Jeg har låst meg fast helt, hvordan klare arbeidstrening?

[AnonymBruker]

Kort fortalt. Jeg har alvorlig depresjon, PTSD, og unnvikende PF. Jeg skal egentlig i arbeidstrening nå, i barnehage. Jeg orker ikke engang gå til postkassen, tør ikke gå ut av huset med mindre jeg MÅ på butikken. Det verste er at jeg ikke klarer svare når NAV ringer.. Dette er veldig ulikt meg som person, jeg er egentlig veldig pliktoppfyllende. Men de siste årene så har jeg bare vært hjemme, ofte bare på rommet da jeg ikke makter sitte på stua. De avslutter tiltak om jeg ikke svarer. Er veldig delt, en del av meg er letta men samtidig så vet jeg at dette er nødvendig. Jeg sover ikke på natta, og sovner kanskje i 12-13 tiden på formiddagen, så er helt utslitt. Behandling får jeg ikke mer.. Hvordan skal jeg komme ut av sirkelen?? Får angstanfall bare ved tanken om å møte opp på en arbeidsplass og kollegaer..  vær så snill ikke døm meg, jeg har dømt meg selv hver dag hele livet og føler meg som verdens verste og ekleste person akkurat nå som sløser med NAV sin tid.

Anonymkode: 3d51f...663

[AnonymBruker]

Kan du sende e-post og forklare situasjonen?

Anonymkode: fb5e7...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du sende e-post og forklare situasjonen?

Anonymkode: fb5e7...a9c

Takk for svar, jeg skal prøve ❤️ det nytter hvert fall ikke at de ringer, for jeg tør ikke ta telefonen

 Dette tiltaket er forresten kjempefint, skulle bare ønske jeg var på et bedre sted psykisk. Samtidig sier alle at jeg må hoppe ut i det, men når man bruker all sin energi på å overleve så.. føler ingen forstår meg. Føler jeg burde prøve, men angsten er så ufattelig stor og jeg er redd for å havne enda lenger ned.. 

Anonymkode: 3d51f...663

[AnonymBruker]

Har hatt det litt på samme måte. Det jeg ville gjort er å ta kontakt med fastlegen din og fortelle han eller henne hvor ille det faktisk er for deg nå. Og så få fastlegen i dialog med nav. Du risikerer å miste ytelsen hvis det nå blir sånn at du ikke greier møte opp i praksisjobben og således bryter avtalen du har med nav. Jeg tenker du er ikke klar for praksisjobb enda  når du omtrent ikke kommer deg utenfor dørstokken. 

Anonymkode: 7afa1...33d

[AnonymBruker]

Send en melding til saksbehandler på nav og si kort om hvordan du har det og så snakker du med legen din så ordner det seg. Barnehage er veldig krevende for en unnviker. Jeg hadde utprøving i bedrift for psykisk utviklingshemmede, da hadde jeg ikke store grupper med mennesker å forholde meg til samt at de ansatte hadde kunnskap om det å ivareta ulike lidelser. Barnehage og sfo ble for meg helt feil, jeg forsøkte begge deler og hadde jeg klart det hadde jeg fått fast jobb begge steder.

Anonymkode: d8ebd...1d4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar, jeg skal prøve ❤️ det nytter hvert fall ikke at de ringer, for jeg tør ikke ta telefonen

Anonymkode: 3d51f...663

Ikke meg du siterer, men håper du klarer å sende dem en epost. Hjelper nok veldig for dem å få informasjon om problemet. 

Ser du skriver at du ikke får behandling. Klarer du å kontakte fastlegen og søke på nytt? Eventuelt kan du få hjelp av familiemedlemmer til å søke?  Jeg er i en litt lignende situasjon som deg og jeg får behandling. Og jeg tror deler av grunnen til at jeg får behandling er nettopp fordi DPS ønsker å få meg ut i jobb og at jeg da har behov for hjelp(jobbspesialist og psykolog). Det har hjulpet meg. Jeg som deg sliter med depresjon, unnvikende personlighetsforstyrrelse og hvor en av konsekvensene er at jeg ikke tok(har bedret seg nå) telefoner jeg burde ta. Hadde en periode en praksisplass hvor jeg ikke turte å kommunisere med arbeidsgiver og det gikk selvsagt til helvete. 

Jeg som deg er også i utgangspunktet pliktoppfyllende. Jeg ønsket å gjøre jobben skikkelig, jeg bare klarte det ikke. 

Håper du får hjelpen du trenger! 

 

Anonymkode: 7ccdd...783

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ikke meg du siterer, men håper du klarer å sende dem en epost. Hjelper nok veldig for dem å få informasjon om problemet. 

