Kleint mellom meg og kjæresten etter 4 år??

[AnonymBruker]

Det har skjedd noe merkelig med forholdet vårt. Vi har vært sammen i 4 år, og den siste tiden så har jeg merket at vi har lite å snakke om. Jeg har ofte vært den mest pratsomme og den som på et vis har holdt liv i mye av samtalene våre. Nå har jeg sluttet å ta like mye initiativ, noe som har ført til at det nesten er kleint mellom oss til tider. Jeg tror dette kommer av at han er vant til at det er jeg som tar initiativ og snakker om ting. 

Jeg føler ofte at han kanskje ikke er så interessert i det jeg har å si, og at han ofte gir en annen respons enn det jeg hadde forutsett. Vi kan ha dype og meningsfulle samtaler, men nå i det siste har det bare blitt rart. Når det er en tredjepart inne i bildet så flyter samtalen mye bedre. Dette overrasker meg, for vi har aldri opplevd dette før. 

Han merker også at noe er rart og han forsøker hele tiden å spøke med meg for at jeg skal "kvikne til" igjen. Han spør meg hvorfor jeg er så stille, om jeg er lei meg for noe osv., men saken er den at jeg er lei av å dra i gang samtalen. Jeg føler noen ganger at jeg snakker til en vegg, og det føles kjipt når jeg på min side genuint viser såpass mye interesse for det han snakker om og engasjerer meg i det. 

Jeg vil ikke at vi skal slutte å snakke med hverandre og sitte i hver vår krok og ha klein stemning. Hva skal jeg gjøre? 

 

Anonymkode: e3d6e...156

[Tvist]

Hva med å snakke med ham om problemet?

[AnonymBruker]

Det trenger ikke alltid være store, dype ting man snakker om, det kan være små ting som "den nye sjokoladen til nidar har jeg lyst å prøve snart". "Jeg så en bille på veien i dag, den var søt". Hverdagslige ting. 

Stillhet trenger ikke å være kleint. Det kan være veldig fint. Det å tørre å bare sitte å se på hverandre. Nå sier du at det først er den siste tiden av deres 4 år, at det har blitt sånn kleint og at du har sluttet å ta initiativ til samtaler. Ga du rom for stillhet før eller har det alltid vært slik at dere snakker veldig mye? 

Det virker som at han er en litt mer stille person enn deg, og det er greit. Kanskje må han venne seg litt til å være den som tar initiativ. Men du trenger heller ikke å slutte helt med å ta initiativ bare fordi "nå må han se til å ta litt initiativ" snakk med han, fortell om hverdagen din og at du i det siste har synes det har vært litt vanskelig å prate med ham. 

Men etter 4 år begynner man å føle at man kjenner hverandre godt og vet det man trenger å vite, så det er ikke rart at det føles ut som det har stoppet litt opp, men det som er så fint er at man alltid kan lære nye ting om partneren, for vi endrer oss alltid litt gjennom livet. 

Kanskje dere trenger å få litt nye opplevelser sammen, reise på ferie, ta opp en ny hobby et eller annet. Slik at dere har mer å snakke om. Gjør ting sammen!

 

Anonymkode: c6e2e...ae3

[AnonymBruker]

Tid fra hverandre. Få noen opplevelser hver for seg. 

Anonymkode: 3e1a2...113

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i over tjue år, og når vi sitter sammen med en kaffekopp kan jeg fremdeles kjenne på det samme.

«Nå som vi endelig har et øyeblikk sammen bør vi snakke sammen. Men om hva?»

Anonymkode: 56b04...7fa

[AnonymBruker]

Eksen min var sånn. Etter å ha tatt det opp flere ganger i løpet av flere år at jeg også ønsker å få noe interesse tilbake, og initiativ, slo jeg opp. Det ble aldri bedre. Han hadde ikke noe å. prate om, jattet bare med når jeg kvitret i vei med småprat og dypere ting (det vet jeg fordi han aldri huska hva jeg snakket om eller hvilke planer "vi" hadde blitt enige om). 

Helt død sosialt. Han hadde få og overfladiske venner etterhvert også, fordi han ikke klarte å følge opp egne vennskap når de andre begynte å få travle familieliv og ikke inviterte like ofte. Hvis din også er sånn, så tenk nøye gjennom hva slags fremtid du ønsker deg, og vurder om det er verdt å bli. For meg var det ikke det. 

Anonymkode: 3523f...9f3

[AnonymBruker]

Jeg snakker lite og mannen snakker mye. Dermed står han sikkert for 90% av samtalen. Det er ikke noe pinlig stillhet med meg, men jeg kan godt sitte i utemøbler på stranda og bare nyte utsikten og roen. Hvis noen vil at jeg skal snakke da, så får de ta initiativet. Ikke forvente at JEG skal ta initiativet fordi DE vil preike mye men vil at jeg skal bidra 50% i samtalen. Forlanger jeg at andre skal bidra til stillheten? Nei vi er alle forskjellige. Om du TS alltid har holdt samtalen i gang, så blir det en voldsom endring at HAN skal starte samtaler fordi DU synes det er det eneste riktige å prate mye.

Anonymkode: dae2e...3ff