Fra en barnløs: Når blir det gøy å ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs, men leser en del inne  på KG. MItt inntrykk er at mange foreldre sliter, uavhengig av hvor gamle barna er.

Nyfødt og babyer - sliter med søvn, rutiner, evt amming og mye grining.

2-5 år - "Trass", konflikter, nekter å spise, nekter å sove, nekter det meste..

Barneskolen - supertravel hverdag med oppfølging av skole, lekser, fritidsinteresser, bursdager osv

Tenårene - sinne, "trass", krangling, nekter å høre osv

For hver stadie sier man at "det går over" - men da går det jo bare over i neste fase.

Jeg vet selvsagt at det er mange som ikke skriver her fordi deres liv og deres barn fungerer og alt er bra, men utfra trådene her virker det også som om det er mange som sliter, uansett hvor gamle barna er.

Når er det egentlig gøy å ha barn?

Anonymkode: f0875...741

[AnonymBruker]

Aldri

Anonymkode: 818a9...aed

[AnonymBruker]

Koselig fra dag en, gøy fra babyen begynner å smile og «kommunisere» med oss. 
Du må huske at folk ofte klager og glemmer fortelle over fantastisk det er å ha barn. Det er ofte sånn uansett i hvilket fora man er.  All gleden, humoren, kjærlighet og stoltheten kommer ikke så godt frem dessverre. 

Hilsen tenåringsmor. 

Anonymkode: be248...1d3

[Bacteria]

Syntes det er gøy nå, yngste sønnen min er snart 10. Gøy men også med utfordringer.

Alderen 9-12 er en fin alder. Legger jo lista selv for aktiviteter. 
 

Babytiden er om ikke akkurat gøy, mer koselig. Kan være. Var det med min siste iaffal. 
 

Tenåringstiden…tja. Kommer an på tenåringen. Gøy hvis du liker litt liv å røre, er motsatt av babytida. Gøy når de kommer ut av tenåringsangsten og ser at jøss, de er jo blitt bortimot velfungerende voksne, til din store overraskelse 😂

Minst gøy for meg var toddler-epoken, mest fordi jeg måtte springe etter dem for at de ikke skulle dø. Desidert verst med tvillinger 😵‍💫 Men det kan jo si like mye om min fysiske form…

Har fire barn. Innstillingen min er at livet ikke skal være enkelt og behagelig hele tiden. No pain, no gain

Endret 6. juni 2023 av Bacteria

[Andro]

Har alltid likt å ha barn, så det har vel også alltid vært gøy.
Ikke uten noen stormfulle høyder naturligvis, men heller ikke noe jeg har opplevd som vanskelig å mestre.
Det kommer vel an på hva man forventer også?

[AnonymBruker]

Det som var mest gøy for min del var når barna flytta ut  Å se at jeg har gjort en grei jobb og at de er fungerende voksne   Opp gjennom er det både fine og slitsomme øyeblikk/perioder. Angrer ikke på å ha fått barn, men kunne jeg gått tilbake i tid ville jeg reist masse før jeg slo meg ned. Har alltid hatt lyst til å se verden, men ble mor tidlig og nå har jeg helseutfordringer som gjør det umulig. 

Anonymkode: 2774a...452

[Flintis]

Det som er gøy med barn er jo å se de utvikle seg se verden for første gang, også er de kanskje helt anderledes enn deg, det er også morro. 

Så kan det selvfølgelig være litt utfordringer alt går ikke på skinner, men morro at det går.

[AnonymBruker]

Jeg elsker og være mamma, har tross alt valgt og få 5. men som det meste annet her i livet, så kommer det både dårlige og bra tider med alt. Sånn er det med jobb, venner, familie, alt i livet. Og når man da har ting man ønsker og lufte, høre om andre har det sånn, og ønske om tips og råd. Så er det jo sånt man spør om, ingen som spør hello nå er livet så bra ønsker tips liksom. Så da ser det jo ut som barn er bare herk da, om man ser det sånn. Det blir jo litt som og skulle si, at det og være gift eller være i et forhold er bare slitsom og lite glede. Netopp fordi mange her inne poster om det også.  Men ønsker man ikke barn er det helt greit, man må ikke ha det i livet for og ha et godt liv. Men bare slit føler jeg for min del det ikke er. Men jeg har opp og ned med alt her i livet

Anonymkode: 32e99...0bf

[AnonymBruker]

Gøy hver dag!

