Er det dramatisk av meg å sende klage etter fødsel? Langt innlegg

[AnonymBruker]

Jeg syns fødsel og barseltid var svært tøff, så tøff at vi har lyst på søsken til barnet vårt engang men jeg klarer ikke se for meg å gå gjennom alt en gang til. 
 

Svangerskapet var tøft, hadde ekstrem svangerskapskvalme og kastet opp til uke 30. I uke 34 begynte jeg plutselig å få en intens hodepine og kvalme, kastet opp og tålte ikke lys. Ringte føden og fikk beskjed om å ta en Paracet og slappe av, opplevde at de ikke tok meg seriøst i det hele. Hodepinen varte i 3 uker, før jeg omsider fikk time hos lege. Da var blodtrykk kjempehøyt, og jeg ble sendt rett til sykehuset. Etter dette var det inn og ut av sykehuset hver dag, og god oppfølging. 
 

Problemet var at jeg hadde ekstrem fødselsangst som ble enda mer trigget av den dårlige helsen. På sykehuset fikk vi tusen forskjellige beskjeder, som at «du blir satt igang beste uke» «nei beklager da har den legen sagt feil, du blir satt i gang på termindato» etc. Dette trigget angsten enda mer. Tilslutt ble jeg sendt hjem med blodtrykksmedisiner og oppfølging hos jordmor en gang i uken. Plutselig fikk jeg synsforstyrrelser, og da også proteiner i urinen. De konstanterer svangerskapsforgiftning.

 

Jeg ble da innlagt og satt i gang dagen etterpå. Avtalen var at om angsten ble helt ille skulle jeg få keisersnitt, men jeg måtte prøve å føde. Det endte selvfølgelig opp med store panikkanfall, jeg hylgråt og var livredd pga blodtrykket var så høyt og angsten gjorde det høyere. Likevel ble jeg ikke hørt om keisersnitt selv om de lovet at de skulle høre på meg dersom jeg trakk meg fra å føde naturlig. Følte også at jordmor syns jeg var teit og følte jeg måtte beklage flere ganger for følelsene mine. 
 

På forhånd hadde jeg hatt samtale med sykehus om fødselangst, og de hadde laget ett notat i jornalen slik at alle skulle få lese den før jeg fødet. Her stod det blant annet at jeg ønsket ingen studenter. Likevel kommer det brasende inn to studenter midt under pressing, og når jeg sier jeg skrev at jeg ikke skulle ha studenter svarte bare jordmoren at «de er med meg, det går fint». Følte meg totalt overkjørt men var så sliten at jeg orket ikke krangle.

Jeg hadde også presisert at fødselsangsten stammet fra at jeg var livredd det skulle skje noe med meg eller baby. Likevel roper legen at pulsen synker og om jeg ikke presser får jeg ingen baby med meg hjem. Dette gjorde meg helt dårlig 

På barsel var det også mange flinke jordmødre, men ett fælt opphold pga ene jordmoren bråket enormt da jeg lå på rom med en annen. Hun snakket høyt, tok på lys, hadde lyd på blodtrykksmaskinen, smalt med døren etc. Endte opp med å sove 2 timer. Når jeg tok dette opp og spurte om å få ett annet rom på en litt irritert måte (men ikke ufin på noen måte) ble jordmor fornærmet for hun ikke hadde fått introdusert seg før jeg klaget, og dagen etter nektet hun å se på meg når vi passerte hverandre i gangene etc. Det var meget ubehagelig. Endte opp med at jeg bare dro hjem når jeg egentlig hadde behov for å være lenger. 

På utskrivingssamtale med jordmor spør jeg om jeg kan få noe info om fødsel. Får da spørsmål om hvorfor jeg ønsker dette og at hun skal se om hun har papirene. Hun går gjennom fødsel med meg og jeg spør om det er normalt å tenke at det var helt grusomt og at det er noe jeg aldri vil gjøre igjen. Da svarer hun at «det er ikke akkurat som du skal tenke på det nå». Min samboer følger opp meg å si at jeg sikkert kan snakke med noen om jeg føler det var veldig tøft. Hun kommer da med enda en kommentar med at «Ja men nå har du faktisk en baby å ta vare på som er første prioritet» 

Når jeg endelig kommer hjem går det en uke før jeg begynner å fossblø og blir hentet av luftambulanse for de har glemt rester av morkake. Må da opererer og blir innlagt igjen. Etter dette var formen min elendig, det var ufattelig slitsomt å gå med stor blodmangel (akkurat hb på 7 som steg så «slapp» blodoverføring). Jeg gråt mye og følte meg trist og deppa. 
 

