Mistet mine 3 venner i en bilulykke

[AnonymBruker]

Som beskrivelsen sier så mistet jeg 3 av mine gode venninner i en bilulykke for noen år tilbake. Vi kjørte 2 separate biler hjem fra en hyttetur og de valgte å dra noen timer før oss andre, en alkoholiker kræsja i dem og alle 3 døde. 
 

Etter hendelsen så har jeg slitt veldig med dødsangst. Jeg kommer ikke over at alle valgene man tar kan føre til noe så alvorlig at man dør. Alt fra små til store ting, det skremmer meg at om jeg hadde valgt å kjøre hjem litt tidligere den dagen så hadde jeg ikke vært her idag.  

Jeg sliter med å gå ut, fordi jeg er redd for å dø. Jeg har kuttet ut hjelp fra psykolog siden jeg følte det ikke hjalp meg noe. Men er det noen andre her som sliter/ har slitt med  dette problemet som kan gi meg noen gode råd?

Anonymkode: be8f7...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som beskrivelsen sier så mistet jeg 3 av mine gode venninner i en bilulykke for noen år tilbake. Vi kjørte 2 separate biler hjem fra en hyttetur og de valgte å dra noen timer før oss andre, en alkoholiker kræsja i dem og alle 3 døde. 
 

Etter hendelsen så har jeg slitt veldig med dødsangst. Jeg kommer ikke over at alle valgene man tar kan føre til noe så alvorlig at man dør. Alt fra små til store ting, det skremmer meg at om jeg hadde valgt å kjøre hjem litt tidligere den dagen så hadde jeg ikke vært her idag.  

Jeg sliter med å gå ut, fordi jeg er redd for å dø. Jeg har kuttet ut hjelp fra psykolog siden jeg følte det ikke hjalp meg noe. Men er det noen andre her som sliter/ har slitt med  dette problemet som kan gi meg noen gode råd?

Anonymkode: be8f7...0ab

Jeg glemte å legge til at jeg også angster veldig når min familie er ute, fordi jeg er redd for å ikke se dem igjen

Anonymkode: be8f7...0ab

[AnonymBruker]

Finnes det et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunen din ? 

Anonymkode: 490df...c46

[AnonymBruker]

Vel finn deg en annen psykiater. Det kan godt være at den første ikke hjalp men da bør du prøve ut flere. Du trenger hjelp når slike tanker påvirker livet ditt og livsgleden din!

Anonymkode: 2dada...d1a

[AnonymBruker]

Ville nok ikke gitt opp å finne noen profesjonelle å snakke med. Det må ikke være psykolog, det kan være sykepleier eller miljøarbeider for den saks skyld, hvis kjemien er riktig.

Det hjelper ikke over natten, men kan hjelpe mye i det lange løp.

Anonymkode: da8e4...e81

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi kan ofte hjelpe når man sliter med slike symptomer. Det er ofte at kroppen i seg selv kjører sitt eget løp. I ditt tilfelle ble det en hendelse som utløste traumet og både ptsd og panikkangst er mulig å behandle. Du trenger faglig hjelp og søk etter en second opinion. Det har du rett til. Samtaleterapi blir for spedt. 

Anonymkode: a207c...781

[Mt3]

Prøv hjelp fra annen psykolog eller en som er flink på fobier, for dette er jo mer på vei til å bli en fobi som hindrer deg i å leve.

Det må være en voldsom påkjenning å miste så mange nære venner på en så brå og brutal måte, så jeg skjønner utrolig godt at du frykter å miste andre kjære like brått. Men desverre så er det eneste vi kan gjøre å sørge for at en alltid skværer opp om en er uenig og forteller de hvor mye en setter pris på de ❤vi har ingen sjanse til å beskytte verken oss selv eller andre for helt tilfeldige ulykker.

