Katastrofetanker

[Malin1990]

Noen som har opplevd å plutselig få panikk og katastrofetanker også ringer man etter hjelp eller  gjør handlinger i panikk, men så går det over og du forstår ingenting av hvorfor du stressa sånn? 
 

jeg kan få slike episoder, men jeg er ikke klar over det når det skjer. Der og da tror jeg at det er ekte krise og ser ikke at det kun er en panikk som snart vil gå over.

jeg ønsker å lære meg å forstå der og da, at dette kun er katastrofetanker som snart vil gå over.
Da kan jeg lære å regulere de følelsene og unngå å feks ringe noen. 

noen som har tips?❤️

[AnonymBruker]

Malin1990 skrev (8 minutter siden):

Noen som har opplevd å plutselig få panikk og katastrofetanker også ringer man etter hjelp eller  gjør handlinger i panikk, men så går det over og du forstår ingenting av hvorfor du stressa sånn? 
 

jeg kan få slike episoder, men jeg er ikke klar over det når det skjer. Der og da tror jeg at det er ekte krise og ser ikke at det kun er en panikk som snart vil gå over.

jeg ønsker å lære meg å forstå der og da, at dette kun er katastrofetanker som snart vil gå over.
Da kan jeg lære å regulere de følelsene og unngå å feks ringe noen. 

noen som har tips?❤️

Når du kjenner igjen disse tankene så tenk at det «bare» er panikk anfall og at det går over. Sett deg ned å pust dypt. 
Når en får panikk er hjernen overbevist om at du er i fare. Finn fornuften som kan roe deg ned 

Anonymkode: e13f6...985

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette flere ganger selv. Har ingen gode råd dessverre.

Det som roer meg litt ned er å snakke med mannen om det, han er rolig og støttende til jeg klarer å få vekk tankene igjen. Når han ikke er der så er det lite som hjelper.

Tror dessverre det beste man kan gjøre er bare å holde seg fast gjennom det, det gir seg etter en stund. 
 

Anonymkode: ced51...d8b

[AnonymBruker]

Det er veldig sjeldent at det verste scenarioet faktisk skjer, men hjernen din prøver å beskytte deg ved å spille det ut. 

Anonymkode: bfff0...d2e

[AnonymBruker]

Kaller det tankekjør. Be fastlegen om hjelp. Kanskje du kan teste noen medisiner. 

Anonymkode: eb908...e23

[AnonymBruker]

Det som hjalp meg veldig var profesjonell hjelp og å øve og jobbe masse med det jeg lærte. Jeg har ikke forsøkt medisiner, men ville gjort det om jeg ikke hadde blitt bedre såpass raskt.

Anonymkode: c7a7a...f7e

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi er også svært hjelpsomt. 
skriv ned hva du er redd for, skriv ned katastrofetankene dine, og revurder tankene dine. Hvor stor sannsynlighet er det for at det kommer til å skje? Hva er erfaringen din? Du må skrive, ikke nok med å tenke. 
 

Anonymkode: e13f6...985