Er 29 år, og om 4 år altså i 2027 er jeg ferdig utdannet og kan kjøpe bolig. Har vært mye syk i 20-årene og «kastet bort» mange år. Sammenli

[AnonymBruker]

Er 29 år, og om 4 år altså i 2027 er jeg ferdig utdannet og kan kjøpe bolig. Har vært mye syk i 20-årene og «kastet bort» mange år. Sammenligner meg så mye med de rundt meg og føler meg på grensen til deprimert. Jeg klarer ikke å nyte veien frem til jeg er ferdig med skole og i fast jobb, og føler at tiden står stille. Føler meg så mislykket som henger så langt bak alle andre. Ser at mange av de jeg har vokst opp med nå har kjøpt store eneboliger, fått barn, har hytte.. Og jeg har 100 000 i sparepenger til bolig og leier leilighet. Tips til hvordan jeg kan «nyte reisen» og ikke se så svart på det? Får lyst til å grine når jeg tenker på hvor lang tid 4 år er.. 

Anonymkode: 06d55...718

[AnonymBruker]

Ts! Beklager, vet ikke hva som skjedde med overskriften der 😅

Anonymkode: 06d55...718

[Vikingdigin]

En annen måte å tenke om det er at i allefall så du er på riktig vei?

[AnonymBruker]

Det her er helt vanlig. De som kommer tidlig ut i jobb og får boliglån lurer på om de egentlig burde brukt mer tid på å reise før de låste seg til lån. Andre som har reist lurer på om de burde prioritert jobb og bolig for økonomisk sikkerhet. Og mange andre varianter. 

Vi går alle vår egen sti og må gå den helt selv. Og alle har forskjellig utgangspunkt, hjelpemidler og støttepersoner på veien. Og det er greit. 

Anonymkode: 8cd85...dfd

[AnonymBruker]

Du bør ikke sammenlikne deg med andre enn deg selv.

Hva hadde alternativet vært da? At du ikke hatt gått på skole og fått deg en utdanning nå? At du har vært syk er ikke det samme som å kaste bort år. Og om du hadde vært frisk, ville ikke det hatt noe å si uansett.

Du må kun se på din egen situasjon. Du har blitt friskere og kan endelig ta deg utdannelse. Det er jo kjempeflott at du er i gang!

Du gjør noe fantastisk for deg og din situasjon. Du har framgang i livet ditt.

Å eie 'stor enebolig' er et mas av vedlikehold, både i daglig husarbeid og større ting. Det er alltid noe som må gjøres. Det er faktisk et mas. (Og om noen år må de nok selge når de går fra hverandre).

Jeg studerte også da jeg var på din alder. Den tiden var fantastisk. Hadde kun ansvar for meg selv og gjorde veldig mye som jeg selv ønsket. Nyt tiden du har nå!

Anonymkode: 2ad6e...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det her er helt vanlig. De som kommer tidlig ut i jobb og får boliglån lurer på om de egentlig burde brukt mer tid på å reise før de låste seg til lån. Andre som har reist lurer på om de burde prioritert jobb og bolig for økonomisk sikkerhet. Og mange andre varianter. 

Vi går alle vår egen sti og må gå den helt selv. Og alle har forskjellig utgangspunkt, hjelpemidler og støttepersoner på veien. Og det er greit. 

Anonymkode: 8cd85...dfd

Litt forskjell på å ha vært ute og reist og derfor ikke ha «fremgang» i livet, man sitter tross alt på mange opplevelser - og det som omtales her, nemlig å ha vært syk…

Anonymkode: 76f59...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Litt forskjell på å ha vært ute og reist og derfor ikke ha «fremgang» i livet, man sitter tross alt på mange opplevelser - og det som omtales her, nemlig å ha vært syk…

Anonymkode: 76f59...bed

Det er også vanlig å føle at livet har vært for lett, man har fått tilgang på mye hjelp fra foreldre hele veien. Mens medstudenter har snudd på krona, jobbet ved siden av studiene og fått gode karakterer. Så du selv har ingen prestasjoner å være stolt av, på tross av ok resultater, fordi du har fått mye hjelp underveis. 

Det er mange skjebner og vonde opplevelser der ute som ikke synes på utsiden. Tilsynelatende "perfekte liv" skjuler mye vonde følelser og opplevelser, så det er dumt å sammenligne med andre...

Anonymkode: 8cd85...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er også vanlig å føle at livet har vært for lett, man har fått tilgang på mye hjelp fra foreldre hele veien. Mens medstudenter har snudd på krona, jobbet ved siden av studiene og fått gode karakterer. Så du selv har ingen prestasjoner å være stolt av, på tross av ok resultater, fordi du har fått mye hjelp underveis. 

Det er mange skjebner og vonde opplevelser der ute som ikke synes på utsiden. Tilsynelatende "perfekte liv" skjuler mye vonde følelser og opplevelser, så det er dumt å sammenligne med andre...

Anonymkode: 8cd85...dfd

Jeg publiserte visst litt for fort..

Poenget mitt er at TS sitt liv har kvaliteter i seg som andre missunner: å ha motgang og jobbe seg gjennom de. Det er verdifullt og hun har unike livserfaringer som hun selv, og andre hvis hun velger å dele de, kan dra nytte av. Men det krever litt innsats og det at hun er på studiebenken viser jo at hun er i stand til å gi innsats. 

Anonymkode: 8cd85...dfd

[AnonymBruker]

Er ikke så ulikt meg. Jeg ble 36 før jeg fikk min første fulltidsjobb. Jeg var syk i 20 årene og første halvdel av 30 årene. Er enormt lei meg for det og kjenner absolutt på det å henge etter, at jeg aldri har hatt kjærest, osv. Mens andre sitter der med sitt andre barnekull. 

Anonymkode: 54873...03a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Er ikke så ulikt meg. Jeg ble 36 før jeg fikk min første fulltidsjobb. Jeg var syk i 20 årene og første halvdel av 30 årene. Er enormt lei meg for det og kjenner absolutt på det å henge etter, at jeg aldri har hatt kjærest, osv. Mens andre sitter der med sitt andre barnekull. 

Anonymkode: 54873...03a

Edit: Jeg klarte for øvrig ikke å fullføre noen utdanning selv om jeg prøvde i mange år. Så om du klarer denne utdanningen din så fikk du til mer enn meg og  du kommer også i jobb tidligere enn meg. 

Så det er ikke slik du ender bak alle. Vi er en del som ligger bak. 

Anonymkode: 54873...03a

[AnonymBruker]

Du kan nå ingenting for at du har vært mye syk.

Du er på vei, det er det du må fokusere på.

Noen av oss får aldri partner, barn... Om vi alltid skal hige etter hva alle andre har, så har man misforstått livet.

Skap din egen lykke. Slutt å se på hva alle andre gjør.

Anonymkode: 399b9...bdf

[AnonymBruker]

Jeg er 45 år og har ingenting utdannelse. Har vært syk hele 20 årene, hele 30 årene og nå også halve 40 årene. Jeg har ingenting.

Føler også at alle rundt meg har fått til alt i livet mens jeg ikke får til noe.

Anonymkode: 0b05f...719

[AnonymBruker]

Hallo jeg har barn og er nedsylta i boliggjeld! Skulle gjerne vært 29, barnløs og bodd i leid leilighet igjen:)! Hver del av livet har sin sjarm og det er ingen fasit! Kos deg med utdanningen / studietida også:)

Anonymkode: 071ab...215