra. De sier jeg burde hatt verge også, selv om det ikke er noe grunn til det. Diagnosen er eneste grunn i følge dem. Og de er opptatt av å minne meg på diagnosen så ofte de kan og hva jeg ikke kan og ikke klarer på grunn av den. Jeg er så lei. Fastlegen er forøvrig enig med meg da om at de ikke kan holde på sånn og at jeg ikke trenger verge. Men det er vanskelig å komme ut av grepet deres. Jeg har noen drømmereisemål jeg sparer til, men de mener det er helt uaktuelt. Flere som har det som meg? Hva gjør dere?

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

Jeg har Asperger og pappa liker å blande seg i mitt liv, men det et nok delvis fordi han selv har Asperger og ikke skjønner hvor ubehagelig det er.

Anonymkode: 66c71...c70

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b230f...2c5

At ting bør stå på spesifikke plasser i boligen din? 🧐

Høres jo helt merkelig ut.

Hva begrunner de vergebehov med? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (14 minutter siden):

At ting bør stå på spesifikke plasser i boligen din? 🧐

Høres jo helt merkelig ut.

Hva begrunner de vergebehov med? 

Ja er veldig merkelig, men de liker å bestemme. Den eneste begrunnelsen de har kommet med er at jeg har Asperger, de mener at diagnosen i seg selv er god nok grunn til å ha verge.

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

Er det ikke fint at de bryr seg? Tenk på alle som har foreldre som ikke bryr seg.

Anonymkode: d16bc...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er det ikke fint at de bryr seg? Tenk på alle som har foreldre som ikke bryr seg.

Anonymkode: d16bc...77c

Joda. Men jeg er jo voksen og da vil jeg styre livet mitt selv.

Anonymkode: b230f...2c5

[jordbær86]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Er det ikke fint at de bryr seg? Tenk på alle som har foreldre som ikke bryr seg.

Anonymkode: d16bc...77c

Hallo! Det finnes grenser.

[AnonymBruker]

Kan fastlegen ta en prat med dine foreldre? Min erfaring er at mange foreldre ikke forstår, før andre setter de på plass. De er såpass fanget av diagnosen til barnet, at det er vanskelig å la barnet slippe til og bli selvstendig.

Jeg har ikke Asperger, men i mitt tilfelle måtte andre nære familiemedlemmer sette mine foreldre på plass - før de forsto at jeg var voksen og selvstendig.

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Er det ikke fint at de bryr seg? Tenk på alle som har foreldre som ikke bryr seg.

Anonymkode: d16bc...77c

Seriøst, skjerp deg. Du har definitivt ikke hatt foreldre som har kontrollert og sykeliggjort sine voksne barn. Det er en form for omsorgssvikt, der utviklingen bremses - fordi barnet ikke får utviklet seg. Barnet blir diagnosen sin.

Anonymkode: 63ba2...5dd

[AnonymBruker]

Du er tredve år, og har eget pass. Du trenger ikke fortelle de hvor du drar. Send en sms når du har kommet frem og skru av telefonen. Når det er sagt råder jeg deg til å dra til normale destinasjoner, Colombia, midt-Østen og andre drittland burde du styre unna. 

Anonymkode: 9c3fd...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kan fastlegen ta en prat med dine foreldre? Min erfaring er at mange foreldre ikke forstår, før andre setter de på plass. De er såpass fanget av diagnosen til barnet, at det er vanskelig å la barnet slippe til og bli selvstendig.

Jeg har ikke Asperger, men i mitt tilfelle måtte andre nære familiemedlemmer sette mine foreldre på plass - før de forsto at jeg var voksen og selvstendig.

Seriøst, skjerp deg. Du har definitivt ikke hatt foreldre som har kontrollert og sykeliggjort sine voksne barn. Det er en form for omsorgssvikt, der utviklingen bremses - fordi barnet ikke får utviklet seg. Barnet blir diagnosen sin.

Anonymkode: 63ba2...5dd

Jeg kan jo høre med han. Kan hende de forstår, men kan hende de blir veldig sinte og skuffet over meg også, men det får de bare bli i tilfelle. Ja antageligvis er de nok fanget av diagnosen og vant til å styre over meg.

Så bra  at dine foreldre forsto til slutt

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du er tredve år, og har eget pass. Du trenger ikke fortelle de hvor du drar. Send en sms når du har kommet frem og skru av telefonen. Når det er sagt råder jeg deg til å dra til normale destinasjoner, Colombia, midt-Østen og andre drittland burde du styre unna. 

Anonymkode: 9c3fd...413

Joa, men vet egentlig ikke hva slags konsekvenser det kan få. Men de får vel ikke gjort så mye. Bare ser for meg at mamma blir helt hysterisk og pappa får tak i noen som skal få meg hjem igjen og etter det tilsyn hele tiden, men mulig jeg overtenker. Tenkte New York først, og senere Canada. Må ha visum og sånt da, så blir noen forberedelser.

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

Du må begynne å sette grenser for deg selv. Hadde foreldrene mine kommet inn i mitt hus og skulle bestemme hvordan ting skulle være i mitt hjem hadde de fått klar beskjed om å slutte. Dersom de ikke hadde hørt etter så hadde jeg bedt dem gå og om å ikke komme tilbake før de hadde lært å oppføre seg.

Uansett hva stoda er så har foreldrene dine ikke noe de skulle ha sagt når det kommer til deg. Du er myndig og tydeligvis samtykkekompetent. Ingen kan utsette deg for tvang om du ikke vil. Hvis du sier "nei" så kan ingen fysisk tvinge deg. Da må du ringe politiet. 