På toppen av dette prøvde jeg å få time hos ammeveileder, da ammingen gjorde forferdelig vondt. Når jeg spurte på telefonen om det kunne være trøske fikk jeg svar fra jordmoren at «nå går du bare rundt å synser» i en svært nedlatende tone. Endte opp med å begynne å gråte på telefonen. 
 

Så nå lurer jeg på: burde jeg klage? Er mange måneder siden fødsel men føler dette har ødelagt alt for senere baby, tror ærlig ikke jeg orker gå gjennom noe lignende. 

 

 

Anonymkode: d11e1...cc9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns fødsel og barseltid var svært tøff, så tøff at vi har lyst på søsken til barnet vårt engang men jeg klarer ikke se for meg å gå gjennom alt en gang til. 
 

Svangerskapet var tøft, hadde ekstrem svangerskapskvalme og kastet opp til uke 30. I uke 34 begynte jeg plutselig å få en intens hodepine og kvalme, kastet opp og tålte ikke lys. Ringte føden og fikk beskjed om å ta en Paracet og slappe av, opplevde at de ikke tok meg seriøst i det hele. Hodepinen varte i 3 uker, før jeg omsider fikk time hos lege. Da var blodtrykk kjempehøyt, og jeg ble sendt rett til sykehuset. Etter dette var det inn og ut av sykehuset hver dag, og god oppfølging. 
 

Problemet var at jeg hadde ekstrem fødselsangst som ble enda mer trigget av den dårlige helsen. På sykehuset fikk vi tusen forskjellige beskjeder, som at «du blir satt igang beste uke» «nei beklager da har den legen sagt feil, du blir satt i gang på termindato» etc. Dette trigget angsten enda mer. Tilslutt ble jeg sendt hjem med blodtrykksmedisiner og oppfølging hos jordmor en gang i uken. Plutselig fikk jeg synsforstyrrelser, og da også proteiner i urinen. De konstanterer svangerskapsforgiftning.

 

Jeg ble da innlagt og satt i gang dagen etterpå. Avtalen var at om angsten ble helt ille skulle jeg få keisersnitt, men jeg måtte prøve å føde. Det endte selvfølgelig opp med store panikkanfall, jeg hylgråt og var livredd pga blodtrykket var så høyt og angsten gjorde det høyere. Likevel ble jeg ikke hørt om keisersnitt selv om de lovet at de skulle høre på meg dersom jeg trakk meg fra å føde naturlig. Følte også at jordmor syns jeg var teit og følte jeg måtte beklage flere ganger for følelsene mine. 
 

På forhånd hadde jeg hatt samtale med sykehus om fødselangst, og de hadde laget ett notat i jornalen slik at alle skulle få lese den før jeg fødet. Her stod det blant annet at jeg ønsket ingen studenter. Likevel kommer det brasende inn to studenter midt under pressing, og når jeg sier jeg skrev at jeg ikke skulle ha studenter svarte bare jordmoren at «de er med meg, det går fint». Følte meg totalt overkjørt men var så sliten at jeg orket ikke krangle.

Jeg hadde også presisert at fødselsangsten stammet fra at jeg var livredd det skulle skje noe med meg eller baby. Likevel roper legen at pulsen synker og om jeg ikke presser får jeg ingen baby med meg hjem. Dette gjorde meg helt dårlig 

På barsel var det også mange flinke jordmødre, men ett fælt opphold pga ene jordmoren bråket enormt da jeg lå på rom med en annen. Hun snakket høyt, tok på lys, hadde lyd på blodtrykksmaskinen, smalt med døren etc. Endte opp med å sove 2 timer. Når jeg tok dette opp og spurte om å få ett annet rom på en litt irritert måte (men ikke ufin på noen måte) ble jordmor fornærmet for hun ikke hadde fått introdusert seg før jeg klaget, og dagen etter nektet hun å se på meg når vi passerte hverandre i gangene etc. Det var meget ubehagelig. Endte opp med at jeg bare dro hjem når jeg egentlig hadde behov for å være lenger. 

