Hvis noen får en personlighetsforstyrrelse, er det foreldres feil?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier: hvis noen får en personlighetsforstyrrelse diagnose, er det da foreldrenes feil? At de har gjort noe galt?

Anonymkode: edef3...048

[AnonymBruker]

Trenger ikke å ha gjort noe galt. Like ofte kan det handle om det de ikke gjorde.

Anonymkode: 8a215...b52

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: 520e3...527

[AnonymBruker]

Langt i fra. Det er en medfødt sårbarhet. 
 

Anonymkode: 90a17...2c6

[AnonymBruker]

Som med de fleste sykdommer kan man være genetisk disponert. Men miljøet man vokser opp i er en stor bidragende faktor. Man kan være genetisk sårbar for PF men vokse opp i et godt miljø og dermed aldri utvikle PF, eller motsatt. Har man både genetikken og et dårlig miljø kan man jo utvikle omfattende problemer. Sleng på litt mobbing, fattigdom osv. så har man en skikkelig dårlig cocktail.

Anonymkode: a8e64...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Som med de fleste sykdommer kan man være genetisk disponert. Men miljøet man vokser opp i er en stor bidragende faktor. Man kan være genetisk sårbar for PF men vokse opp i et godt miljø og dermed aldri utvikle PF, eller motsatt. Har man både genetikken og et dårlig miljø kan man jo utvikle omfattende problemer. Sleng på litt mobbing, fattigdom osv. så har man en skikkelig dårlig cocktail.

Anonymkode: a8e64...c7d

Fattigdom? Han får ikke psykiske vansker fordi man vokser opp i en familie med dårlig råd. 
Nordmenn må være en ekstrem svak rase sammenlignet med andre land. 
det er ikke mer enn 50-60 år siden folk i Norge så vidt hadde råd til smør på skiva. 
Omsorg, trygghet hadde de mer enn nok av. 
De fleste i Afrika og Syria må jo ha alle diagnoser på skalaen hvis det handler om oppvekstforhold og traumer 

Anonymkode: 90a17...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Som med de fleste sykdommer kan man være genetisk disponert. Men miljøet man vokser opp i er en stor bidragende faktor. Man kan være genetisk sårbar for PF men vokse opp i et godt miljø og dermed aldri utvikle PF, eller motsatt. Har man både genetikken og et dårlig miljø kan man jo utvikle omfattende problemer. Sleng på litt mobbing, fattigdom osv. så har man en skikkelig dårlig cocktail.

Anonymkode: a8e64...c7d

Dette. 

 

Anonymkode: 77266...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Langt i fra. Det er en medfødt sårbarhet. 
 

Anonymkode: 90a17...2c6

Det kan absolutt ha en sammenheng med svikt i omsorg

https://tidsskriftet.no/2008/06/kronikk/omsorgssvikt-og-personlighetsforstyrrelser

Anonymkode: b208c...edb

[AnonymBruker]

Det er nok mer sammensatt, enn som så.

En medfødt sårbarhet i kombinasjon med miljøfaktorer. Miljøfaktorer kan være en annen diagnose, oppvekst, skolemiljø, mobbing osv. 

Jeg har et barn med personlighetsforstyrrelse og det er ikke så lett å peke på en årsak. Men barnet har en flere utfordrende diagnoser fra før, som i kombinasjon har gitt han en krevende oppvekst. Han har hatt en trygg base hjemme hos oss, men når du har så mange vanskeligheter med å takle det sosiale samspillet mellom mennesker, gjør dette noe med deg. Alt det negative du blir møtt med, når du ikke klarer å samhandle, møte andre med empati, gjør at andre møter deg på samme måte. Det er lettere å "lulle" seg inn i en sannhet som blir en virkelighet. En flukt, kanskje. 

Anonymkode: cdea3...d89

[AnonymBruker]

Man føler iallefall det når man får et barn som ikke blir som det ideelt skulle blitt. 