Jeg tenker at den eneste måten foreldrene dine kan få makt over deg er om du gjør deg avhengig av dem. Hvis du feks er avhengig av dem for å komme deg steder (Hvis du ikke har lappen eller bil) og bor usentralt til. Da kan de bruke det som et maktmiddel til å presse deg til noe. 

Derfor er det veldig viktig at du gjør absolutt ALT du kan for å være mest mulig selvstendig. Ikke ring foreldrene dine for hjelp til alt mulig. Prøv å fikse det meste selv. Da tror jeg du kommer mye lenger på veien til å bli løsrevet fra dine foreldre. Dersom du allerede gjør alt dette, så må du rett og slett bare lære deg å si nei og "jeg er ikke interessert i din mening".

Anonymkode: 51442...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må begynne å sette grenser for deg selv. Hadde foreldrene mine kommet inn i mitt hus og skulle bestemme hvordan ting skulle være i mitt hjem hadde de fått klar beskjed om å slutte. Dersom de ikke hadde hørt etter så hadde jeg bedt dem gå og om å ikke komme tilbake før de hadde lært å oppføre seg.

Uansett hva stoda er så har foreldrene dine ikke noe de skulle ha sagt når det kommer til deg. Du er myndig og tydeligvis samtykkekompetent. Ingen kan utsette deg for tvang om du ikke vil. Hvis du sier "nei" så kan ingen fysisk tvinge deg. Da må du ringe politiet. 

Jeg tenker at den eneste måten foreldrene dine kan få makt over deg er om du gjør deg avhengig av dem. Hvis du feks er avhengig av dem for å komme deg steder (Hvis du ikke har lappen eller bil) og bor usentralt til. Da kan de bruke det som et maktmiddel til å presse deg til noe. 

Derfor er det veldig viktig at du gjør absolutt ALT du kan for å være mest mulig selvstendig. Ikke ring foreldrene dine for hjelp til alt mulig. Prøv å fikse det meste selv. Da tror jeg du kommer mye lenger på veien til å bli løsrevet fra dine foreldre. Dersom du allerede gjør alt dette, så må du rett og slett bare lære deg å si nei og "jeg er ikke interessert i din mening".

Anonymkode: 51442...37b

Takk for gode tips 🙂👍

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

Men hvordan bryr din mor og far seg med interiøret i din leilighet? Hva er problemet? Har du stereon på gulvet, og de mener den skal stå i reolen? Har du blomstervasen eller tallerknene på gulvet? Hva bryr de seg med? Hva mener de at er problemet?

Anonymkode: 9c3fd...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvordan bryr din mor og far seg med interiøret i din leilighet? Hva er problemet? Har du stereon på gulvet, og de mener den skal stå i reolen? Har du blomstervasen eller tallerknene på gulvet? Hva bryr de seg med? Hva mener de at er problemet?

Anonymkode: 9c3fd...413

Det ser helt normalt ut der, men de vil helst bestemme og da er ikke sånn jeg har innredet bra nok. De mener at de vet best.

Anonymkode: b230f...2c5

[AnonymBruker]

Jeg har noen gode venner med asberger. De kan være litt "awkward" og intense i sosiale situasjoner, men de greier jo fint å styre livene sine selv. Barn har de også. De har mye mer orden i hjemmet sitt enn meg. Det er selvfølgelig forskjellige nivåer av asberger også, men du høres jo oppegående og reflektert ut. 

Hva tror foreldrene dine asberger er for noe? 

 

Anonymkode: 45095...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har noen gode venner med asberger. De kan være litt "awkward" og intense i sosiale situasjoner, men de greier jo fint å styre livene sine selv. Barn har de også. De har mye mer orden i hjemmet sitt enn meg. Det er selvfølgelig forskjellige nivåer av asberger også, men du høres jo oppegående og reflektert ut. 

Hva tror foreldrene dine asberger er for noe? 

 

Anonymkode: 45095...7fa

*asperger

Anonymkode: 45095...7fa

[Gjest WhisperingWind]

Ærlig talt høres det ut som om de bruker diagnosen din for egen del så de kan blande seg. Tror faktisk de ville vært helt lik uten diagnose i bilde🙈

Du har egen leilighet, egen inntekt, er godt voksen og har orden på livet ditt. 

Du må rett og slett sette dem på plass. 

Si at du er fullt klar over at du har autisme, men du er velfungerende og trenger ikke at de konstant drar opp diagnosen din. Det er ikke relevant såfremt du ikke hadde klart å ta vare på deg selv. Å bable om verge er rett og slett en stor fornærmelse. Og de har ingenting med hvordan du innreder egen leilighet. 

Om de ikke skjerper seg så ville jeg sagt at de ikke er velkommen hjem til deg inntil de kan holde kjeft om interiør og vergemål. 

Du er mer enn en diagnose. Normale folk spør om livet, jobb, hobbyer etc. De drar ikke opp en diagnose som ikke påvirker deg til å kunne leve et normalt og selvstendig liv. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke på spekteret, men faren min driver og oppfører seg enda som om jeg var tenåring til tross jeg begynner å gå mot 30-årene snart.. Slitsomt å forholde seg til. Søsteren min som snart er 40 opplever det samme fra svigerfamilie at de skal diktere hvilke bil de skal kjøpe og hvordan å ha det rundt i huset, som er helt ko-ko å gjøre - men søstra mi satte ned foten. 

Man må sette grenser og si ifra at de har ingenting med hvordan deres voksne barn har det hjemme. Hvis de vet best, er det bra at de har et eget hjem å tenke på og gjøre sine ''beste'' valg. Deres beste er ikke nødvendigvis ditt beste. Du er selvstendig person, og til tross en diagnose har man rett til å leve selvstendig og gjøre egne valg når man har god funksjonsevne. Dette må de respektere.  

Anonymkode: 2dea0...243