Ser du skriver at du ikke får behandling. Klarer du å kontakte fastlegen og søke på nytt? Eventuelt kan du få hjelp av familiemedlemmer til å søke?  Jeg er i en litt lignende situasjon som deg og jeg får behandling. Og jeg tror deler av grunnen til at jeg får behandling er nettopp fordi DPS ønsker å få meg ut i jobb og at jeg da har behov for hjelp(jobbspesialist og psykolog). Det har hjulpet meg. Jeg som deg sliter med depresjon, unnvikende personlighetsforstyrrelse og hvor en av konsekvensene er at jeg ikke tok(har bedret seg nå) telefoner jeg burde ta. Hadde en periode en praksisplass hvor jeg ikke turte å kommunisere med arbeidsgiver og det gikk selvsagt til helvete. 

Jeg som deg er også i utgangspunktet pliktoppfyllende. Jeg ønsket å gjøre jobben skikkelig, jeg bare klarte det ikke. 

Håper du får hjelpen du trenger! 

 

Anonymkode: 7ccdd...783

Jeg har nå praksisplass på en kontorjobb hvor jeg får jobbe i fred. Det er kanskje mer passende for en med unnvikende personlighetsforstyrrelse enn en barnehagejobb. Selv om det selvsagt er krevende deler også i en kontorjobb. 

Anonymkode: 7ccdd...783

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har nå praksisplass på en kontorjobb hvor jeg får jobbe i fred. Det er kanskje mer passende for en med unnvikende personlighetsforstyrrelse enn en barnehagejobb. Selv om det selvsagt er krevende deler også i en kontorjobb. 

Anonymkode: 7ccdd...783

Jeg er enig med deg.

Jeg er unnvikende med PTSD, og får traumebehandling samtidig som jeg jobber. Kontor med fleksitid og ikke for mange ansatte på avdelingen er helt ideellt for meg.

Anonymkode: 3c0b3...275

[AnonymBruker]

Takk for svar dere, tenker også litt på kontorjobb.. men jeg har ingen kvalifikasjoner til det. Har en bachelor innen et praktisk yrke. Sliter mye med konsentrasjon og fatigue, også kan jeg ikke ta telefoner. Så da står jeg vel ikke igjen med så mye?  Setter uansett pris på forslagene til når det skal bli aktuelt ❤️

 

Anonymkode: 3d51f...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for svar dere, tenker også litt på kontorjobb.. men jeg har ingen kvalifikasjoner til det. Har en bachelor innen et praktisk yrke. Sliter mye med konsentrasjon og fatigue, også kan jeg ikke ta telefoner. Så da står jeg vel ikke igjen med så mye?  Setter uansett pris på forslagene til når det skal bli aktuelt ❤️

 

Anonymkode: 3d51f...663

Målet ditt må jo i første omgang bli å klare å møte opp ett sted, om det er ett sted du kan sitte for deg selv å sortere papirer uten krav til å yte eller kunne møte noen for en kopp kaffe på en jobb. Jeg tenker du må begynne på ett dønn lavterskel uten krav og store forventinger fra andre. Om det fungerer over tid så vil man jo selv automatisk begynne å ta mer initiativ til å prøve noe mer. 

Anonymkode: 918e7...bd6

[AnonymBruker]

Du må snakke med veilederen din, ellers så risikerer du at du får varsel om stans fordi de ikke får tak i deg og du ikke deltar på avtalt aktivitet.

Skriv i aktivitetsplanen din. Fortell hvordan du har det og at dette blir for vanskelig. Si at du er interessert i å prøve noe annet og at dere kan snakke om hva det kan være. 

Anonymkode: 6fbe8...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Målet ditt må jo i første omgang bli å klare å møte opp ett sted, om det er ett sted du kan sitte for deg selv å sortere papirer uten krav til å yte eller kunne møte noen for en kopp kaffe på en jobb. Jeg tenker du må begynne på ett dønn lavterskel uten krav og store forventinger fra andre. Om det fungerer over tid så vil man jo selv automatisk begynne å ta mer initiativ til å prøve noe mer. 

Anonymkode: 918e7...bd6

Takk, tenker det samme ❤️ 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må snakke med veilederen din, ellers så risikerer du at du får varsel om stans fordi de ikke får tak i deg og du ikke deltar på avtalt aktivitet.

Skriv i aktivitetsplanen din. Fortell hvordan du har det og at dette blir for vanskelig. Si at du er interessert i å prøve noe annet og at dere kan snakke om hva det kan være. 

Anonymkode: 6fbe8...be5

Det forstår jeg. Har et skriv fra psykiater i fjor om at jeg kan bli «fritatt» fra aktivitet på grunn av psyken, men da vil jeg jo bare stå på stedet hvil. Ikke så enkelt, dette ❤️ 

Takk for svar.

