Gjest Gjest Skrevet 9. januar 2006 #1 Skrevet 9. januar 2006 Min datters bestevenninne vil plutselig ikke ha noe med henne å gjøre. Jeg aner ikke hvorfor, og min datter sier hun heller ikke vet hvorfor. Dette kom som lyn fra klar himmel på meg. Og beskjeden ble overbrakt fra venninnens mor til meg. Ikke fra venninne til venninne... De er ni år gamle. Min datter er helt fortvilet. Hun gråter og gråter, vil ikke gå på skolen og synes at alt er fælt. Og det er så vondt å se på... Hadde jeg enda visst hva det gjaldt. Min datter sier de ikke har kranglet, noe jeg tror på. Hun hadde nok fortalt det om hun visste. Så hva gjør jeg? Jeg tror vi har det like ille, min datter og jeg. Nå sover hun endelig, men vil ikke gå på skolen i morgen. Jeg har sagt hun skal få være hjemme akkurat i morgen, så får vi se etter det. Egentlig synes jeg at jentene burde få ordne opp i hva det måtte være på egen hånd. Men når denne moren nå er på banen finner jeg det riktig å prøve å stille litt opp også, og prøve å finne ut av hva vi kan gjøre. Moren til venninnen kan jeg ikke snakke med, hun nekter å snakke med meg etter at jeg sa at om hennes datter ikke vil være med min datter så får hun si fra selv. Det var visst helt feil... Jeg er så oppgitt. Jeg håper virkelig at vi kan løse opp i denne floken.
Kayla Skrevet 9. januar 2006 #2 Skrevet 9. januar 2006 Jeg syns det var helt riktig av deg å si det du sa. Og jeg synes denne moren høres litt "barnslig" ut som kommer og sier noe sånt, uten å forklare noe mer..Hadde det enda vært noe dumt som din datter hadde gjort med hennes datter, så kunne jeg til en viss grad forstå det hvis hun ville diskutere det med deg, evt. for å få slutt på det hvis det var noe din datter gjorde. I tillegg ville jeg, hvis jeg var henne, sett om det "gikk forbi" før jeg sa noe sånt til en annen mor, kanskje ogå prøvd å få denne jenta på bedre tanker hvis det bare var en liten uoverensstemmelse. Sånne er det jo mange av i denne alderen. Har ikke så mange gode råd, men mener du har sagt det riktige til nå. Deretter ville jeg bare sett tiden an. Oppfordret henne til å ta kontakt med andre (potensielle) venninner også, men samtidig være snill og grei med hun venninnen. Jeg ville ikke oppsøkt de noe, eller gitt dem noen form for oppmerksomhet, bortsett fra det å være snill og grei når dere treffes. Hvis jeg tilfeldigvis hadde truffet på denne moren eller datteren så hadde jeg nok spurt om hva som har skjedd, men ellers hadde jeg ikke tatt kontakt med dem. Opplevde noe lignende med min datter. Helt uventet og uten grunn var det en venninne som ikke skulle ha noe med min datter å gjøre, og kunne også slenge litt spydige kommentarer til henne på skolen. Det gjorde ikke så mye at akkurat denne venninnen ikke var så mye med min datter, men siden de hadde felles vennegjeng ble det litt slitsomt. Hun andre la litt opp til at de andre også skulle fryse ut min datter, og hun er ikke så frampå og fant seg liksom bare i det. En dag vi var på butikken traff vi hele vennegjengen. Hele gjengen såg veldig usikre ut da jeg hilste høyt og tydelig til dem, og så stirret de rett i gulvet. Så gikk jeg bort til hun venninnen, var hyggelig og kjeftet ikke på noe vis, og spurte hva som hadde skjedd mellom dem. Jeg forklarte også at min datter ikke visste hva som var grunnen til dette. Da sa hun venninnen at hun visste ikke heller hva det var, det var liksom bare blitt sånn. Så sa jeg at dere er jo i en felles gjeng og hvis ingen av dere vet om noe galt som har skjedd mellom dere, så kan dere vel slutte med dette og være venner alle sammen. Hun sa det var ok, og dagen etterpå hadde hun vært veldig hyggelig på skolen. Siden da har alt gått helt fint. Det ordner seg nok. Små ting kan ofte være svært dramatiske i den alderen, men heldigvis går de fleste fort over også
Mrs. K Skrevet 9. januar 2006 #3 Skrevet 9. januar 2006 Hvis datteren din ikke vil på skolen og ønsker å ta en fridag p.g.a. dette kan du jo ta en telefon til klassestyrer og høre om noe har skjedd i klassen. Kanskje h*n har oppfattet noe datteren din ikke vet om. Uansett kan det være greit for skolen å vite hvorfor datteren din er lei seg. Vi har hatt litt av den samme problemstillingen og klassestyrer har vært helt fantastisk med små-jentene.