Det er jo selvfølgelig slitsomt, og enkelte dager er tyngre enn andre, men det er jo ikke slitsomt hele dagen! Man går jo ikke i konstant fortvilelse. Barnet vokser og utvikler seg hele tiden. Det er nye ting som skjer hele tiden. Det finnes magi i de små øyeblikkene hver eneste dag! 

Og det høres banalt ut, men det er altoppslukende. Du blir avhengig. Barn er dop. De gir en så høy opptur, at det er verdt alle nedturene.

Og dette kommer fra ei som var frivillig barnløs til jeg var nesten 39. Hadde sagt siden jeg var liten at jeg aaaldri skulle ha barn. Så fikk vi vite at vi ikke kunne få, og det var helt greit. Men "nature finds a way" - så var det plutselig en baby på vei, og jeg fant ut at jeg ikke hadde det i meg å ta abort.

Og nå sitter jeg her med den skjønneste datteren som finnes! Og det er gøy og fantastisk å være mamma hver dag. Ikke hele dagen hver dag, og ingen skal tro at det er lett, men det er vanskelig å finne noe som kan sammenlignes med det å bli foreldre.

Jeg hadde aldri trodd at de ordene skulle komme fra meg, men jeg er overlykkelig over å ha fått muligheten til å oppleve det.

Anonymkode: 0cb85...124

[AnonymBruker]

Jeg har vært mamma i 14 mndr, og til nå har det vært de beste 14 månedene i livet- elsker hver dag. Utrolig gøy å se utviklingen, få varme klemmer osv .. etter at jeg ble mamma forsvant en tomhet og rastløshet jeg alltid har følt på.. 

 

men alle er forskjellige - og de som har det som deg og er frivillig barnløse rydder naturen / evolusjonen bort.. særlig i dag hvor man lett kan beskytte seg mot graviditet selv om man liker sex

Anonymkode: a218a...029

[AnonymBruker]

Det er gøy så lenge du ikke får for mange av dem

Anonymkode: 5af06...16b

[AnonymBruker]

Ser du fokuserer på at hver periode har problemer. Men som 3-barnsmor kan jeg si deg at hver periode har så mye fantastisk at det absolutt er verdt det! Livet er da uansett ikke en dans på roser. Og uansett hvor trøtt jeg har vært, så har det å bli forelder gitt en helt ny mening i livet. Føler også at det førte familien utenom tettere sammen også 💕

Anonymkode: 06577...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er gøy så lenge du ikke får for mange av dem

Anonymkode: 5af06...16b

For noen er en for mange

Anonymkode: 347ea...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er frivillig barnløs, men leser en del inne  på KG. MItt inntrykk er at mange foreldre sliter, uavhengig av hvor gamle barna er.

Nyfødt og babyer - sliter med søvn, rutiner, evt amming og mye grining.

2-5 år - "Trass", konflikter, nekter å spise, nekter å sove, nekter det meste..

Barneskolen - supertravel hverdag med oppfølging av skole, lekser, fritidsinteresser, bursdager osv

Tenårene - sinne, "trass", krangling, nekter å høre osv

For hver stadie sier man at "det går over" - men da går det jo bare over i neste fase.

Jeg vet selvsagt at det er mange som ikke skriver her fordi deres liv og deres barn fungerer og alt er bra, men utfra trådene her virker det også som om det er mange som sliter, uansett hvor gamle barna er.

Når er det egentlig gøy å ha barn?

Anonymkode: f0875...741

Syns det første året var ganske enkelt og sov bedre enn før jeg fikk barn😅 Perioden hvor barnet begynte å gå , klatre og utforske var litt mer slitsomt, men fortsatt veldig koselig og morsomt. Aldri hatt noe spesielle problemer med søvn eller mat, bortsett fra ved sykdom. 

Anonymkode: 75251...f7f

[AnonymBruker]

6 - 12 år var mine favorittår. Sånn omtrent. Problemfritt? Nei. Men hadde det mye gøy 😊

Anonymkode: 23cb6...94a

[AnonymBruker]

Har en 2-åring; og har ikke opplevd det som lite søvn, gråting, trassing og nekt av alt mulig. 
 