På utskrivingssamtale med jordmor spør jeg om jeg kan få noe info om fødsel. Får da spørsmål om hvorfor jeg ønsker dette og at hun skal se om hun har papirene. Hun går gjennom fødsel med meg og jeg spør om det er normalt å tenke at det var helt grusomt og at det er noe jeg aldri vil gjøre igjen. Da svarer hun at «det er ikke akkurat som du skal tenke på det nå». Min samboer følger opp meg å si at jeg sikkert kan snakke med noen om jeg føler det var veldig tøft. Hun kommer da med enda en kommentar med at «Ja men nå har du faktisk en baby å ta vare på som er første prioritet» 

Når jeg endelig kommer hjem går det en uke før jeg begynner å fossblø og blir hentet av luftambulanse for de har glemt rester av morkake. Må da opererer og blir innlagt igjen. Etter dette var formen min elendig, det var ufattelig slitsomt å gå med stor blodmangel (akkurat hb på 7 som steg så «slapp» blodoverføring). Jeg gråt mye og følte meg trist og deppa. 
 

På toppen av dette prøvde jeg å få time hos ammeveileder, da ammingen gjorde forferdelig vondt. Når jeg spurte på telefonen om det kunne være trøske fikk jeg svar fra jordmoren at «nå går du bare rundt å synser» i en svært nedlatende tone. Endte opp med å begynne å gråte på telefonen. 
 

Så nå lurer jeg på: burde jeg klage? Er mange måneder siden fødsel men føler dette har ødelagt alt for senere baby, tror ærlig ikke jeg orker gå gjennom noe lignende. 

 

 

Anonymkode: d11e1...cc9

Selvfølgelig må du klage hvis du orker! ❤️ Håper du får hjelp til å følge deg bedre og får en sikkerhet for at like dårlig håndtering ikke vil skje neste gang. 

Anonymkode: 211fb...2da

[AnonymBruker]

Hadde heller skaffet meg psykolog enn å klage i dette tilfellet.

Anonymkode: 3955f...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig må du klage hvis du orker! ❤️ Håper du får hjelp til å følge deg bedre og får en sikkerhet for at like dårlig håndtering ikke vil skje neste gang. 

Anonymkode: 211fb...2da

Ja ❤️vet bare ikke om det er grunn nok eller om det er dramatisk av meg. Det er jo mennesker som mister babyene sine pga dårlig oppfølging som heller har grunn til å klage liksom. Ja håper ikke andre opplever slik eller at de går gjennom rutiner på ting 

Anonymkode: d11e1...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde heller skaffet meg psykolog enn å klage i dette tilfellet.

Anonymkode: 3955f...9b2

Hva skal en psykolog hjelpe meg med? Fødselsangsten er ferdig og fødsel er ferdig, og jeg vil syns dette er like forferdelig om det hadde skjedd igjen uansett psykolog eller ikke 

Anonymkode: d11e1...cc9

[AnonymBruker]

Oj, der høres ut som det var tatt mange dårlige valg ja. Og mange med elendig "bedside manner".

Hadde uten noen som helst tvil krevd keisersnitt om det blir en neste gang.

Er det mulig for deg å velge et annet sykehus ved evt. neste gang?

Anonymkode: b430d...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oj, der høres ut som det var tatt mange dårlige valg ja. Og mange med elendig "bedside manner".

Hadde uten noen som helst tvil krevd keisersnitt om det blir en neste gang.

Er det mulig for deg å velge et annet sykehus ved evt. neste gang?

