Min samboer vil ikke ha barnet der

[AnonymBruker]

Hei, min samboer er stefar for mitt barn og vi har 2 sammen. Barnet mitt er 9 år og skikkelig ufyselig.  Vi har ppt, skal utrede ho for adhd, skal få pmto. Alt for å hjelpe . 

I stad dyttet ho ned 3 åringen fra trampolinen. Svaret var at ho ikke var rask nok ned.

Da ble samboer så redd og sint for barnet sitt at han sa rett ut at 9 åringen skal flytte ut. 

Det stemmer at vi er på randen av fortvilelse pga utagerende unge, og samboer mener unger skal ta seg sammen. 

Jeg er usikker på om vi skal gidde å prøve mer eller splitte familien. Jeg sa tydelig i fra at INGEN mor sender vekk ungen

Anonymkode: e17ae...ee1

[AnonymBruker]

Hvilken følger får dette for ni-åringen da? Å dytte et lite barn ned fra en trampoline bør minst utestenge ni-åringen fra trampolinen en uke. Det kunne gått ille med tre-åringen å falle ned derfra.

Jeg har selv et barn med adhd, men det er en gutt, og det er velkjent at det på jenter ofte oppdages mye senere at de har adhd. Vår fikk diagnosen som 5 åring, men da hadde alle vi som kjente barnet visst det i flere år alt.

Uansett, adhd eller ei, dårlige handlinger får alltid konsekvenser. Adhd gir ikke noe frikort til å være farlig og slem mot andre. 

Anonymkode: c4235...b68

[AnonymBruker]

Flytte ut går jo nesten ikke, men det er klart sånn oppførsel må få reaksjoner og at dere må ta tak i problemet. Sammen. 

Anonymkode: dda16...2e8

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tror du allerede har tapt når du kaller ditt eget barn ufyselig. 

Cos kurs på dere begge, selv om barnet er under utredning. 

Å true et barn med at det må flytte ut er totalt uakseptabelt. Det er faktisk ingen unnskyldning at dere er slitne. Barnet utagerer for en grunn, og din jobb er å finne ut hvorfor. At atferden eskalerer mistenker jeg er måten barnet blir møtt. 

At stefar vil beskytte sitt kjøtt og blod er forståelig, men da må han og 3 åring flytte ut om 9 åringen jevnlig skader det. Iallefall til situasjonen er under kontroll. 

Så må du pushe på med utredning. Dess raskere barnet får diagnose dess mer rettigheter har dere mht hjelp, avlasting osv. 

[AnonymBruker]

Regner med 9-åringen din mister retten til å bruke trampolinen på en god stund? 3-åringen din kunne skadet seg skikkelig, jeg forstår veldig godt at far reagerer som han gjør. Selvfølgelig skal du ikke fraskrive deg ditt eget barn, men det virker litt som om du tar litt for lett det. 
 

Anonymkode: 65965...7d4

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (6 minutter siden):

Jeg tror du allerede har tapt når du kaller ditt eget barn ufyselig. 

Cos kurs på dere begge, selv om barnet er under utredning. 

Å true et barn med at det må flytte ut er totalt uakseptabelt. Det er faktisk ingen unnskyldning at dere er slitne. Barnet utagerer for en grunn, og din jobb er å finne ut hvorfor. At atferden eskalerer mistenker jeg er måten barnet blir møtt. 

At stefar vil beskytte sitt kjøtt og blod er forståelig, men da må han og 3 åring flytte ut om 9 åringen jevnlig skader det. Iallefall til situasjonen er under kontroll. 

Så må du pushe på med utredning. Dess raskere barnet får diagnose dess mer rettigheter har dere mht hjelp, avlasting osv. 

Oppførselen er ufyselig, ikke datteren. Sikkert det hun mente….

TS: Hadde far krevd at barnet skulle flytte hvis det var hans barn? Og hvor mener han at du skal gjøre av datteren din da? 
Uansett, bør datteren din få en reaksjon. 

Anonymkode: 19b01...f89

[AnonymBruker]

Det er virkelig et problem når en får barn med flere menn. Og spesielt med så liten aldersforskjell. Han som ikke er far til ditt eldste barn vil prioritere sitt barn, og du kommer i en umulig skvis.