[Paneera]

Herregud så utrolig forferdelig. Stakkars deg. Jeg kan ikke forestille meg hvor ille det må ha vært å miste tre venninner samtidig. Har du vært utredet for PTSD? Styrkeklemmer fra meg 

[AnonymBruker]

Samfunnsengasjert skrev (4 minutter siden):

Herregud så utrolig forferdelig. Stakkars deg. Jeg kan ikke forestille meg hvor ille det må ha vært å miste tre venninner samtidig. Har du vært utredet for PTSD? Styrkeklemmer fra meg 

Takk for svar alle sammen❤️

Jeg ønsker ikke å søke hjelp gjennom terapi og lignende, for da må jeg snakke gjennom hendelsen og da vekkes alle følelsene igjen. Vil heller prøve å finne en løsning på egenhånd

Anonymkode: be8f7...0ab

[Vera]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar alle sammen❤️

Jeg ønsker ikke å søke hjelp gjennom terapi og lignende, for da må jeg snakke gjennom hendelsen og da vekkes alle følelsene igjen. Vil heller prøve å finne en løsning på egenhånd

Anonymkode: be8f7...0ab

Hele poenget med feks traumeterapi er at du skal klare å tenke på hendelsen uten å føle det du føler i dag..at det er du som skal ta kontrollen på hendelsen, og ikke hendelsen som skal ta kontrollen på deg. 

Jeg tenker at det kan være en lur ide å be om hjelp utenfra - da dette preger livet ditt i så stor grad at det forhindrer deg i å leve fritt. Det er ikke enkelt å behandle seg selv - når et traume har så stor kontroll over livet ditt. 
 

Gode tanker til deg ❤️❤️
 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, min datter skal på en 6 timer lang kjøretur med en som nettopp har fått førerkort og jeg er livredd for at noe skal skje. Spesielt redd for barna mine, men kan ikke la min angst hindre de i å leve 💕

Anonymkode: 224de...d5c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar alle sammen❤️

Jeg ønsker ikke å søke hjelp gjennom terapi og lignende, for da må jeg snakke gjennom hendelsen og da vekkes alle følelsene igjen. Vil heller prøve å finne en løsning på egenhånd

Anonymkode: be8f7...0ab

Ikke alle jobber på den måten, nei. Det er ulikt hva slags metode ulike behandlere bruker og hvilket mål man jobber mot. Uansett, det er nok ofte sånn at veien til bedring går gjennom smerten (men det finnes unntak).

Anonymkode: da8e4...e81

[AnonymBruker]

Men som død, så vet du ikke at du er død..

Anonymkode: 4038b...76b

[Paneera]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Takk for svar alle sammen❤️

Jeg ønsker ikke å søke hjelp gjennom terapi og lignende, for da må jeg snakke gjennom hendelsen og da vekkes alle følelsene igjen. Vil heller prøve å finne en løsning på egenhånd

Anonymkode: be8f7...0ab

Ikke at det helt kan sammenlignes, men jeg ble utsatt for grov incest som barn. I årevis har jeg unngått å snakke om det som skjedde. Da jeg kom til politiet måtte jeg, og spørsmålene var nådeløst intime, for å si det slik. Det er det verste jeg noensinne har vært med på. Det føltes som om overgrepene skjedde igjen, og at politiet var direkte øyenvitner til hendelsene. Rettere sagt, stirret på kroppen min og underlivet mitt og glodde på meg mens grusomhetene pågikk. Så hinsides forferdelig var det å snakke gjennom det. Du føler det skjer igjen. Alle følelsene blusser opp. Du er tilbake i hendelsene. Du er stiv av angst. Men så klarer du det, og du merker at du er sterkere enn du tror. Hvis man bare unngår å snakke om et traume, så forsterkes PTSD. Det er litt som vann som koker i en gryte. Hvis man ikke skrur ned varmen (overført: jobber innover med å bearbeide traumet), men kun presser lokket ned (overført: legger lokk på følelsene), så vil det på et tidspunkt sprute ut kokende vann. Du klarer bare å holde det unna en viss tid, men så koker det over. Sånn er det også med traumer. Unngåelse er aldri matnyttig i lengden. Nå er et politiavhør ikke som traumebehandling, gudskjelov. Ingen behandler har krevd meg for detaljer som politiet gjorde. Behandlere har en mye mer traumesensitiv tilnærming. De presser deg ikke mer enn du kan tåle, i motsetning til politiet. De trenger heller ikke alle detaljer, men vil finne en vei i samråd med deg som gjør at du kan klare å leve videre med det på best mulig måte. Det kan være gjennom å øke toleransevinduet, snakke om hendelsen i ditt tempo, jobbe med følelser, romme sorgen, utrede for PTSD. De tar det veldig forsiktig. Husk, de er utdannet i å ta vare på deg.