Anonymkode: b430d...a51

Nei, jeg kan kun på dette pga jeg blir ansett som risikofødsel pga svangerskapsforgiftning og stor blødning under fødsel og etter. Har tenkt på keisersnitt men er redd blødning da jeg blødde 1 liter under fødsel og vet det er større risiko ved operasjon 

Anonymkode: d11e1...cc9

[AnonymBruker]

Skjønner at dette samlet sett ble en tøff opplevelse. Min ærlige mening er at det eneste som er klanderverdig her er det med morkaka.

Og kanskje det med studenter. 
 

Resten synes jeg er bagateller. Det var jo sant, det fødselslegen sa. Du må jobbe for å få ut babyen. Han sa det av en grunn…

Og den uttalelsen fra jordmor at du nå har baby som det første du må tenke på, sant det også. 
Den med hun som sa «nå synser du bare» var litt frekk, men ikke så frekk at jeg ville tatt det med i ev klage. 
 

Gratulerer med baby 💞

Anonymkode: 5b0d8...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner at dette samlet sett ble en tøff opplevelse. Min ærlige mening er at det eneste som er klanderverdig her er det med morkaka.

Og kanskje det med studenter. 
 

Resten synes jeg er bagateller. Det var jo sant, det fødselslegen sa. Du må jobbe for å få ut babyen. Han sa det av en grunn…

Og den uttalelsen fra jordmor at du nå har baby som det første du må tenke på, sant det også. 
Den med hun som sa «nå synser du bare» var litt frekk, men ikke så frekk at jeg ville tatt det med i ev klage. 
 

Gratulerer med baby 💞

Anonymkode: 5b0d8...119

Ja jeg forstår det var sant men at hun «truet» med at jeg skulle presse ellers dør babyen din var dumt mtp fødselsangsten, selv om det var sant. Men forstår hva du mener. Kan være jeg bare er ekstra følsom pga hormoner og at det var så tøft både før og etter 😟

Anonymkode: d11e1...cc9

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen feltet, og JA - du bør sende klage! 

Anonymkode: 82226...366

[Millinea]

Vil anbefale å starte med å ta kontakt med pasient - og brukerombudet. De kan gi råd og hjelp. Og så kan du ta det derfra i forhold til klage e.l https://www.pasientogbrukerombudet.no/

Endret 5. juni 2023 av Millinea

[Gjest Vikarsykepleier]

Som helsepersonell mener jeg det er utrolig viktig at sånne episoder skrives ned og kommer fram til rett sted. Det er ikke sikkert det vil få noen følger for deg personlig, men poenget er at vi trenger alle tilbakemeldinger vi kan få. Vi helsepersonell klager og klager på arbeidsforholdene våre for at pasienter og brukere skal få den omsorgen de er i behov av, og nå kalles sykepleiere for sytepleiere i stedet. Det er på tide at pasienter og brukere blir flinkere til å gi beskjed.

Vær så snill, hvis du har ork i en ellers helt sikkert hektisk ny hverdag, skriv ned opplevelsene dine og send det til avdelingen. Hører du ikke noe fra dem, send en kopi høyere opp.

Og gratulerer med barn ❤️

[Tanuki]

Ja, klag, det vil kanskje ikke føre frem til noe. Men i det minste får du det du opplevde på papir. Skjønner godt at du tviler på om du vil gjennom fødsel igjen  etter hvordan du ble behandlet. klem til deg og håper at tiden med baby blir bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva skal en psykolog hjelpe meg med? Fødselsangsten er ferdig og fødsel er ferdig, og jeg vil syns dette er like forferdelig om det hadde skjedd igjen uansett psykolog eller ikke 

Anonymkode: d11e1...cc9

Jeg fikk hjelp av psykolog etter en traumatisk fødsel som resulterte i alvorlig fødselsangst. Det var utrolig nyttig, faktisk. Anbefaler deg det, uansett om du ønsker å klage eller ikke. 
Du bør også be om oppfølgingssamtale på sykehuset. 
Helt ærlig tror jeg ikke du kommer særlig langt med å sende en formell klage, men du bør få hjelp til å bearbeide traumene.

Anonymkode: c25ee...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skjønner at dette samlet sett ble en tøff opplevelse. Min ærlige mening er at det eneste som er klanderverdig her er det med morkaka.

