Drittlei «allerede». Nyfødt 4 uker gammel.

[AnonymBruker]

Nettopp fått første barn. Jada jeg er gla i henne og jeg gir henne alt hun trenger men føler det er for jeg må (?). Er jo ingen glede i dette? Hun er både dritkjedelig og irriterende. Ikke en spesielt vanskelig unge heller. Sover dårlig om natten men det må man vel regne med siden de skal ha mat hele tiden. 🤷🏼‍♀️ Bare skjønner ikke helt hva slags glede dette skal gi meg? Føler jeg bare forsøker å gjøre en potet fornøyd så jeg kan få 5 minutter for meg selv for å spise eller gå på do eller noe. Og nei jeg føler meg ikke deprimert og dette er ikke en «diagnose» som skal behandles av legepersonell. Jeg forsømmer ikke ungen heller. Men er det noe jeg kan gjøre for å finne LITT glede i hverdagen? Akkurat nå kjenner jeg bare jeg gleder meg til permisjonen er ferdig så jeg kan jobbe og gjøre noe annet enn å mate, rape, skifte bleie, vugge, repeat. 

Anonymkode: 2ace7...763

[Ytdhd]

Hørtes nesten ut som at du ikke visste hva du gikk til da du valgte å få barn

[Rotemor]

Det kommer.

Du har ganske sikkert en form for depresjon. Det trenger ikke gi utslag med større dramatikk enn det der.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også fødselsdepresjon. 

Det er også helt vanlig at det tar litt tid før det blir stas. 

Ville tatt det opp på hs. 

Anonymkode: 9eb6a...471

[AnonymBruker]

Barseltiden er kjedelig! Slitsom og langtekkelig.  Her hjalp det å legge inn en trilletur hver dag, kviknet til av frisk luft. Ellers ble det mye serier bare for å få tiden til å gå under soving og amming. 

Men det er ikke lenge til babyen våkner mer, leker og kommuniserer mer, blir mer "spennende". Og nyt den rolige tiden nå, for snart har du en liten orkan av en 15mnd unge som drar ut alt innholdet av skuffene og jager katten.. 

Anonymkode: 14133...939

[AnonymBruker]

Helt enig. Blir kjekkere når "poteten" begynner å smile, snakke og elske deg tilbake.

Anonymkode: bd11f...05f

[Sofakona]

Snakk med helsesøster. Får du hjelp av mannen din?

[AnonymBruker]

Ytdhd skrev (2 minutter siden):

Hørtes nesten ut som at du ikke visste hva du gikk til da du valgte å få barn

Visste veldig godt hva jeg gikk til. Var forberedt på at dette ble dritt men ble fortalt det ville bli «annerledes» fordi det var mitt barn. Selv om hun er mitt barn er ikke bleieskift og sutring hele dagen en kilde til glede. 

Anonymkode: 2ace7...763

[AnonymBruker]

Det er jo ikke et kosedyr du har anskaffet deg. Enig med de som foreslår å lufte tankene med hs.

Anonymkode: 0f772...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barseltiden er kjedelig! Slitsom og langtekkelig.  Her hjalp det å legge inn en trilletur hver dag, kviknet til av frisk luft. Ellers ble det mye serier bare for å få tiden til å gå under soving og amming. 

Men det er ikke lenge til babyen våkner mer, leker og kommuniserer mer, blir mer "spennende". Og nyt den rolige tiden nå, for snart har du en liten orkan av en 15mnd unge som drar ut alt innholdet av skuffene og jager katten.. 

Anonymkode: 14133...939

Haha kjenner helt ærlig jeg gleder meg til den orkanen.. kjeder meg så ihjel av at hun bare virker helt «potet» og jeg må gjette meg til hva som er feil når hun er misfornøyd. Så hater jeg at hun er det også, vil hun skal ha det bra. Samtidig blir jeg så lei når ingenting hjelper. Uff😅

Anonymkode: 2ace7...763

[AnonymBruker]

Prøv å finn på ting, dra på tur (med vogn eller bæresele), ut å spise lunsj med venniner, barselgrupper , babysang osv. shoppe deg noen nye klær, dra på trening. Man MÅ ikke sitte hjemme 24/7. 

Anonymkode: cd20f...7d7

[AnonymBruker]

Blir mye bedre i 4-5års alder, når man kan ha en mer normal hverdag igjen 

Anonymkode: 1ca1b...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Prøv å finn på ting, dra på tur (med vogn eller bæresele), ut å spise lunsj med venniner, barselgrupper , babysang osv. shoppe deg noen nye klær, dra på trening. Man MÅ ikke sitte hjemme 24/7. 

Anonymkode: cd20f...7d7

Føler jeg må sitte hjemme 24/7 når hun hele tiden er sur eller sulten. Amming fungerte ikke her så er MME og det er et styr hver gang man skal ut av huset. Bare enklest å være hjemme.