Man kommer dessverre ikke utenom å måtte snakke om det. Alle detaljer om hendelsen trenger du ikke utbrodere. Viktigst blir det kanskje å snakke om følelsene, men selvfølgelig i ditt tempo. Beklageligvis forsvinner ikke traumet av å unngå det, og selv om det er jævlig å føle at man gjenopplever den samme redselen og fortvilelsen, så er det det som leger på sikt. Hvis jeg aldri hadde satt ord på overgrepene så hadde jeg blitt enda sykere enn det jeg er nå. Det å snakke om det, selv om det var jævlig, gjorde blant annet at noen kroppslige symptomer roet seg. Istedenfor at kroppen fortalte min historie, fortalte jeg den med ord, og kroppen kunne da hvile fordi jeg hadde fortalt det den hadde forsøkt å vise meg.

Ta steget. Søk profesjonell hjelp. De kommer ikke til å presse deg mer enn det du tåler. Behandling er ikke et avhør. Det er bare noen som vil hjelpe deg slik at følelsene kan bli litt lettere å håndtere.❤️

[AnonymBruker]

Føler med deg, jeg står i samme situasjon som deg. Dødsfallet her skjedde for noen måneder siden, bilulykke. 
Det som har hjulpet meg en del er å lytte til podcaster og lydbøker om tema. Da skjønner jeg at det jeg føler er normalt. Jeg er også katastrofe tenker og etter dette så har det blitt verre. Livredd for noen rundt meg skal dø, og det er tøft. 
jeg snakker med rask psykisk helsehjelp. En fantastisk dame som forstår. 
Vi graver ikke i ulykken, men snakker om mine følelser her og nå. Var på time hos henne i går og kjente meg lettere på alle måter da jeg gikk ut døra. 
Det er verdt å prøve det. 
Vær tydelig på hva du trenger, hva du er redd for og hva du ikke vil. Så starter dere i en ende og ser hvordan timene utvikler seg. 
Kondolerer ❤️ du har opplevd et traume stakkars. 
 

Anonymkode: 48938...8f4

[AnonymBruker]

Stor klem til deg ts ❤️ 

Jeg tror også du vil få det mye bedre med riktig, profesjonell hjelp. Å hjelpe seg selv er fint, men du trenger å lære å bruke verktøy som fungerer for deg først. Jeg har hatt ekstremt god nytte av kognitiv terapi. Hadde ikke tro på at det kunne fungere de første 5-6 gangene, men så begynte det å skje noe, og det er helt fantastisk når noe endelig hjelper. Håper du finner den rette hjelpen for deg!

Anonymkode: 9fbe2...ef5

[AnonymBruker]

Traumebehandling trenger ikke å bety at man skal gå rett inn i traumene, og snakke om det som skjedde. En del metoder fokuserer på nåtid, ikke fortid.

Anbefaler deg å lese Tilbake til Nåtid - Modum Bad.

Anonymkode: 7abe5...3d2

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt om psykiatrisk sykepleier. Psykologer prater ofte bare vas.

Anonymkode: 2c271...ad8