Og kanskje det med studenter. 
 

Resten synes jeg er bagateller. Det var jo sant, det fødselslegen sa. Du må jobbe for å få ut babyen. Han sa det av en grunn…

Og den uttalelsen fra jordmor at du nå har baby som det første du må tenke på, sant det også. 
Den med hun som sa «nå synser du bare» var litt frekk, men ikke så frekk at jeg ville tatt det med i ev klage. 
 

Gratulerer med baby 💞

Anonymkode: 5b0d8...119

Nei. Det er faktisk ikke greit å si sånt. Det er heller ikke greit å love mulighet for keisersnitt som et luretriks for å tvinge folk til å føde vaginalt. Men ja, det er mange som får høre bagatellisering av sine plager og problemer. Typ "Jaja, så lekker du som en sil pga. fødselsskade, men opp med hodet, du fikk jo et barn". Ja, selvfølgelig hadde det vært verre om alt det samme gikk til helvete OG barnet døde, men hvorfor legge lista der liksom? Det er en stygg hersketeknikk for å få folk til å la være å klage og la være å søke hjelp for ting som de burde få hjelp for.

Anonymkode: b430d...a51

[AnonymBruker]

Hadde klaget på at studentene kom inn, og den avvisningen du møtte  hos jordmødre etterpå. 

Anonymkode: 8963a...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei, jeg kan kun på dette pga jeg blir ansett som risikofødsel pga svangerskapsforgiftning og stor blødning under fødsel og etter. Har tenkt på keisersnitt men er redd blødning da jeg blødde 1 liter under fødsel og vet det er større risiko ved operasjon 

Anonymkode: d11e1...cc9

Skjønner. Man kan selvfølgelig føle at keisersnitt er skummelt det også.

Jeg tenker at om det blir en neste gang så kan du prate med din partner om de tingene som er viktig for deg så han vet dine ønsker, så han kan hjelpe deg med å stå på krava. F.eks hvis det valser inn en gjeng studenter, så kan han gi beskjed om at det ikke er ok. Det tenker jeg å gjøre neste gang, st han må hjelpe meg med å tale min sak hvis jeg ikke klarer det selv der og da.

Anonymkode: b430d...a51

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg syns fødsel og barseltid var svært tøff, så tøff at vi har lyst på søsken til barnet vårt engang men jeg klarer ikke se for meg å gå gjennom alt en gang til. 
 

Svangerskapet var tøft, hadde ekstrem svangerskapskvalme og kastet opp til uke 30. I uke 34 begynte jeg plutselig å få en intens hodepine og kvalme, kastet opp og tålte ikke lys. Ringte føden og fikk beskjed om å ta en Paracet og slappe av, opplevde at de ikke tok meg seriøst i det hele. Hodepinen varte i 3 uker, før jeg omsider fikk time hos lege. Da var blodtrykk kjempehøyt, og jeg ble sendt rett til sykehuset. Etter dette var det inn og ut av sykehuset hver dag, og god oppfølging. 
 

Problemet var at jeg hadde ekstrem fødselsangst som ble enda mer trigget av den dårlige helsen. På sykehuset fikk vi tusen forskjellige beskjeder, som at «du blir satt igang beste uke» «nei beklager da har den legen sagt feil, du blir satt i gang på termindato» etc. Dette trigget angsten enda mer. Tilslutt ble jeg sendt hjem med blodtrykksmedisiner og oppfølging hos jordmor en gang i uken. Plutselig fikk jeg synsforstyrrelser, og da også proteiner i urinen. De konstanterer svangerskapsforgiftning.

 

Jeg ble da innlagt og satt i gang dagen etterpå. Avtalen var at om angsten ble helt ille skulle jeg få keisersnitt, men jeg måtte prøve å føde. Det endte selvfølgelig opp med store panikkanfall, jeg hylgråt og var livredd pga blodtrykket var så høyt og angsten gjorde det høyere. Likevel ble jeg ikke hørt om keisersnitt selv om de lovet at de skulle høre på meg dersom jeg trakk meg fra å føde naturlig. Følte også at jordmor syns jeg var teit og følte jeg måtte beklage flere ganger for følelsene mine. 
 