Anonymkode: 3d51f...663

[AnonymBruker]

Nå sliter jeg riktignok med andre ting (autisme, angst, ocd) men har slitt med noen av de samme symptomene. Haaaater å ta telefonen og er livredd arbeidsplasser og kolleger. På det verste blir jeg uvel bare jeg ser tlf ringer.

MEN jeg ville nok sett på nav som en slags hjelpetjeneste, som lege eller psykolog. Synes ofte det er lettere å kvinne meg opp til å møte opp der. Kanskje du rett og slett kan greie å møte opp på nav fysisk en dag og forklare situasjonen?

Anonymkode: e7859...5c9

[AnonymBruker]

Kjenner meg alt for godt igjen! Jeg var i akkurat samme situasjon. Lå hjemme med angst og depresjon og klarte verken å møte opp eller ta telefonen når de ringte. Og bare et tips: barnehage er nok ikke lurt! Jeg hadde også praksis i bhg og det endte med at jeg ble så overstimulert at jeg brøt ut i tårer! Med mindre du har en spesiell interesse for dette yrket anbefales det ikke når du er sliten psykisk.

Uansett: Jeg møtte ikke opp og til slutt fikk jeg beskjed om at behandlingen er stoppet, AAP er stoppet (grunnet hatt den i for mange år), og jeg ville nå få utbetalt en mye mindre sum, ca 8000 i mnd. Så der satt jeg blakk, mer deprimert enn noen gang og nav hadde forlatt meg hjelpesløs.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde i meg, men jeg fikk en sånn kampånd over meg. Jeg ble desperat etter penger. Tenkte at nå har jeg ikke fått hjelp verken for psyken eller for å få meg en ordentlig jobb, de hadde kun dullet og dallet med meg og fått meg til å jobbe gratis, så jeg bestemte meg for at det var bedre å sitte deprimert i kassa på butikken. Så jeg søkte meg jobb i nærbutikken og der kunne jeg være så deprimert jeg ville uten at noen egentlig la merke til det. Og etter noen mnd når lønna økte forsvant faktisk angsten min. Jeg er fortsatt deprimert, men jeg føler ikke på den håpløsheten lenger.

Jeg lover at det er VELDIG verdt det å komme seg bort fra Nav. De krever jo at du jobber nå også, bare at du ikke får noe særlig igjen for det. Du kommer til å trives mye bedre når du ser at DU er verdt en helt normal jobb med ordentlig betaling. I bedriften jeg jobber har de også oppfølging dersom du sliter mentalt, tror det er vanlig i større bedrifter (eks matbutikk) at de følger deg opp og behandler sine ansatte veldig bra. Bare en anbefaling fra meg.

Anonymkode: 67da0...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kjenner meg alt for godt igjen! Jeg var i akkurat samme situasjon. Lå hjemme med angst og depresjon og klarte verken å møte opp eller ta telefonen når de ringte. Og bare et tips: barnehage er nok ikke lurt! Jeg hadde også praksis i bhg og det endte med at jeg ble så overstimulert at jeg brøt ut i tårer! Med mindre du har en spesiell interesse for dette yrket anbefales det ikke når du er sliten psykisk.

Uansett: Jeg møtte ikke opp og til slutt fikk jeg beskjed om at behandlingen er stoppet, AAP er stoppet (grunnet hatt den i for mange år), og jeg ville nå få utbetalt en mye mindre sum, ca 8000 i mnd. Så der satt jeg blakk, mer deprimert enn noen gang og nav hadde forlatt meg hjelpesløs.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde i meg, men jeg fikk en sånn kampånd over meg. Jeg ble desperat etter penger. Tenkte at nå har jeg ikke fått hjelp verken for psyken eller for å få meg en ordentlig jobb, de hadde kun dullet og dallet med meg og fått meg til å jobbe gratis, så jeg bestemte meg for at det var bedre å sitte deprimert i kassa på butikken. Så jeg søkte meg jobb i nærbutikken og der kunne jeg være så deprimert jeg ville uten at noen egentlig la merke til det. Og etter noen mnd når lønna økte forsvant faktisk angsten min. Jeg er fortsatt deprimert, men jeg føler ikke på den håpløsheten lenger.

Jeg lover at det er VELDIG verdt det å komme seg bort fra Nav. De krever jo at du jobber nå også, bare at du ikke får noe særlig igjen for det. Du kommer til å trives mye bedre når du ser at DU er verdt en helt normal jobb med ordentlig betaling. I bedriften jeg jobber har de også oppfølging dersom du sliter mentalt, tror det er vanlig i større bedrifter (eks matbutikk) at de følger deg opp og behandler sine ansatte veldig bra. Bare en anbefaling fra meg.