Jeg har et barn som ikke har normal empati. Altså verste form for PF, og type menneske som er ganske fryktet i samfunnet. Antagelig genetisk disposisjon, da farmor er lik, men kunne vi ha ungått at det fikk utvikle seg fra genetisk disposisjon til å være slik? Jeg vet ikke. Barnet har vært elsket og fulgt tett opp av ikke bare foreldre, men også mormor og morfar spesielt, og tanter og onkler. En "kjedelig " normal familie. Ikke noe vold og misbruk. Mye kjærlighet og oppmerksomhet.  

Kanskje vi likevel feilet. Kanskje det kunne gått bedre om vi gjorde noe annet, var noen andre. Vanskelig å si, og vanskelig å gruble på. Jeg har selv gått til psykolog for å slutte med selvbebreidelse og å vri og vende på hva vi må ha gjort galt. Det psykologen sa var at når barnet engang er slik gikk dette så bra som det kunne gå. Barnet ble ikke kriminell, har fått moralske grenser innarbeidet, og ble opptatt av å være en helt på samfunnsnyttige måter, siden det er hva som ble beundret og oppsnakket i familien. Var verdier han lærte. Han kunne blitt farlig istedenfor. En ABB. Søkt mot voldelige miljøer. Mye kunne blitt mye verre, siden han ikke har empati, om miljøet han vokste opp i ikke ga ham forståelse for at det er beundringsverdig å redde liv, ikke å ta liv. 

Men hvem vet? Kanskje vi kunne ha styrt ham klar fra den genetiske disposisjon, om vi hadde vært klokere i hver vending. Jeg kan bare ikke gruble på det lenger, for jeg vil aldri finne svaret. Det knuste meg å vri og vende på alt, for å finne hvor vi handlet feil, og jeg hadde også to andre barn å følge opp. De er blitt helt normale. Svært velfungerende på alle måter. Store nok til å vurdere oss som foreldre og storfamilie også, og gir uttrykk for å ha vært heldige med begge deler. 

Jeg prøver å slå meg til ro med å være enig med psykologen. Om mitt eldste barn hadde vokst opp i eller havnet i miljø hvor vold ble brukt og ga makt/respekt ville han fort blitt veldig farlig. Så galt gjorde vi det iallefall ikke. Det er iallefall noe. 

Så har jeg bare resten av livet på å bekymre meg for at han noen gang kommer i situasjonen eller miljø hvor vold gir respekt, og håpe på at de verdiene vi klarte å gi ham holder. 

Anonymkode: 4d957...57b

[mannor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fattigdom? Han får ikke psykiske vansker fordi man vokser opp i en familie med dårlig råd. 
Nordmenn må være en ekstrem svak rase sammenlignet med andre land. 
det er ikke mer enn 50-60 år siden folk i Norge så vidt hadde råd til smør på skiva. 
Omsorg, trygghet hadde de mer enn nok av. 
De fleste i Afrika og Syria må jo ha alle diagnoser på skalaen hvis det handler om oppvekstforhold og traumer 

Anonymkode: 90a17...2c6

På 60- og 70-tallet var det såvidt nordmenn hadde råd til smør på skiva? Hvor har du det fra? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er uten tvil genetisk sårbarhet og oppvekst i svært uheldig samspill som er årsaken. Jeg har 3 barn og ser samme sårbarhet i det ene barnet; hen er litt mer intens og litt mer følsom enn de andre to. Hen har trengt langt mer reguleringsstøtte enn de andre barna. Akkurat slik var jeg som barn også. Men jeg vokste opp med lite bekreftende foreldre og endel omsorgssvikt og har brukt lang tid på å lære meg å håndtere vonde følelser. Jeg er mye mer var på emosjonell validering enn hva jeg vokste opp med og spesielt med det ene barnet som er ekstra følsomt.

Anonymkode: c15aa...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2023 den 23.42):

Langt i fra. Det er en medfødt sårbarhet. 
 

Anonymkode: 90a17...2c6

Medfødt sårbarhet som trigges av mindre gode foreldreferdigheter. 
Så jo. 

Anonymkode: e4a19...e63

[Topsi]

Enkelte personlighetsforstyrrelse skyldes svært ofte traumer, for eks borderline med 90% traumehistorikk.  Men det trenger jo ikke være foreldrene.  Kan være det, kan være andre ting.