På forhånd hadde jeg hatt samtale med sykehus om fødselangst, og de hadde laget ett notat i jornalen slik at alle skulle få lese den før jeg fødet. Her stod det blant annet at jeg ønsket ingen studenter. Likevel kommer det brasende inn to studenter midt under pressing, og når jeg sier jeg skrev at jeg ikke skulle ha studenter svarte bare jordmoren at «de er med meg, det går fint». Følte meg totalt overkjørt men var så sliten at jeg orket ikke krangle.

Jeg hadde også presisert at fødselsangsten stammet fra at jeg var livredd det skulle skje noe med meg eller baby. Likevel roper legen at pulsen synker og om jeg ikke presser får jeg ingen baby med meg hjem. Dette gjorde meg helt dårlig 

På barsel var det også mange flinke jordmødre, men ett fælt opphold pga ene jordmoren bråket enormt da jeg lå på rom med en annen. Hun snakket høyt, tok på lys, hadde lyd på blodtrykksmaskinen, smalt med døren etc. Endte opp med å sove 2 timer. Når jeg tok dette opp og spurte om å få ett annet rom på en litt irritert måte (men ikke ufin på noen måte) ble jordmor fornærmet for hun ikke hadde fått introdusert seg før jeg klaget, og dagen etter nektet hun å se på meg når vi passerte hverandre i gangene etc. Det var meget ubehagelig. Endte opp med at jeg bare dro hjem når jeg egentlig hadde behov for å være lenger. 

På utskrivingssamtale med jordmor spør jeg om jeg kan få noe info om fødsel. Får da spørsmål om hvorfor jeg ønsker dette og at hun skal se om hun har papirene. Hun går gjennom fødsel med meg og jeg spør om det er normalt å tenke at det var helt grusomt og at det er noe jeg aldri vil gjøre igjen. Da svarer hun at «det er ikke akkurat som du skal tenke på det nå». Min samboer følger opp meg å si at jeg sikkert kan snakke med noen om jeg føler det var veldig tøft. Hun kommer da med enda en kommentar med at «Ja men nå har du faktisk en baby å ta vare på som er første prioritet» 

Når jeg endelig kommer hjem går det en uke før jeg begynner å fossblø og blir hentet av luftambulanse for de har glemt rester av morkake. Må da opererer og blir innlagt igjen. Etter dette var formen min elendig, det var ufattelig slitsomt å gå med stor blodmangel (akkurat hb på 7 som steg så «slapp» blodoverføring). Jeg gråt mye og følte meg trist og deppa. 
 

På toppen av dette prøvde jeg å få time hos ammeveileder, da ammingen gjorde forferdelig vondt. Når jeg spurte på telefonen om det kunne være trøske fikk jeg svar fra jordmoren at «nå går du bare rundt å synser» i en svært nedlatende tone. Endte opp med å begynne å gråte på telefonen. 
 

Så nå lurer jeg på: burde jeg klage? Er mange måneder siden fødsel men føler dette har ødelagt alt for senere baby, tror ærlig ikke jeg orker gå gjennom noe lignende. 

 

 

Anonymkode: d11e1...cc9

ja. klag!!

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde heller skaffet meg psykolog enn å klage i dette tilfellet.

Anonymkode: 3955f...9b2

hvirfir ikke begge deler? Kanskje andre slipper lignende behandling

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner at dette samlet sett ble en tøff opplevelse. Min ærlige mening er at det eneste som er klanderverdig her er det med morkaka.

Og kanskje det med studenter. 
 

Resten synes jeg er bagateller. Det var jo sant, det fødselslegen sa. Du må jobbe for å få ut babyen. Han sa det av en grunn…

Og den uttalelsen fra jordmor at du nå har baby som det første du må tenke på, sant det også. 
Den med hun som sa «nå synser du bare» var litt frekk, men ikke så frekk at jeg ville tatt det med i ev klage. 
 

Gratulerer med baby 💞

Anonymkode: 5b0d8...119

bagateller å skremme livet av henne og gørst love ks men så nekte?