Exen nye dame nekter å hilse på meg

[AnonymBruker]

Hei. 
Ble skilt fra min ex mann som jeg har to «store» barn med (begge på vgs) for ca. 3 år siden. Forholdet hadde vært ferdig i årevis, vi levde to separate liv og fikk familien as til å funke. Ene barnet har diverse diagnoser/utfordringer som også slet veldig på forholdet. Begge er enige i at forholdet var over, men når jeg (ut av det blå) traff en ny man i skilsmisse prosessen medførte det at konfliktnivået ble mye høyere en nødvendig. Både exen og jeg har nok sagt og gjort mye dumt, men vi har fått mye hjelp på fvk og forholdet nå funker helt ok. Det ene barnet bor hos far, det andre hos meg. Skyldes en blanding av ene barnets utfordringer (veldig krevende å bo rundt) + beliggenhet til de forskjellige vgs. 
lang innledning… sorry

For ca 1,5 år siden traff far en ny, og som på initiativ fra barna møtte de etter ganske kort tid. Typ 3 mnd. Begge barna liker henne og sier hun er en hyggelig dame. Hun bor ikke med exen, men er der et par ganger i uka etter hva jeg har skjønt. Hun har også vært på ferier med mine barn. At hun kom gjorde også samarbeidet og humøret til exen mye mye lettere. Men jeg har aldri møtt hun. Og jeg har lyst til å treffe en som er en del av mine barns liv. Men i følge exen nekter hun, «så lenge hun bare er kjæresten til faren deres, ser hun ikke noe grunn til at det er nødvendig.» (sitat fra far). Får liksom ingen ordentlig forklaring, som nevnt var det tidligere mye konflikt og exen har hinter til at episoder der er årsaken. (Som både han og jeg må ta ansvar for.)

Men er det urimelig av meg å kreve å hilse på en person som er en del av mine barns liv? Noen argumenter for hva jeg kan si? Skal ikke bli venninne med henne, bare hilse på. Har vurdert å oppsøke henne, men det er for crazy også. Noen gode råd??

Anonymkode: ab4be...b11

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, men denne kampen kan du ikke vinne. Du kan ikke kreve å møte henne. La det ligge en stund; plutselig ombestemmer hun seg. 

Anonymkode: 799f6...acf

[AnonymBruker]

Hun er tydeligvis en dramaqueen!! Hadde bare hevet meg over det (selv om jeg mest hadde hatt lyst til noe annet)! Sånne kvinner burde det vært en lov mot! 

Anonymkode: 6a569...f5e

[AnonymBruker]

Nei, her må du bare roe deg helt ned. Barna er store, hun bor ikke der, selvsagt «må» hun ikke treffe deg.

Hun er ikke en stor del av dine barns liv, ikke mer enn klassekamerater eller exmannens venner. Synes du virker veldig slitsom.

Anonymkode: f7833...abc

[Biloba]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Noen gode råd??

Anonymkode: ab4be...b11

Bare respekter at du har invitert til møte og hun har takket nei.

Du er selvsagt ikke en autoritet over henne, og barna dine er snart voksne og kan diskutere med deg ved behov, de er ikke sårbare småbarn. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner henne veldig godt. Hadde hun vert samboer, forlovet eller lignende ville jeg i noen grad forstått deg mer. Det samme ville jeg gjort om barna var små, disse er så store at hennes relasjon til deres far ikke påvirker de i særlig grad. Hun vil aldri ha en oppdragerrolle for barna for eksempel, hun er ikke en stemor, bare en voksen som er nær deres far.

Anonymkode: 72bb9...484

[AnonymBruker]

Du kan ikke kreve det og jeg hadde bare latt det ligge.

Når det er sagt så virker det veldig spesielt av henne.

Anonymkode: 2aea9...1b2

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er så rart. Barna er straks voksne, og hun bor ikke sammen med din eks. Hun skal ikke oppdra barna dine.

Hvis jeg var i din rolle, ville ikke jeg syntes det var så veldig viktig, annet enn for min egen nysgjerrighets skyld. Det hadde selvsagt vært annerledes om barna var små.

