Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Ja, som overskriften begynner jeg å bli skikkelig fortvilet og forvirra over hva jeg skal gjøre med livet mitt. 

Jeg er 20 år gammel og mine største interesser i livet er dyr (spesielt hest) og foto. Har alltid hatt lyst til å ha en jobb der man er i aktivitet og i møte med mennesker. En ren kontorjobb hvor man sitter stille hele dagen hadde derfor aldri passet meg.

Jeg gikk naturbruk med generell studiekompetanse på vgs. For første gang trivdes jeg på skolen og karakterene skøyt i været, gikk ut med litt under 5 i snitt. Begynte på folkehøgskole rett etterpå fordi jeg var usikker på hva jeg ville studere og tenkte det var det "tryggeste". Trivdes ikke det grann og endte opp med å slutte etter et par måneder, kastet bort 70 000 kr på det og fikk studielån i tillegg. 

På bakgrunn av dette er jeg nå livredd for å velge feil igjen og kaste bort enda mer penger og tid på et studie hvor jeg ikke trives. Foreldrene mine er veldig på at jeg må begynne å studere noe til høsten og at enda et friår ikke er aktuelt. Det er nesten sånn at jeg må begynne på et studie bare for å begynne på noe, og dette er jeg totalt uenig i. Skal sies at jeg per nå bor hjemme og har en deltidsjobb, og de ønsker meg ut av huset og helst inn på et studie til høsten for at jeg "må komme meg videre i livet".

I løpet av tiden jeg var på fhs fant jeg ut at jeg ville studere paramedic, da dette er et yrke jeg synes har virket spennende og tror jeg hadde passet til. Opptaket til studiet er en fysisk opptaksprøve, som jeg har trent til. Kort fortalt har jeg nå innsett etter mye tenking og trening at jeg hverken er i psykisk eller fysisk stand til å jobbe som dette (vil ikke klare inntrykkene og kroppen svikter på den type trening). 

Jeg har også vært inne på journalistikk, da jeg som sagt er veldig interessert i foto og glad i å skrive. Men vet ikke om det konstante jaget etter saker å skrive om og det å være så frempå og "på" er noe jeg vil trives med. Har også hørt at jobbmulighetene Ikke er særlig gode. 

På bakgrunn av min interesse for dyr har jeg også vurdert lærling i hestefaget eller veterinær. Det førstnevnte hadde passet meg bra pga praktisk utdanning og interesse, men lønna er dårlig og jobbmulighetene nærmest ikke-eksisterende. Veterinær er alltid en bitte liten drøm jeg har hatt. Men jeg valgte yrkesfag på vgs for en mer praktisk utdanning, og selv om jeg gjorde det bra der, er det fortsatt langt unna kravene som stilles til deg på veterinærstudiet. Alternativet hadde vært å tatt et år med realfag, også sett an etter det. Er jo alltids mulig å studere i utlandet, hvor det er lettere å komme inn et hva jeg har skjønt.

Men samtidig har jeg sett for meg en praktisk utdannelse fremfor en som er teoretisk og tung. Så det å gå et lærlingløp tror jeg også hadde passet meg utmerket mtp det praktiske, men av de yrkene jeg har sett på hvor man kan gå dette, er det ingen av disse som jeg kan tenke meg å jobbe med.

Så dette med valg av utdanning gjør meg mildt sagt stressa og frustrert. Jeg ønsker ikke å drøye dette med valg av utdanning lenge, jeg har ingen ambisjoner om å "leve livet" før jeg tar meg en utdanning heller. Hadde jeg visst hva jeg ville bli hadde jeg startet på utdanning rett etter vgs. Men per nå har jeg ikke peiling og begynner å bli smålig desperat etter hva jeg skal gjøre med livet mitt. 

Håper noen har noen tips og råd ❤️

Anonymkode: a83cc...603

  • Hjerte 2

Fortsetter under...

Du er bare 20 år. Er det noe du har, så er det all verdens av tid. Jeg ville ikke begynt på noe bare for å begynne på noe. Det høres derimot ut som om veterinær kunne passet deg? Hvis du har mulighet til å ta opp fag, evt studere i utlandet, så syns jeg du skal gjøre det. 

  • Liker 2
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hva med å studere dyrepleie? 

Veterinær er et grusomt studie (hvis du i det hele tatt kommer inn) og selve jobben er et mareritt for de fleste

Anonymkode: b43eb...6d6

Dyrepleie er veldig dårlig lønnet dessverre. 
 

Har også hørt rykter om dette, men har inntrykk av at det er bedre studie og arbeidsforhold i utlandet. Men vet ikke for sikkert.