c",) Skrevet 10. januar 2006 #4 Skrevet 10. januar 2006 Skjønner godt at dere har det vondt nå. Datteren din er i en sårbar alder, og venner betyr mye. Min datter er på samme alder som din, å det har skjedd flere ganger at hun har kommet hjem fra skolen å sagt at bestevenninnen ikke vil leke mer med henne. Det har bare vært snakk om bagateller som har vært glemt igjen neste dag. Jeg synes også at ungene burde ordne opp selv, stort sett så ordner det seg. Morens oppførsel var også merkelig synes jeg. Konflikten mellom jentene som sikkert var en bagatell virket med en gang mye mer alvorlig siden moren kommer å sier at datteren ikke vil ha noe mer med datteren din å gjøre. Virker lite gjennomtenkt. Vil også gi dere en , detter går sikkert over...
Gjest Gjesta Skrevet 10. januar 2006 #5 Skrevet 10. januar 2006 Jenter er og blir fæle. Vi har hatt noen tøffe år her også, det er bråk i de aller fleste jenteklasser. Lær datteren din å gå med hevet hode, og å ta igjen, uten å være den som starter bråket. Ofte er det flere jenter involvert enn de tilsynelatende. Oppmuntre datteren din til å invitere med seg andre hjem. Det er sjelden lurt å ha en bestevenninde. Når det skjærer seg, slik det alltid vil i perioder, blir man stående alene.
:-) anna Skrevet 10. januar 2006 #6 Skrevet 10. januar 2006 Ta en prat med læreren og fortell hva som er skjedd, og spør om han/hun kan vite noe om dette. Ellers synes jeg du skal prøve å gjøre ting så bra som mulig for datteren din akkurat nå. Kanskje kan hun få helgebesøk av en venninne/kusine som bor lengre unna? Kanskje kan hun få noe/begynne på noe som hun har ønsket seg lenge. Eller den slemme varianten: Inviter til jentefest/overnattingsparty der dere inviterer de andre jentene, men ikke denne utfryseren. På den måten kan datteren din styrke båndene til de andre jentene. Har en følelse av at Evelina kan tipse om gode festforslag. En trøst er at de som opplever slike ting som dette blir mer gjennomtenkte mennesker senere i livet. (tror jeg) Det er noe med å ha kjent på de vonde følelsene som gjør ens evne til empati blir bedre utviklet.
Mrs. K Skrevet 10. januar 2006 #7 Skrevet 10. januar 2006 Eller den slemme varianten: Inviter til jentefest/overnattingsparty der dere inviterer de andre jentene, men ikke denne utfryseren. På den måten kan datteren din styrke båndene til de andre jentene.← Nei!
Brunhilde Skrevet 10. januar 2006 #8 Skrevet 10. januar 2006 Eller den slemme varianten: Inviter til jentefest/overnattingsparty der dere inviterer de andre jentene, men ikke denne utfryseren. På den måten kan datteren din styrke båndene til de andre jentene. ← Nei! ← Her må jeg si meg enig med Trille! Jeg forstår ikke hvordan du i det hele tatt kunne tenke den tanken, :-) anna!