Anonymkode: 2ace7...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Visste veldig godt hva jeg gikk til. Var forberedt på at dette ble dritt men ble fortalt det ville bli «annerledes» fordi det var mitt barn. Selv om hun er mitt barn er ikke bleieskift og sutring hele dagen en kilde til glede. 

Anonymkode: 2ace7...763

Det der er så feil og det må folk slutte å si! Har man ikke et brennende ønske om å få barn er det slettes ikke sikkert det blir noe annerledes bare fordi det er ditt eget.

Anonymkode: 055ae...357

[AnonymBruker]

Prøv å fokuser på små ting. Se på hvor søt baby er når hen sover, hvor små føtter og tær. Hvor rare lyder de lager. Ta noen fine bilder av baby. Kjøp noen søte antrekk. Snakk med baby og syng til den. Forsøk å knytte deg til poteten rett og slett  

Jeg angrer litt på at jeg fokuserte så mye på ammeproblemer og hvor kjipt alt var de første ukene istedet for å forsøke å være litt "i nuet" med baby. (Følte heller ikke noe særlig kjærlighet bare veldig beskyttelsestrang og mye angst)

Anbefaler også å se noen gode TV-serier eller lese en bok, kan gjøres mens baby ligger og slapper av i sofa eller på deg  Eller om baby er enkel og grei og gjerne ligger i vogn og på fang så dra ut og møt venner på cafe, trill tur, dra på shopping osv. Så får du litt påfyll ut over det kjedelige.

Anonymkode: 7ecf0...fd1

[AnonymBruker]

Sånn har det vært for meg de gangene jeg har fått baby:

Første seks uker: kjedelig, kvelende, slitsomt

Fra seks uker til tre måneder: litt lettere, noen rutiner begynner å forme seg, man kommer seg litt mer ut

Tre til seks måneder: Du kommer deg ut, alt blir litt lettere

Så det vil bli bedre er mitt poeng.

Anonymkode: 0c385...895

[AnonymBruker]

Man kan og begynne å introdusere både bøker og leker selv om de er små. Min likte feks å se på sånne bøker med mønster i sterke farger eller i sort/hvitt. Føles litt mer gøy når de gir noe form for respons/reaksjon på verden rundt syntes jeg iallfall.

Anonymkode: 7ecf0...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Prøv å finn på ting, dra på tur (med vogn eller bæresele), ut å spise lunsj med venniner, barselgrupper , babysang osv. shoppe deg noen nye klær, dra på trening. Man MÅ ikke sitte hjemme 24/7. 

Anonymkode: cd20f...7d7

Hallo, langt fra alle har så enkle unger at det «bare» er å dra ut. Min nektet både vogn, bilstol og bæresele, og å la ungen hyle seg blå bare så jeg skulle komme meg på shopping tok mer energi enn det ga. Om jeg så hadde kommet meg ut av huset, vet jeg ikke hvor gøy det hadde vært å dra på kafé, shopping eller trening med en hylende baby uansett. Hadde jo ikke fått vært med andre folk/gjort noe annet, hadde jo bare stått og rapet og bysset ungen et annet sted liksom. 
 

Her løsnet det da babyen ble 4-5 måneder, og da den ble 6 mnd var mammarollen mer kos enn slit. Hold ut ❤️

Anonymkode: 023f0...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det der er så feil og det må folk slutte å si! Har man ikke et brennende ønske om å få barn er det slettes ikke sikkert det blir noe annerledes bare fordi det er ditt eget.

Anonymkode: 055ae...357

Helt sant. Det er jo en helt fremmed og hjelpeløs person som plutselig flytter inn med deg. Alt man gjør hele døgnet er å tilrettelegge for denne lille ukjente babyen. Det tar tid å bli kjent. Det tar tid å omstille seg. 

 

Anonymkode: bd11f...05f

[Gjest EmKay]

Det er ikke så rart at det føles kjedelig når du kun sitter hjemme, men utenom det kan det nok hørs om du hvertfall en gryende fødselsdepresjon. 
Selv om et virker litt stress med MME og det å gå ut, finner du raskt metoder som gjør det hele enklere. Så jeg ville prøvd å komme meg mer ut. Om du har gitt mat, vet du jo at det gjerne er nærmere 3 timer til neste måltid, og da kan man fint gå en trilletur, stikke på trening etterhvert, eller ta en tur på kafe. Kanskje du kan finne deg en å henge med, eller en barselgruppe? Bare det å omgås litt andre voksne, selv om det blir mest babyprat, kan hjelpe på. 
(Jada, noen har "vanskelige" babyer som en over her påpeker, men du sier jo selv at du ikke har det)

Nå følte ikke jeg det som deg, men jeg hadde en enkel baby som stort sett sov og spiste. Jeg og hun reiste mye  i permisjonen, til hytten, til familie som bodde litt unna, osv. Vi begynte etterhvert på babysvømming, gikk mye tur og var på litt barnseltreff. Det hjalp å komme seg litt ut og få både luftet tanker og snakket med andre voksne. 

Men støtter uansett de andre her i å prate litt med hs om hvordan du har det. ❤️