I hvilken alder skiller barn mellom å gjøre på trass/spille på følelser kontra ekte?

[AnonymBruker]

At babyen alltid ønsker mor til legging er ikke så rart, men når barnet blir 2,5 til 3 år og blånekter far å legge, hva handler det om? Her er vi uenige. Far mener barnet bare ønsker meg fordi jeg er tilgjengelig. Jeg tror også barnet er mer lydhør for at far kan legge, men at barnet ektefølt kjenner på sorg for at ikke jeg legger han. Far mener det er tull, noe barnet bare må finne seg i. 

Anonymkode: efb1c...1f6

[AnonymBruker]

Enig med far her  når barnet er 3 år bør det la seg legge av begge foreldre, da handler det ikke lenger om trygghet kun til mor

Anonymkode: 0bb03...44a

[AnonymBruker]

Barn lærer jo ganske tidlig å manipulere sine omgivelser da. Noen tidligere enn andre…

Manipulere er kanskje et negativt ladet ord, men jeg mener det ikke kun negativt… det er jo et tegn på intelligens. Alle manipulerer, i det gode eller ondes tjeneste. Men mest for egen vinning…
 

Jeg husker fra veldig tidlig barndom, tror ikke jeg var to engang, basert på at omgivelsene var der jeg bodde til jeg var litt over 2. Ble hvertfall plassert oppi en sånn grindseng. Jeg husker at det var lys dag, og at madrassen i senga var dekt med et slags plastmateriale med høner, haner osv. Mora mi hadde antagelig behov for å få gjort unna litt husarbeid, og jeg var plassert oppi kjedsomheten i lag med en bunke billedbøker. Jeg kjeeeedet meg, og pussig nok husker jeg tankerekken oppi det lille utspekulerte hodet. 50 år etter, som om det var i går. Jeg har alltid båret med meg det minnet. 

Plan: Bla gjennom alle bøkene og se på bilder. Så; traske rundt på madrassen og se på hver og en høne, hane og kylling. Steg #3: Hyle så høyt jeg kunne for å komme meg ut av dette fengselet. 
Tror det funka 😂

Et barn på 2 1/2 er selvfølgelig i stand til å spille på sine omgivelser. Enig med far. 

Anonymkode: dcfcc...424

[ms. Perfect]

Jeg tror dere har litt rett begge to. Jeg tror absolutt at følelsene er ektefølte, men at det handler om frustrasjon for ikke å få bestemme fremfor sorg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barn lærer jo ganske tidlig å manipulere sine omgivelser da. Noen tidligere enn andre…

Manipulere er kanskje et negativt ladet ord, men jeg mener det ikke kun negativt… det er jo et tegn på intelligens. Alle manipulerer, i det gode eller ondes tjeneste. Men mest for egen vinning…
 

Jeg husker fra veldig tidlig barndom, tror ikke jeg var to engang, basert på at omgivelsene var der jeg bodde til jeg var litt over 2. Ble hvertfall plassert oppi en sånn grindseng. Jeg husker at det var lys dag, og at madrassen i senga var dekt med et slags plastmateriale med høner, haner osv. Mora mi hadde antagelig behov for å få gjort unna litt husarbeid, og jeg var plassert oppi kjedsomheten i lag med en bunke billedbøker. Jeg kjeeeedet meg, og pussig nok husker jeg tankerekken oppi det lille utspekulerte hodet. 50 år etter, som om det var i går. Jeg har alltid båret med meg det minnet. 

Plan: Bla gjennom alle bøkene og se på bilder. Så; traske rundt på madrassen og se på hver og en høne, hane og kylling. Steg #3: Hyle så høyt jeg kunne for å komme meg ut av dette fengselet. 
Tror det funka 😂

Et barn på 2 1/2 er selvfølgelig i stand til å spille på sine omgivelser. Enig med far. 

Anonymkode: dcfcc...424

Små barn har ikke den grad av bevissthet rundt seg selv, sine omgivelser og konsekvenser ved valg de tar. Hjernen er ikke utviklet til dette. 
Små barn agerer etter grunnleggende behov: Trygghet, trøst, sult, tørst, respons, kjærlighet og beskyttelse 

Anonymkode: d7f77...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Små barn har ikke den grad av bevissthet rundt seg selv, sine omgivelser og konsekvenser ved valg de tar. Hjernen er ikke utviklet til dette. 
Små barn agerer etter grunnleggende behov: Trygghet, trøst, sult, tørst, respons, kjærlighet og beskyttelse 

Anonymkode: d7f77...6f4

Og kjedsomhet. 😇

Beklager, men jeg tror du undervurderer barn. Spebarn fungerer slik du beskriver, men når barna er blitt 1 1/2- 2 år, har de lært seg hva som fungerer eller ikke fungerer i forhold til omgivelsene og omsorgspersonene. Kanskje enda tidligere tom. Det er jo det som er hele grunnlaget for teoriene rundt tilknytning. 
Skriver mitt barndomsminne som anonym, da jeg er redd for å bli stemplet som gal eller noe. Men det er et helt reelt minne, jeg har mange fler også fra før vi flyttet i to års alder. 
Regner med at du vil blåse av det, men jeg vet     hva jeg har opplevd og husker. 