Anonymkode: 6656a...2f3

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oppførselen er ufyselig, ikke datteren. Sikkert det hun mente….

TS: Hadde far krevd at barnet skulle flytte hvis det var hans barn? Og hvor mener han at du skal gjøre av datteren din da? 
Uansett, bør datteren din få en reaksjon. 

Anonymkode: 19b01...f89

Det står ikke noe om oppførsel, men at ungen er ufyselig. Jeg forholdt meg til det. 

Uansett virker de ikke til å ha kontroll på situasjonen. 

Har barnet Hyperaktiv type er det vanlig med lav impulskontroll og vanskeligheter med å vente. Det er selvsagt ikke ok at hun dyttet 3 åringen, men straff, kjeft og ikke få bruke trampolinen i 1 uke kan få motsatt effekt. Barnet vil føle seg straffet for handlinger og følelser det sliter med å regulere. 

Dette er noe som må trenes på. Ja, en må være både streng og konsekvent, men også fokusere på tett oppfølging, forutse situasjoner og være føre var, veilede barnet og fokusere på positiv forsterking og mestringsfølelse. 

Om barnet først nå utredes 9 år gammel har hun nok lenge vært frustrert og følt seg crap pga mye kjeft og irettesettelse for atferd barnet ikke kan noe for, men som kunne blitt håndtert i tråd med diagnose og dermed lært seg bedre impulskontroll og regulere følelser. 

[MammaMums]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er virkelig et problem når en får barn med flere menn. Og spesielt med så liten aldersforskjell. Han som ikke er far til ditt eldste barn vil prioritere sitt barn, og du kommer i en umulig skvis.

Anonymkode: 6656a...2f3

🙄😖

[fru Alving]

Barnet utagerer av en grunn. Dette er en jente som har to mindre søsken og en stefar som ønsker henne vekk(satt på spissen) Hvordan har du kunnet la henne komme i denne situasjonen TS? Det er en god ide å vente med flere barn til en er sikker på forholdet og alle trives sammen. Det høres ikke ut som om dere gjør det..

Hvor er jenta sin far, kan han hjelpe til mer? Uansett, jenta trenger rammer og masse positiv oppmerksomhet. Bruk tid på henne alene, masse god tid så hun føler seg sett og verdsatt. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men dere kan ikke true med at hun skal flytte ut.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (45 minutter siden):

Jeg tror du allerede har tapt når du kaller ditt eget barn ufyselig. 

Cos kurs på dere begge, selv om barnet er under utredning. 

Å true et barn med at det må flytte ut er totalt uakseptabelt. Det er faktisk ingen unnskyldning at dere er slitne. Barnet utagerer for en grunn, og din jobb er å finne ut hvorfor. At atferden eskalerer mistenker jeg er måten barnet blir møtt. 

At stefar vil beskytte sitt kjøtt og blod er forståelig, men da må han og 3 åring flytte ut om 9 åringen jevnlig skader det. Iallefall til situasjonen er under kontroll. 

Så må du pushe på med utredning. Dess raskere barnet får diagnose dess mer rettigheter har dere mht hjelp, avlasting osv. 

Signerer denne. 

Dere må se på dere selv og prøve å finne nøkkelen til datterens oppførsel, og ikke se på ADHD som svaret. Mistenkte dere ADHD i det hele tatt før dere ble samboere? Før du og eventuelt barnefar gikk fra hverandre? 

Anonymkode: e0624...c87

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere må ha 1-1 oppfølging på jenta de få timene mellom SFO og leggetid, og kanskje øke samvær med far om de to har godt samspill. 
 

forstår god mannen din- må være grusomt å ha et slikt barn samme med sine.. 

hvis dere ikke greier å avverger slike situasjoner så kan jo du og datteren din flytte ut når hun er hos deg.

Anonymkode: b5c58...36e

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå mannen din & hans instinkt for å beskytte de minste barna! Hadde jeg vært han ville jeg trolig bedt om full omsorgsrett for barna mine og flyttet ut, hvis det er mange slike episoder. 