Anonymkode: 67da0...2e2

Så du kunne fungere helt ok i jobb, så snart utbetalingene fra NAV ble kuttet? Men ikke før… Ok.

Anonymkode: e2499...fa8

[AnonymBruker]

Ser at du tenkte på kontorjobb. Jeg anbefaler fortsatt matbutikk. Da piper du bare inn varene og spør om pose, OG du kommer til å tenkte «fy faen, så mange rare mennesker - jeg er ikke så ille likevel!.» For du møter folk som er åpenbart psykisk syke og som f eks går halvnaken full av skitt, du møter gamle folk som er demente og ikke husker at de akkurat handlet, så de snur i døra for å handle den samme handlelisten enda en gang, og du møter slitne, ustelte foreldre som har glemt igjen kort og bare må legge fra seg varene. Jeg lover at ingen av disse bryr seg om hvordan DU er, om du har angst eller ser deppa ut. Jeg trodde alltid jeg ikke var bra nok helt til jeg begynte i denne jobben og så virkeligheten. Du vil også se at kollegaene dine har dårlige dager, enkelte dager er de slitne og ikke i humør, det er ikke bare deg som sliter.

Om du ikke liker deg i kassa kan du legge ut varer i butikken. Da står du for deg selv og fyller inn i hyllene og gjør det pent. Det verste som kan skje er at det kommer en gammel dame og spør hva slags frukt hun har funnet fram, for hun ser ikke uten briller. Og kan du ikke svare på det så henviser du til den personen i kassen.

Jobben gjør også at du «får litt fred» fra dine egne tanker. Jeg syns ofte det er godt å komme på jobb og få fri fra mitt eget hode.

Anonymkode: 67da0...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du kunne fungere helt ok i jobb, så snart utbetalingene fra NAV ble kuttet? Men ikke før… Ok.

Anonymkode: e2499...fa8

Jeg visste ikke at jeg kunne det før nav ikke fantes for meg lenger, og det er poenget - jeg tror det gjelder for de aller fleste 👍🏻 Det går an å jobbe selv om man er deprimert.

Anonymkode: 67da0...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så du kunne fungere helt ok i jobb, så snart utbetalingene fra NAV ble kuttet? Men ikke før… Ok.

Anonymkode: e2499...fa8

Det handler om at man innser at man ikke er en stakkarslig tosk som ligger hjemme selv om man er deprimert og venter på at nav skal trylle deg frisk - men tar ansvar for eget liv. Noen ganger trenger man å få realiteten slengt i trynet før man innser det. Og så går det overraskende bra når man ser at man klarer det.

Du f eks klarer ikke å møte opp på en jobb, men du klarer å møte opp på Nav kontoret for å få penger. Det er samme sak.

Anonymkode: 67da0...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Så du kunne fungere helt ok i jobb, så snart utbetalingene fra NAV ble kuttet? Men ikke før… Ok.

Anonymkode: e2499...fa8

Nå er det jo ikke akkurat noen gevinst å hente hos nav da 🤣 Den lave summen man får er jo nok til å bli syk av. De som tror de lurer systemet lurer bare seg selv. Er du frivillig arbeidsledig og tar til takke med de usle pengene så tror jeg på deg at du er syk i en eller annen form.

Anonymkode: 67da0...2e2

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar dere, tenker også litt på kontorjobb.. men jeg har ingen kvalifikasjoner til det. Har en bachelor innen et praktisk yrke. Sliter mye med konsentrasjon og fatigue, også kan jeg ikke ta telefoner. Så da står jeg vel ikke igjen med så mye?  Setter uansett pris på forslagene til når det skal bli aktuelt ❤️

 

Anonymkode: 3d51f...663

Jeg er hun som nå har praksisplass på en kontorjobb. Jeg hadde ingen relevant utdanning til denne praksisplassen jeg har nå. Grunnen til at jeg har praksisplass er todelt. Det ene er at jeg har hatt lavt funksjonsnivå i lang tid så derfor ønsker ikke arbeidsgiver å ta sjansen på meg ved å gi meg en betalt jobb. Det andre er at jeg ikke har relevant utdanning og at jeg skal bruke denne praksisplassen til å bygge opp kompetanse som enten kan brukes til å få jobb her senere eller brukes til å få en annen kontorjobb.

Håper du klarer å få sendt en mail til NAV, håper du blir bedre psykisk og håper du klarer å finne en jobb du mestrer og trives med. 

Er også enig i hun ABen som sa at målet i førsteomgang må være at du skal klare å møte opp et sted.

Anonymkode: 7ccdd...783