Hva skal til før du mister omsorgssretten til barna dine?

[AnonymBruker]

Er foreldrene psykisk utviklingshemmede og ikke klarer å følge opp barna  så kommer barnevernet. 

Rus og vold i hjemmet er også en gjenganger. 

Hva med psykiske plager hos mor/far?  Kronisk sykdom i alvorlig grad? 

Hva blir gjort i slike saker? Hvilke kompenserende tiltak kan gjøres før det blir snakk om omsorgsovertakelse?

Anonymkode: a75d3...0dc

[AnonymBruker]

Støtte til barnehage/Sfo, helgeavlastning, foreldrenkurs, hjemkonsulent med personlig veiledning og praktisk hjelp, osv. 

Anonymkode: d8696...6ff

[Gjest WhisperingWind]

Så lenge barnet blir ivaretatt, får det det trenger emosjonelt, fysisk, psykisk, kjærlighet, oppfølging, mat, klær etc så spiller det ikke noe rolle om foreldrene har noe diagnose. 

Omsorgssvikt er når barnet blir mishandlet, ikke får kjærlighet, ikke blir fulgt opp, ikke får mat etc. 

Man kan være både kronisk utmattet, Bipolar etc uten at det betyr at en er en dårlig omsorgsperson. 

Finnes nok av "vellykkede og perfekte" foreldre som aldri burde fått barn. 

[AnonymBruker]

Jeg tror «diagnoseforeldre» i mange tilfeller tilogmed kan være bedre enn vanlige foreldre.

Tror mange, hvertfall med psykiske plager, kompenserer og står på ekstra for at barna ikke skal være plaget av forelderens diagnose. I tillegg vil jeg tro mange diagnoser fører til ekstra oppfølging, som jo også bidrar positiv.

Jeg er autist og har sterk angst og tvang. Har timer på bup og hs og får masse god input der. De ser jo også på barnet at jeg gir det hen trenger, hen er trygg og tillitsfull og åpenbart veldig glad i mammaen sin ❤️

Har mange ganger vært redd for å bli meldt til bv kun pga jeg har diagnoser, om det noen gang skjer er jeg glad jeg har tatt imot hjelp og kan vise til både bup og hs som kan bekrefte at diagnosene ikke går på bekostning av foreldreskapet!

Anonymkode: a0868...a9d

[AnonymBruker]

Det skal stort sett mer til enn folk klarer forestille seg.

Kompenserende/støttende tiltak i hjemmet er både billigere for samfunnet og bedre for barna om det fungerer, så det vil prøves i stor utstrekning. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hvilke hjelpetiltak som kan settes inn, men typisk er en kombinasjon av veiledningstiltak overfor foreldre og avlastende/støttende tiltak som fritidsaktiviteter, besøkshjem, støttekontakter etc., samt samarbeid med andre instanser og gjerne nettverksmønstrende tiltak som familieråd e.l. 

Anonymkode: 6981c...a99

[AnonymBruker]

At en person går igjennom psykiske plager i en periode er jo helt vanlig. Her er det mange faktorer som spiller inn. Er de psykiske plagene så alvorlig at foreldren ikke klarer å ta vare på barna er det jo viktig at den andre forelderen har hovedansvaret for barna, enten de bor sammen eller ikke. Forhåpentligvis får den psykisk syke god hjelp fra helsevesenet til å bli frisk. På DPS tilbyr de ofte familiesamtaler hvor barna kan få snakke med en profesjonell om hvordan de har det hjemme.

Jeg har selv en bekjent som mistet omsorgen for barna på grunn av psykisk sykdom. Barna flyttet til far og mor fikk møte de under tilsyn. Mor begynte i terapi, fikk utredning og hjelp, og ungene fikk etterhvert normalt samvær med mor igjen.

Det samme gjelder jo kronisk syke foreldre. Har en foreldrer alvorlig ME og er sengeliggende store deler av dagen sier det jo seg selv at barna ikke kan bo der alene med mor. Da må far ha hovedansvaret enten de bor sammen eller ikke.

Anonymkode: ff070...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

At en person går igjennom psykiske plager i en periode er jo helt vanlig. Her er det mange faktorer som spiller inn. Er de psykiske plagene så alvorlig at foreldren ikke klarer å ta vare på barna er det jo viktig at den andre forelderen har hovedansvaret for barna, enten de bor sammen eller ikke. Forhåpentligvis får den psykisk syke god hjelp fra helsevesenet til å bli frisk. På DPS tilbyr de ofte familiesamtaler hvor barna kan få snakke med en profesjonell om hvordan de har det hjemme.

Jeg har selv en bekjent som mistet omsorgen for barna på grunn av psykisk sykdom. Barna flyttet til far og mor fikk møte de under tilsyn. Mor begynte i terapi, fikk utredning og hjelp, og ungene fikk etterhvert normalt samvær med mor igjen.

Det samme gjelder jo kronisk syke foreldre. Har en foreldrer alvorlig ME og er sengeliggende store deler av dagen sier det jo seg selv at barna ikke kan bo der alene med mor. Da må far ha hovedansvaret enten de bor sammen eller ikke.

Anonymkode: ff070...d92

Nei, det sier seg på ingen måte selv.