Gjest Gjesta Skrevet 10. januar 2006 #9 Skrevet 10. januar 2006 Jeg tror jeg hadde ventet noen dager for å se hva som skjedde. Jenter i den alderen (og andre aldersgrupper) kan være ganske så dramatiske, og ikke så rent stygge mot hverandre, men det bruker som regel å gå over. At bestevenninner kan bli lei hverandre skjer, og det kan ha skjedd noe som denne bestevenninnen (og tydligvis moren) har oppfattet som leit. Jeg har selv en datter i 10 års alderen, og det har vært mange episoder gjennom årene. Barna opplever venner som fæle og slemme, og synest selv de (nesten) aldri gjør noe som helst feil i forhold til vennene - Da er det viktig å huske på at en sak alltid har to sider, og ingen er feilfrie. (Dette i saker som gjelder krangel mellom venner, og ikke der mobbinge er inne i bildet) Jeg synest forøvrig at moren til bestevenninnen kunne ha håndtert saken litt bedre, og heller sagt at jentene hadde kranglet og eventuelt hvorfor. Som Evelina sier, så er det alltid lurt å ha flere venninner, og oppmuntre barnet ditt til å ta kontakt med andre. Det er ikke lett som mor å stå på utsiden og se at barnet ditt har det vondt, men slik er dessverre livet, og dere må bare forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. Håper at jentene blir venner raskt
:-) anna Skrevet 10. januar 2006 #10 Skrevet 10. januar 2006 Jeg kalte det den slemme varianten, med det mente jeg at det var akkurat det. Altså ikke noe jeg egentlig anbefalte å gjøre... Noe jeg derimot kan anbefale er å invitere alle på fest. Inkludert hun som har "slått opp". Så kan hun velge om hun vil komme eller ikke komme. Om hun kommer kan ting ordne seg av seg selv. Uansett så trenger jenta som har blitt forlatt av bestevenninna å styrke båndene i vennekretsen. Å miste bestevenninna si som niåring er som å miste en stor del av fundamentet sitt. Hun må få lov til å prøve å vinne nye venner, bli bedre venner med andre.
Gjest Gjest Skrevet 10. januar 2006 #11 Skrevet 10. januar 2006 Inviter til jentefest/overnattingsparty der dere inviterer de andre jentene, men ikke denne utfryseren. På den måten kan datteren din styrke båndene til de andre jentene. ← Så du tror dette kan løse konflikten? Har du noen erfaring med problemet i det hele tatt? Det der blir jo helt uaktuelt. Vi får prøve at hun er mer med andre og så får det evt. gå seg til etter hvert. Får bare håpe det såre går over etter hvert. Tusen takk for svarene, setter veldig pris på det og følger gjerne med om det er flere som vil svare. Hilsen hun som startet tråden.
Gjest Miloine Skrevet 10. januar 2006 #12 Skrevet 10. januar 2006 Tror det beste her er å ta kontakt med klasseforstanderen til datteren din, og forklare problemet. En lærer er en god konfliktløser, spesielt når du som forelder ikke når fram til moren til din datters venninne. Så umodent av denne moren da, og slenge ut noe sånt over telefonen og ikke en gang forklare hva som er problemet. Merkelig oppførsel Ps! Anna la til senere at en invitasjon der alle blir innvitert, inkludert denne venninnen kanskje kunne vært noe. Jeg ville ha snakket med læreren på skolen, og evt. forsøkt en gang til å ta kontakt med moren.
Gjest Embla s Skrevet 10. januar 2006 #13 Skrevet 10. januar 2006 Så du tror dette kan løse konflikten? Har du noen erfaring med problemet i det hele tatt? Det der blir jo helt uaktuelt. Vi får prøve at hun er mer med andre og så får det evt. gå seg til etter hvert. Får bare håpe det såre går over etter hvert. Tusen takk for svarene, setter veldig pris på det og følger gjerne med om det er flere som vil svare. Hilsen hun som startet tråden. ← Altså.. Anna skriver jo at hun egentlig ikke anbefaler dette, men at hun anbefaler å invitere ALLE, også den som fryser ut. Jeg syns det høres veldig bra ut, det er ofte utrolig hvordan en morsom fest kan løse opp i floker.. Jeg syns Annas forslag er godt, også er det noe med å akseptere at slike episoder vil dukke opp, sad but true. Jenter i den alderen er ekle, men ofte er det vel slik at slike episoder også glir fort over. (gjør det ikke det må man selvf gjøre noen grep!)
Annie78 Skrevet 10. januar 2006 #14 Skrevet 10. januar 2006 Jeg bare tenker på en ting - det er ikke moren som mener at jentene ikke bør være venninner, og så klarer hun å få datteren til å "være sur" på venninnen? Da jeg var barn, skjedde nettopp dette, en venninne av meg ble nektet av sin mor å være med meg. Ingen ante hvorfor, vi var gode venninner, men plutselig fikk hun ikke være med meg. Er kanskje ikke tilfelle i denne saken, men det høres litt merkelig ut at moren kommer til deg,i stedet for at dette er noe som skjer jentene imellom... Jeg ville som mange andre har sagt, prøve litt og se hva som skjer - hun må prøve å finne andre å være sammen med, og ikke være sur på denne venninnen. Vanskelig det der, men det går over etterhvert.