Anonymkode: dcfcc...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Og kjedsomhet. 😇

Beklager, men jeg tror du undervurderer barn. Spebarn fungerer slik du beskriver, men når barna er blitt 1 1/2- 2 år, har de lært seg hva som fungerer eller ikke fungerer i forhold til omgivelsene og omsorgspersonene. Kanskje enda tidligere tom. Det er jo det som er hele grunnlaget for teoriene rundt tilknytning. 
Skriver mitt barndomsminne som anonym, da jeg er redd for å bli stemplet som gal eller noe. Men det er et helt reelt minne, jeg har mange fler også fra før vi flyttet i to års alder. 
Regner med at du vil blåse av det, men jeg vet     hva jeg har opplevd og husker. 

Anonymkode: dcfcc...424

Ja, de har lært seg hva som fungerer og ikke fungerer nettopp fordi de knytter det ubevisst opp mot dekning av de grunnleggende behovene. Små barn har, som sagt, ikke forutsetning eller bevissthet til å koble det opp mot valg, konsekvenser og ‘utnyttelse’. Når barn er rundt 5-6 år kan de forstå i enkel grad årsakssammenhenger. Yngre barn forstår dette mindre - derfor spør de også gjentatte ganger ‘hvorfor’ og slik lærer de dette på sikt. 

Anonymkode: d7f77...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Og kjedsomhet. 😇

Beklager, men jeg tror du undervurderer barn. Spebarn fungerer slik du beskriver, men når barna er blitt 1 1/2- 2 år, har de lært seg hva som fungerer eller ikke fungerer i forhold til omgivelsene og omsorgspersonene. Kanskje enda tidligere tom. Det er jo det som er hele grunnlaget for teoriene rundt tilknytning. 
Skriver mitt barndomsminne som anonym, da jeg er redd for å bli stemplet som gal eller noe. Men det er et helt reelt minne, jeg har mange fler også fra før vi flyttet i to års alder. 
Regner med at du vil blåse av det, men jeg vet     hva jeg har opplevd og husker. 

Anonymkode: dcfcc...424

ps. At du husker ting fra 2 år og yngre er nok ikke helt reellt

https://forskning.no/psykologi/hvor-langt-tilbake-kan-vi-huske/568189

Anonymkode: d7f77...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

ps. At du husker ting fra 2 år og yngre er nok ikke helt reellt

https://forskning.no/psykologi/hvor-langt-tilbake-kan-vi-huske/568189

Anonymkode: d7f77...6f4

Det er reelt. Jeg fikk en lillebror når jeg var 2 år og tre mndr. 
Under svangerskapet hadde min mor hyperemesis, og jeg vet at en gammel tante kom for å hjelpe til. 
Akkurat det husker jeg ikke. Men hjernen min spiller av en film til tider. Bildet av min mor som ligger i senga, med øynene lukket. Det mørke blonde håret hennes på puta. Fargen på spybøtta ved senga. 
Men mest av alt husker jeg lydene hun laget, og redselen jeg følte, for å miste henne. 

Anonymkode: dcfcc...424

[AnonymBruker]

Problemet er at barnet gråter og hyler om far prøver å legge. Det som er ødeleggende med dette er at han mister troen på å klare å legge barnet på egen hånd, slik at ikke jeg kan dra bort en kveld eller natt. For en ting er å legge barnet, men det er noe helt annet hvordan barnet er når det våkner på natten og mor ikke er der. Det takler ikke far. Når kan vi forvente at dette ordner seg? Tar gjerne i mot tips.

TS

Anonymkode: efb1c...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er at barnet gråter og hyler om far prøver å legge. Det som er ødeleggende med dette er at han mister troen på å klare å legge barnet på egen hånd, slik at ikke jeg kan dra bort en kveld eller natt. For en ting er å legge barnet, men det er noe helt annet hvordan barnet er når det våkner på natten og mor ikke er der. Det takler ikke far. Når kan vi forvente at dette ordner seg? Tar gjerne i mot tips.

TS

Anonymkode: efb1c...1f6

Far trenger å legge barnet oftere, slik at barnet kan kjenne seg like trygg som når du legger. Barn er veldig sårbare på natt, og er de tettere knyttet til den ene forelderen er det ofte kun denne som duger.

Anonymkode: e17e8...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Far trenger å legge barnet oftere, slik at barnet kan kjenne seg like trygg som når du legger. Barn er veldig sårbare på natt, og er de tettere knyttet til den ene forelderen er det ofte kun denne som duger.

Anonymkode: e17e8...99e

Vi har ikke sett det på den måten, takk for svar. 
 

Har dere erfaring med dette? Ts

Anonymkode: efb1c...1f6