Det finnes heldigvis ordninger så også barn av syke foreldre skal få kunne bo mest mulig hjemme.

Kjenner en småbarnsmor med alvorlig grad ME, som har barna boende hos seg i normal samværsordning med far.

Hun har bl.a fått BPA, brukerstyrt personlig assistenter, til å hjelpe til med hus og hjem og unger, så ungene kan få bo mest mulig hjemme.

Systemet strekker seg langt, for at barn skal få vokse opp med foreldrene sine. Selv om de er sterkt funksjonsnedsatte.

 

Anonymkode: 3b2b4...c8a

[AnonymBruker]

Kommer jo an på funksjonsnivået og grad av sykdom. Det er sikkert perioder som er lettere enn andre. Og det avhenger også av en partner som er tilstede og nettverk rundt familien. 
Psykiske helseplager i seg selv gjør ikke en forelder til en dårlig forelder. Langt der i fra. Men klart, hvis mor er helt apatisk og bare sitter å stirrer i lufta og babyen ikke får kontakt er det jo ille. 
 

Anonymkode: 6bc0c...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er foreldrene psykisk utviklingshemmede og ikke klarer å følge opp barna  så kommer barnevernet. 

Rus og vold i hjemmet er også en gjenganger. 

Hva med psykiske plager hos mor/far?  Kronisk sykdom i alvorlig grad? 

Hva blir gjort i slike saker? Hvilke kompenserende tiltak kan gjøres før det blir snakk om omsorgsovertakelse?

Anonymkode: a75d3...0dc

En ting er om barnevernet kommer på banen. En helt annen ting om det ender med omsorgsovertakelse. Da har som regel bv allerede iverksatt tiltak og vært på flere tilsyn. Det er først når en ser tiltakene ikke fungerer/er tilstrekkelig og bv observerer bekymringsverdige forhold at de får drastisk til verks. Det skal være klare bevis på at forelderen har alvorlige problemer. Enten det handler om rus eller tung psykiatri. 
 

Når det er sagt så er det dessverre også mulig å treffe på feil folk i barnevernet. Bv har makt og som ved alle andre yrker med makt så er det alltid noen som går over grensa og misbruker makta. Da kan rapporter bv konsulenter skriver og hvordan det blir formidlet være med å påvirke en strengere avgjørelser enn hva de ville operert med generelt. 
Det samme gjelder hvorvidt en psykolog/psykiater eller andre helsearbeidere vurderer hvorvidt de skal oppheve taushetsplikten og sende bekymringsmelding. Så flere ledd i systemet kan av ulike grunner føre til strengere avgjørelser i ulike lignende saker alt etter hvilke typer mennesker som behandler saken.

Anonymkode: f9e5e...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er foreldrene psykisk utviklingshemmede og ikke klarer å følge opp barna  så kommer barnevernet. 

Rus og vold i hjemmet er også en gjenganger. 

Hva med psykiske plager hos mor/far?  Kronisk sykdom i alvorlig grad? 

Hva blir gjort i slike saker? Hvilke kompenserende tiltak kan gjøres før det blir snakk om omsorgsovertakelse?

Anonymkode: 

Du snakker om noe du ikke vet noe om

Anonymkode: babf7...2bd

[Flintis]

Jeg mener å ha lest at du kan skrive dem fra deg selvom det ikke er noe galt på ferde.

Ellers kan barnevernet oppfordre til frivillig omsorgsovertagelse.

Så kan det være hastevedtak om ting er akutt.

Eller så blir det fremmet sak for fylkesnemnda.

 

Endret 10. juni 2023 av Flintis

[AnonymBruker]

Man kan selv be om hjelp fra barnevernet om man er så fysisk eller psykisk syk at man ikke klarer å gi barna sine en god oppvekst, men barnevernet kommer ikke å tar barna med makt bare fordi forelderen er syk med mindre det står om barnets sikkerhet f eks alvorlig psykotisk forelder som ikke vil gå på medisiner 

Anonymkode: 2b9e7...917

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (På 8.6.2023 den 21.01):

Så lenge barnet blir ivaretatt, får det det trenger emosjonelt, fysisk, psykisk, kjærlighet, oppfølging, mat, klær etc så spiller det ikke noe rolle om foreldrene har noe diagnose. 

Omsorgssvikt er når barnet blir mishandlet, ikke får kjærlighet, ikke blir fulgt opp, ikke får mat etc. 

Man kan være både kronisk utmattet, Bipolar etc uten at det betyr at en er en dårlig omsorgsperson. 

Finnes nok av "vellykkede og perfekte" foreldre som aldri burde fått barn. 

Helt enig!

Har sett en del foreldre med div sykdommer/psykdommer som har vært fantastiske foreldre men og foreldre med høy utdannelse som drikker og gir full blaffen i barna sine. En del av de med sykdommer har kanskje mer kjærlighet og mer nedpå jorden.

Anonymkode: dc3e3...7fe

[AnonymBruker]

Noen gang kan en omsorgsovertakelse skje ved at 1 menneske, som mener du er uegnet som forelder og anmelder deg og barnevernet tror på vedkommendes påstander. 

Anonymkode: 06a31...e53