Anonymkode: a83cc...603

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Va med ta en tilfeldig fulltidsjobb og så flytte ut? Arbeid gir ofte perspektiv. 

Anonymkode: 9a3f0...424

Dette er noe jeg vurderer sterkt ja. Men da blir det en annen deltidsjobb enn den jeg har nå, trives ikke i det hele tatt der.

Anonymkode: a83cc...603

  • Liker 1
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hovslager?

Jobb med barn og dyr ala Inn på tunet, Gårdsbarnehage?

Anonymkode: 0d73c...af1

Prøvde meg litt som hovslager når vi skulle sette på/ta av sko på hestene på vgs. Dette var dessverre ikke noe jeg trivdes med.

Det hadde vært veldig koselig! Men da må man vel helst eie egen gård

Anonymkode: a83cc...603

AnonymBruker

Ta deg en jobb i et år eller to. Livet blir til mens vi går. Det er en rekke jobber du kan jobbe i som ufaglært, når du er så ung som du er nå. Etter hvert vil du finne ut hva du skal drive med. 

Anonymkode: baeae...d56

Annonse

AnonymBruker

Jeg kjenner meg selv som 20-åring igjen i deg og hvordan du opplever frustrasjon rundt yrkesvalg. Mine interesser for mennesker og dyr var lik dine - og med hest som hovedinteresse.

Mitt valg ble vernepleie. Som vernepleier er man utrolig allsidig og kan passe inn i de aller fleste jobber rettet mot mennesker med spesielle behov. Stall og gårdsarbeid i forhold til mennesker med spesielle behov er noe som det kommer stadig mer av.

For min del har jeg jobbet med barn og unge - og stall/ridning har vært en del av timeplanen. Et veldig populært fag.

Jeg vil absolutt anbefale at du sjekker ut vernepleierutdanningen.

Anonymkode: 014df...e39

  • Hjerte 1

Jeg hadde nøyaktig de samme interessene som deg, og har prøvd å jobbe med både hest og foto.

STYR UNNA!

Velg et studie som gir deg fast jobb med en lønn du kan leve av. Hest og kamera kan du kjøpe senere.

  • Nyttig 3
AnonymBruker

Få deg en heltidsjobb. Og reis litt i verden og møt nye mennesker. Trenger ikke å leve livet, men å få nye perspektiver på ting, og å få nye ideer og ny input. Så tenker jeg at du må jobbe litt med innstillingen du har, du peker mye på det negative her og "det orker jeg ikke" " det er kjedelig" "det kan jeg ikke" osv. Hvis du hele tiden ser det negative med alt så vil du ikke komme noe særlig langt. Når voksne mennesker sier "foreldrene mine bestemmer/krever ditt og datt" så er det på tide å flytte ut. 

Anonymkode: 1534c...2ad

  • Liker 3
Annonse
AnonymBruker

Du minner meg veldig om meg selv! Jeg knota i flere år med utdanninger og div, når drømmen egentlig var å bo på landet, ha en litt mer fysisk jobb og muligheter til å dyrke hobbyer (b.la. hest) på fritiden. Mitt råd er: Flytt dit det ønskelige miljøet er, og få deg en fulltidsjobb og da et påfølgende nettverk. Jobben trenger ikke være relevant, men etter hvert vil du lære hvordan du kan peile deg inn på hvilken hverdag du ønsker deg. Kanskje kommer det frem etter hvert at du kunne trengt en bachelor fra et studie, og derfor må flytte bort igjen. Men så lenge man ikke er knytt til stedet med mann, hus og barn så har man fortsatt god tid til det. Eksempel på steder kan være der hvor det er mange store staller, slik at du etter hvert kunne begynt som profesjonell hestepasser f.eks? Eller flytte til Ås og gå et av studiene, feks husdyrvitenskap om de fortsatt har det? Problemet er jo at jeg ser du er opptatt av lønn. Og det er vel og bra, men noen kompromisser må man jo inngå. Man kan få grei lønn ved å jobbe fulltid i dagligvare og drive med dyr og foto på fritiden. Mye kursing og lett å stige i gradene også. Var det jeg endte med! Fikk kjøpt hus og bil osv innen jeg fylte 30 år selv om jeg vingla mye! Måtte bare legge drømmen om utdanning på hylla, men har nå en stilling som leder likevel. 

Anonymkode: 14c14...cfe

Jeg gikk også hestelinja på vgs, ble aldri noe mer enn det av div grunner. Endte opp i hotellbransjen fordi jeg hadde deltidsjobb, har klatret til leder. Elsker jobben min, men det er mye hardt arbeid og ikke den beste betalte jobben. Endte opp med p kjøpe hus da jeg var 22, ferdig med å få barn da jeg var 25, så det har igrunn gått fint for meg. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...