Gjest Embla s Skrevet 10. januar 2006 #15 Skrevet 10. januar 2006 Jeg bare tenker på en ting - det er ikke moren som mener at jentene ikke bør være venninner, og så klarer hun å få datteren til å "være sur" på venninnen? Akkurat det streifet meg og. Ganske vanlig at unger får beskjed om å ikke være så mye sammen med spesifike andre unger. Syns også det var litt rart at det var moren som ringte deg og sa ifra. Hvor vanlig er det? Med mindre det er HUN og ikke datteren som har bestemt at slik skal det være? Jenter pleier vel å "slå opp" og bli venner igjen på egenhånd?
Gjest Gjest Skrevet 10. januar 2006 #16 Skrevet 10. januar 2006 Jeg bare tenker på en ting - det er ikke moren som mener at jentene ikke bør være venninner, og så klarer hun å få datteren til å "være sur" på venninnen? Da jeg var barn, skjedde nettopp dette, en venninne av meg ble nektet av sin mor å være med meg. Ingen ante hvorfor, vi var gode venninner, men plutselig fikk hun ikke være med meg. Er kanskje ikke tilfelle i denne saken, men det høres litt merkelig ut at moren kommer til deg,i stedet for at dette er noe som skjer jentene imellom... Jeg ville som mange andre har sagt, prøve litt og se hva som skjer - hun må prøve å finne andre å være sammen med, og ikke være sur på denne venninnen. Vanskelig det der, men det går over etterhvert. ← Var innom denne tanken jeg også. Kjente en sånn mor en gang...
Amanlis Skrevet 10. januar 2006 #17 Skrevet 10. januar 2006 Vi jenter kan være så utrolig grusomme mot hverandre!! Jeg slutter meg til de som råder deg til å ta dette opp med klassestyrer dersom problemet vedvarer. Og jeg synes du skal være forsiktig med å blande deg for mye opp i dette utad. Jeg skjønner veldig godt at du har det vondt, og det hadde foreldrene mine også da jeg ble behandlet på samme måte i min bandom. Men utad måtte jeg ordne opp selv, og det er jeg dem evig takknemlig for i dag. Jeg tror at mange av disse jentekonfliktene handler om misunnelse. Fortell dattera di hvor flott hun er og hva hun har som kanskje ikke den andre, som lager kvalm har. Men påpek at hun ikke skal "erte" den andre, men jobb med å heve empatien hennes, så kanskje hun ser hvorfor den andre er som hun er. Slike jenter finnes i nesten alle skoleklasser og barnehager. En jentefest høres ut som en god idè, synes jeg.
Gjest Gjest Skrevet 10. januar 2006 #18 Skrevet 10. januar 2006 Jeg tror det er en misforståelse ute og går her. For venninnen til min datter er ikke noen lederfigur i klassen, hun er en søt og stille jente som min datter har gått veldig godt sammen med fordi de egentlig er ganske like. Dette gjør det hele bare ekstra trist. Jeg bare tenker på en ting - det er ikke moren som mener at jentene ikke bør være venninner, og så klarer hun å få datteren til å "være sur" på venninnen? Da jeg var barn, skjedde nettopp dette, en venninne av meg ble nektet av sin mor å være med meg. Ingen ante hvorfor, vi var gode venninner, men plutselig fikk hun ikke være med meg. Er kanskje ikke tilfelle i denne saken, men det høres litt merkelig ut at moren kommer til deg,i stedet for at dette er noe som skjer jentene imellom... Jeg ville som mange andre har sagt, prøve litt og se hva som skjer - hun må prøve å finne andre å være sammen med, og ikke være sur på denne venninnen. Vanskelig det der, men det går over etterhvert. ← Ja jeg har vel også konkludert med dette. Jeg tror at moren til jenta har noe imot meg av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvorfor, men det er for så vidt ok bare jentene kan være venner. Jeg har fått signaler i dag om at ting ordner seg mer eller mindre av seg selv. Og det takket være at jeg tok kontakt med en klok lærer. Håper det, og er spent på hva som skjer nå fremover. Takk for mange gode svar. Setter stor pris på det. Hilsen hun som startet tråden.
Saeria Skrevet 11. januar 2006 #19 Skrevet 11. januar 2006 Har ikke så mange råd. Håper virkelig dette ordner seg for henne.
Annie Skrevet 11. januar 2006 #20 Skrevet 11. januar 2006 Støtter de som sier at du burde ta kontakt med klassestyrer. Og ta tiden til hjelp. I morgen kan de ha glemt hele greia. Send en til prinsessa fra en mor med barn i samme alder og som VET hvor vanskelig sånt er.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå