Å være en støtte når man ikke har energi

[AnonymBruker]

Når man har venner som stadig krever noe av deg emosjonelt, hvordan løser man det, når man ikke har noe å gi?

Har en venninne som ser meg som sin nærmeste. Det betyr at jeg må støtte i tykt og tynt, og det er mye tøffe tider og lange telefonsamtaler. Jeg kan like de lange samtalene, om det er på "riktig" dag og jeg har energi til det, og at samtalen går begge veier, men ikke hvis det blir til at jeg bare må sitte å lytte i timesvis på klaging.

Føler meg som en dårlig venninne, men jeg kjenner helt ærlig at jeg blir sliten av å høre på så mye negativitet og konflikter. Stort sett blir jeg sittende å bare lytte og "jatte med", og hvis jeg prøver å gi råd, blir det dårlig tatt imot, fordi hun "trenger ikke råd, men bare å få tømt seg".

Hvordan si fra på en fin måte at jeg ikke alltid er i riktig headspace for å engasjere meg i sånt?

Anonymkode: ad32d...293

[AnonymBruker]

Du er nok ikke en venn, men en søppelbøtte for henne…

Vennskap skal gå begge veier. Og om hun ikke engang bryr seg såpass om deg, at hun spør om du har helse til en samtale den dagen - hvor god venn er hun for deg da…?

 

Anonymkode: a36dd...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2023 den 20.45):

fordi hun "trenger ikke råd, men bare å få tømt seg".

Be henne heller skrive dagbok. Samtale = konstruktiv dialog. 

Anonymkode: 16a9c...aaa