hvordan sette grenser

[Gjest Gjest_mette_*]

Min bror og hans samboer har en datter på 4 og et halvt år. Jeg er kapret (ja, direkte kapret) som barnevakt ganske ofte! Jeg er ikke egentlig lysten på dette, men etter mye drittslenging og press fra hele familien så må jeg si ja

Jeg liker godt unger jeg, men denne jenta er annerledes. Hun er oppdratt så og si uten grenser i det hele tatt. Eier ikke folkeskikk. Er vandt til å alltid få det som hun vil, hvis ikke får hun skikkelige raseriutbrudd.

Jeg prøver så godt jeg kan å sette grenser, men det blir bare verre og verre. Foreldrene har godter i hennes øyehøyde så hvis jeg sier at hun ikke får godter så henter hun selv hvis jeg går på do f.eks.. tar jeg det fra henne etterpå slår og sparker hun, roper stygge ting sier hun hater meg og skal drepe meg osv osv.. etterpå forteller hun foreldrene at jeg har vært slem barnevakt og da fårjeg pes fra dem og resten av slekta!

Å spise med henne er et mareritt, hun spiser ingenting og kliner med maten etc..

Jeg har ikke barn selv og etter en kveld med barnevakt tenker jeg alltid at jeg ALDRI skal ha barn.. det er så slitsomt og nedbrytende for en som ikke er vandt til barn .. å måtte hanskes med henne.. Det er ikke noe alternativ å nekte å være barnevakt.. da blir HELE familien alarmert.. I vår familie hjelper vi alltid hverandre når vi trenger det.. det er jo bra, men ....

Eneste som går er å aktivisere henne med ut og leke eller tegne men det holder bare for en liten stund.. hvis jeg ikke tegner sammen med henne får hun raseriutbrudd.. hvis jeg tegner med feil tusj (man vet aldri hvilken det er) så er det på igjen..

Denne jenta er tydelig sjefen hjemme.. men når jeg er barnevakt så vil jo jeg ha kontrollen.. hva gjør jeg for å kuppe makten når jeg passer henne?

HJELP MEG, vær så snill..

[mari]

Tror muligens jeg hadde sagt til broren min at jeg ikke ville sitte barnevakt før de hadde fått litt mer oppdragelse på ungen, det går jo ann å si det som at du ikke takler det, og at du ikke vil ha det ansvaret for henne.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror du må være ærlig overfor broren din og si det som det er at du ikke finner deg i å bli behandla på den måten av en 4-åring.

Jeg er helt enig med deg at denne 4-åringen trenger grenser, men samtidig er det vanskelig for deg å skulle være den som setter disse grensene for henne.

Hvis det ender opp med at du må være barnevakt for henne igjen, så syns jeg du skal være tydelig på hvorfor du setter de grensene du gjør, være tydelig på hvordan du ønsker at ting skal være og prøve å vise henne at du liker å være sammen med henne (selvom du kanskje ikke gjør det akkurat der og da...).

Jeg tror at barnet tester deg ut hele veien - hun vet jo at det går noen grenser et eller annet sted, og hun prøver antakeligvis å finnet ut hvor.

Men man kan ikke være alene om å jobbe med sånt, så jeg håper du får med deg resten av familien - til både jentas og deres beste!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Passer du henne hjemme hos foreldrene eller hjemme hos deg?

Jeg ville prøve å passe henne hjemme hos deg selv, der er hun på besøk. Barn forstår lettere at andre regler gjelder andre steder.

Jeg passer selv ofte ei jente på fire år og jeg ofte uenig med barneoppdragelsen til de foresatte, men jeg synes ikke det ville være riktig av meg å blande meg inn i den. Samtidig ønsker jeg å ha det levelig hjemme hos meg og sammen med henne, så hos meg gjelder andre regler enn hjemme.

Søtsaker rydder jeg bort når jeg vet at hun kommer, for hun er vant til å forsyne seg selv med alt hun vil ha. Hos meg spiser vi sunn mat, selv om det før jul også ble noen julekaker (vi bakte også sammen) etter middag. Begynn med noe som du vet hun liker og så kan du jo utvide etterhvert. Hvis hun bare tuller med maten, kan du spørre henne om hun er mett og i så fall rydde vekk tallerkenen. Hvis hun ikke er mett, får hun spise videre, men du forklarer at det ikke er ok at hun tuller med maten. Hvis hun fortsetter å tulle, ville jeg ha ryddet bort tallerkenen.

Raseriutbrudd er ganske vanskelige. Det som virker best for meg er å overse henne noen minutter når hun raser fordi hun ikke får viljen sin. Bestemor pleier som regel i slike tilfeller å stikke til henne noe for å få ro, men det blir helt feil for meg. Etter en liten stund foreslår jeg noe annet vi kan gjøre eller noe annet hun kan få (hvis hun vil se på bilder (det tar alltid evigheter...), men vi snart må gå, foreslår jeg at vi kan legge et lite puslespill eller tegne litt mer, eller hvis hun vil ha sjokolade, tilbyr jeg henne frukt etter en liten stund). Jeg forsøker å overse det jeg misliker og rose det jeg liker.

Hun har noen leker hos meg (tegnesaker, puslespill), men hun vil ofte se på bilder (aner ikke hvor mange ganger vi har sett på bildene fra juletrefesten og dyrehagen) eller hjelpe meg med å lage mat (skrelle poteter, vispe, skjære agurk, kjevle deig...). Ofte har hun vært hele dagen i barnehagen før hun kommer til meg, og da er hun sliten og humøret er deretter, men med rolige aktiviteter går det bra. Når hun skråler som verst, setter jeg på musikk eller begynner å synge, og som regel synger hun snart med.

Det viktigste tror jeg er å bevare roen og ikke gi etter selv om det av og til virker fristende for å få ro. Det gjør det bare verre neste gang...

[Gjest Gjest]

Denne jenta hørtes vanvittig bortskjemt ut! Forstår godt at du er lei! Jeg satt også mye barnevakt før jeg fikk barn selv, mange av de var bortskjemt til tusen. Hadde ikke særlig lyst på barn etter dette, men nå har jeg 3 stykker og noe godt har det kommet ut av de bortskjemte ungene; jeg vet akkurat hvordan mine egne unger IKKE skal oppføre seg! Har hatt nokså strenge regler her i huset men nå får jeg belønningen, jeg selv er mye mer opplagt og i godt humør, og i tillegg får ungene mine mange venner. Hvem liker vel bortskjemte unger som griner for ingenting! Det liker ikke de andre ungene heller!

Nei, vær ærlig mot din bror og fortell ham at de gjør ungen en bjørnetjeneste ved å være for snill mot henne. Si du kan sitte mer barnevakt når de har begynt å sette mer grenser og hun forstår at også du blir lei deg når hun oppfører seg sånn. Hun er gammel nok til å vite at andre folk også har følelser. Lykke til!