Anonymkode: 04435...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. 
Ble skilt fra min ex mann som jeg har to «store» barn med (begge på vgs) for ca. 3 år siden. Forholdet hadde vært ferdig i årevis, vi levde to separate liv og fikk familien as til å funke. Ene barnet har diverse diagnoser/utfordringer som også slet veldig på forholdet. Begge er enige i at forholdet var over, men når jeg (ut av det blå) traff en ny man i skilsmisse prosessen medførte det at konfliktnivået ble mye høyere en nødvendig. Både exen og jeg har nok sagt og gjort mye dumt, men vi har fått mye hjelp på fvk og forholdet nå funker helt ok. Det ene barnet bor hos far, det andre hos meg. Skyldes en blanding av ene barnets utfordringer (veldig krevende å bo rundt) + beliggenhet til de forskjellige vgs. 
lang innledning… sorry

For ca 1,5 år siden traff far en ny, og som på initiativ fra barna møtte de etter ganske kort tid. Typ 3 mnd. Begge barna liker henne og sier hun er en hyggelig dame. Hun bor ikke med exen, men er der et par ganger i uka etter hva jeg har skjønt. Hun har også vært på ferier med mine barn. At hun kom gjorde også samarbeidet og humøret til exen mye mye lettere. Men jeg har aldri møtt hun. Og jeg har lyst til å treffe en som er en del av mine barns liv. Men i følge exen nekter hun, «så lenge hun bare er kjæresten til faren deres, ser hun ikke noe grunn til at det er nødvendig.» (sitat fra far). Får liksom ingen ordentlig forklaring, som nevnt var det tidligere mye konflikt og exen har hinter til at episoder der er årsaken. (Som både han og jeg må ta ansvar for.)

Men er det urimelig av meg å kreve å hilse på en person som er en del av mine barns liv? Noen argumenter for hva jeg kan si? Skal ikke bli venninne med henne, bare hilse på. Har vurdert å oppsøke henne, men det er for crazy også. Noen gode råd??

Anonymkode: ab4be...b11

Har levd slik i 2.5 år. De har allerede rukket å bli samboere, kjøpe hus og få er barn. Likevel nekter hun å hilse på meg. Ikke et hei, går vekk om jeg deltar i felles samtale, snur seg vekk om jeg er tilstedet. 

Det har vært brudd mellom meg og eksen i 4.5 år. Jeg har også ny kjæreste, så det er bare kjempe rart å holde på slik syns jeg. 

Anonymkode: 78000...3c5

[AnonymBruker]

Min samboer har barn fra tidligere forhold (5 og 7 år), og hans eks ville møte meg etter ca 1 år som kjærester.

konfliktnivået mellom de er relativt høyt, og hun ville gjerne at alle skulle møtes og hilse på hverandre. Min kjæreste takket pent nei på våres vegne.

For meg er det slik at kommunikasjonen skjer primært mellom de og jeg vil gjerne ha en passiv rolle. Hun har gjort noen ting som jeg har vanskelig for å akseptere.. 

Har ikke et problem med å være normalt høflig ved overlevering etc.

 

Anonymkode: fde8c...97e

[AnonymBruker]

Kreve? Du kan selvfølgelig ikke kreve å få møte og hilse på en person, bare fordi hun er kjæreste med din eks.

Vil hun ikke, så vil hun ikke. Tiden vil vise om de blir samboere eller ei. Blir de samboere er det vel mer naturlig å si hei etter hvert. 

Det er jo ikke sånn at hun skifter bleier på småbarna dine. De er store og oppdragelsen er stort sett ferdig. Eksens nye kjæreste har ingen påvirkning.

Anonymkode: e6875...967

[AnonymBruker]

Barn? De går på videregående.  Det er ingen grunn til at dere må treffes. 

Anonymkode: f9c48...8d9

[AnonymBruker]

Nei du kan ikke kreve å møte henne, det blir kontrollerende og overvåkende. Liksom sånn "skal bare se hvem som har med mine barn å gjøre", jeg skjønner at du vil det men når det ikke er ønsket fra begges side og kan skje på en naturlig måte blir det en ekkel "godkjenningsprosess" og ovenifra og ned følelse for hennes del. Å hilse på bare for å hilse på er litt dårlig stemning, men ikke se bort fra at det skjer naturlig en dag ved overlevering eller tilfeldig på butikken og da hilser dere såklart, men uten at det blir den der "jeg vil møte henne for å godkjenne henne" følelsen. 

 

Anonymkode: 92419...6bf

[exictence]

Hvorfor er det så viktig å treffe henne, mener du?

Fordi deres nesten voksne barn er med henne av og til? Hun bor ikke med din x en gang. 

[Daria]

Du har spurt, hun har sagt nei - respekter det. Slik situasjonen er nå, er det hun som framstår som den litt sære, men i det øyeblikket du maser mer om dette vil du overta den rollen. De bor ikke sammen, barna dine er nesten voksne - kort sagt har du ikke så veldig mange vektige argumenter å komme med. Ønsket ditt er forståelig, men det er forsåvidt også hennes valg om å ikke ville bli trukket inn i det som har vært et turbulent forhold. Jeg utelukker ikke at jeg ville gjort det samme i hennes sted.

[Carrot]

Respekter hennes ønske slik at samarbeidet kan gå litt på hennes premisser også til det beste for alle parter. Barna er så store at det i teorien ikke er noen grunn for at dere skal bli kjent med hverandre annet enn normal høflighet de gangene dere må være tilstede på de samme tingene liksom..