Anonymkode: f8e89...358

[Hactar]

Dere trenger hjelp til å forstå og veilede niåringen. Det dere kan gjøre allerede nå, er å være mer i forkant. Glem alt om aldersadekvate forventninger, og forhold dere til at jenta ikke har evnen til å ta seg sammen akkurat nå. Da utgår for eksempel risikosituasjoner som to barn på trampolinen samtidig og lignende. Jenta har det vanskelig, hun klarer ikke styre impulsene sine, og da er det opp til dere voksne å spille henne god ved å ikke sette henne i situasjoner der manglende impulskontroll kan gjøre skade på de andre barna. 

Hun trenger så klart regler og grenser for oppførsel, men dere må prøve å holde forventningene på et lavt nok nivå til at hun ikke hele tiden opplever å mislykkes. Oppførsel hun ikke selv klarer å ta ansvar for ennå, bør dere enten se gjennom fingrene med eller tilrettelegge for på en slik måte at hun har gode muligheter for å lykkes. 

Ikke en lett oppgave, men det hjelper veldig om dere klarer å snu tankegangen fra "ufyselig oppførsel" til "umoden følelsesregulering". Det er ikke det at hun gir blaffen i konsekvensene av det hun gjør, men at hun ikke har verktøyene og modenheten til å uttrykke frustrasjon på en konstruktiv måte. Jo mer dere bryter henne ned og straffer henne med avvisning og kjeft, jo vondere har hun det, og dere får det alle vanskeligere når hennes frustrasjon bobler over i utagering. Faste, forutsigbare rammer, fokus på mestring og det positive hun gjør, og mye forståelse og kjærlighet vil være med på å dempe frustrasjon og kunne gjøre at hun mister kontrollen sjeldnere. 

 

[AnonymBruker]

Hva med særbo? Du kan være med mannen og de minste når datter er hos pappaen. 

 

Anonymkode: e7077...28c

[AnonymBruker]

du må jo være mer tålmodig med barnet ditt på 9 år og hvis det er noe diagnose må du sette deg mer inn i det

det væreste du kan kjære er og skyve den personen vekk da kommer den aldri til og ville ha noe med deg og gjøre

du har selv valgt og få barn så da må du være der for dem fulgt og helt eller så enner du opp og miste dem

 

 

Anonymkode: cd926...3e8

[Snok1]

WhisperingWind skrev (På 6.6.2023 den 18.25):

At stefar vil beskytte sitt kjøtt og blod er forståelig, men da må han og 3 åring flytte ut om 9 åringen jevnlig skader det. Iallefall til situasjonen er under kontroll. 

3-åringen skal miste hjemmet sitt fordi halvsøsteren er voldelig mot h*n?

Hvor kommer slike tanker fra?

[Menchit]

Har ikke lest tråden, men du sier altså du har en ufyselig unge...

Hadde selv et svært krevende barn, ADHD, såpass at gjennom både barne og ungdomskolen var det vedtak på pedagog/assistent 100% av tiden. Gikk og PMTO og var sikkert fire år i bup. I dag er barnet voksent, har både utdanning og fast jobb. Har ikke tall på hvor mange søvnløse netter, tårer og krefter som gikk med, men aldri om jeg så på barnet som ufyselig. Helt forferdelig å lese

 

Jeg lurer på hva du egentlig føler rundt barnet ditt, og hvilken påvirkning samboeren din har på henne. Du bør snakke med hjelpeinstanser om dette, altså dine egne og samboers oppfatninger 

[Vera]

Har 9-åringen kontakt med sin biologiske far?

Hvor lenge siden er det barnets familie ble splittet? 
 

Hvordan var samlivsbruddet for barnet? Har det vært mye konflikter? 
Hvilke samværsordning har dere? 
 

Hvordan er ellers forholdet mellom bonusfar og ditt barn? 
 

Det er enkelt å si at et barn er vanskelig - men som oftest handler det om at barnet HAR det vanskelig. 
Ofte pusher man diagnoser på barn uten å egentlig gjøre research rundt barnets omgivelser og situasjon. Jeg sier ikke at det gjelder ditt barn - men vi overdiagnotiserer i dette landet. 

[Gjest WhisperingWind]

Snok1 skrev (41 minutter siden):

3-åringen skal miste hjemmet sitt fordi halvsøsteren er voldelig mot h*n?

Hvor kommer slike tanker fra?

Du mener 9 åringen skal sendes på barnehjem?