Sov mye som baby, var fornøyd uten mageproblematikk - hadde definitivt god apetitt frem til fast føde, nå er det mye småspising men han er glad i sunn mat så det går helt fint. Konflikter løser vi fort fordi jeg tar meg tid til å unngå konflikt og vi «leker» oss gjennom mye av dagen. De gangene han får et nei eller jeg må sette grenser så tar han det fint, en gang i blant blir han selvsagt lei seg - men en del av å være mamma er også å være et trøstende fang når følelsene har behov for å gråte, eller de blir frustrert over å ikke få til noe eller ikke få lov til noe. Det er ikke kjipt for det om, det er 1% kjipt iblant men de drukner i de resterende 99% med glede og kosen i å være forelder. 
 

Jeg er dog helt enig. KG og generelt andre kvinnegrupper innebærer ekstremt mye klaging på barna man har valgt å få til verden, akkurat som om man ikke var forberedt på å ha laget et helt eget menneske som også er et eget individ. 

Og som mor er man også søster, tante, barn selv, venn, og kjæreste - og det har kanskje vært det vanskeligste for min del å huske på at jeg enda er et eget individ selvom jeg har fått barn. 
 

 

Anonymkode: 5d336...ba8

[Tanuki]

Syntes det ble gøy etter at han bikka 10  måneder. Da sov han natten igjennom og hverdagen ble mer kos. Nå er han i barneskolen og det har sine utfordringer, men fortsatt mer gøy enn stress. 

[AnonymBruker]

Jeg syns frem til 5 mnd var kjedelig. Fikk en baby som sov masse, som er kjempefint, men herlighet, så kjedelig. Deretter ble det gøy og fint  

Anonymkode: 32b95...dc1

[Trolltunge]

Gøy? Vet jammen ikke jeg. Har vært mange morsomme episoder i hver fase, og ikke minst er det mye vi ler mye av nå når de er store. Ja nå ler vi jo godt når vi mimrer om de verste opplevelser ved å ha barn også. Akkurat de historier om da jeg der og da var på mitt mest fortvilte/frustrerte/utslitt til randen, fordi det å ha barn var absolutt grusomt, det er nå historier vi skrattler av. Som da guttungen skulle "hjelpe" allerede stresset og utslitt mor med å male, og sørget for at allerede stresset og utslitt mor måtte plusse enda en krevende oppgave på allerede lang liste over ting som skulle være klar til visning. Jeg sto og skrubbet maling bort fra skiferfliser i timevis, mens tårene rant og jeg antagelig forbannet avgjørelsen om å få barn. I dag ler vi av det så tårene triller. Samme med historien om da jeg kom på hytta, hvor mine foreldre hadde passet ungene, og min lille niese kom løpende mot meg og sa "Vi har mistet xxx (min sønn). Det kan hende at han har druknet. "

Det er faktisk de mest fortvilte øyeblikk som blir mest moro. Etterpå!!!! 

Jeg tror ikke man får barn fordi det skal være gøy, men joda det er jo mye moro med det også. Underveis, og ikke minst etterpå, når alt som gikk galt er ganske unike minner å ha. 

Jeg ville ikke vært foruten denne slitsomme, frustrerende, herlige og fantastiske opplevelsen det er å ha barn. 😊

(Til enhver tid gøy blir det imidlertid aldri. Hver alder sine utfordringer. Senere blir det også minner å le av.)

Endret 6. juni 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Det finnes slitsomme perioder, men som regel mange, daglige fine øyeblikk eller perioder. 

Slet med amming i starten. Var en del gråt, men også fine øyeblikk når baby sov søtt på meg/far. Første smil. Søte klær. Se stoltheten tik far og øvrig familie. 

Gøyere jo flere uker baby er blitt. Mye forandringer. Flere smil, latter, blikkontakt, tøyning, gøy å se likhetstrekk. Alle forandringer har vært artig/koselig/rørende. Spennende å få oppleve fra dag til dag og se hvordan hun "blir" til slutt.

Gleder meg til hun kan snakke mer. Være nysgjerrig, si morsomme ting, spørre. Rett og slett kunne få observere et barn som voksen. Vi har nok glemt mye av små gleder og oppdagelsen av verden!

Anonymkode: 4950f...059