Jeg får ikke passe barnebarnet

[AnonymBruker]

Jeg er farmor til et barnebarn på halvannet år, men har aldri blitt spurt om å passe barnet. Mormor har passet og hatt barnet på overnatting jevnlig siden 6 mnd alder. Var og besøkte de forrige uke, og foreldrene snakket om å ta en ferietur uten barnet, jeg sa jeg kunne passet barnet, men fikk til svar at det kunne mormor klare de to dagene. Kjenner at dette er veldig sårt, de bor et stykke unna, men jeg besøker de så ofte jeg kan. Jeg har barn på barneskolen, og er mye å følge opp der. De kommer aldri på besøk til oss. 

Når jeg er hos de sitter jeg og leker med barnet omtrent hele tiden, barnet søker kontakt, sitter på fanget og koser osv. Jeg kunne fint passet barnet hjemme hos de, så barnet var i kjente omgivelser. Vet ikke hvordan jeg skal ta dette opp med min sønn, kjenner på en enorm skuffelse. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: c0356...17d

[AnonymBruker]

De mener vel at mormor er bedre egnet. Du har også småbarn selv, det har kanskje ikke mormor. Du skriver selv du har mye å følge opp.

De kommer vel aldri på besøk pga avstand og tidsnød, og kanskje også sønnen din ikke tar initiativ til noe familiebesøk på sin side. Ikke uvanlig det heller.

Anonymkode: 2b81f...980

[AnonymBruker]

Vet du om de kan være en grunn til at du ikke får passe? Hvordan er relasjonen til svigerdatter? stoler hun på deg ? 

Anonymkode: ddd2b...a7b

[AnonymBruker]

Man spør gjerne den barnet er oftest med, vær tålmodig når de er så små må man ta hensyn til at foreldre vet best. Senere blir det sikkert din tur. Ikke bli fornærmet og ta det personlig. Avstand er nok en faktor 

Anonymkode: 56af6...97f

[AnonymBruker]

En datter har man hele livet, en sønn har man kun til de finner en kjæreste er det noe som heter. 
Mor og barn er tett knyttet sammen de første årene, og mor stoler på sin egen mor. 
Det er helt naturlig. 
Og selvfølgelig sårt for deg….

Men snakk med din sønn. Spør helt konkret hvorfor og si det som det er. 
Kanskje du kan starte med å passe en time eller to istedenfor flere dager?

Anonymkode: e9b6a...2f3

[AnonymBruker]

Hva legger du i at du ikke "får passe"? Har du invitert barnet, spurt om konkrete dager? 

Om du aldri har hatt barnet på overnatting, er det naturlig at de ikke vil du skal passe over flere netter mens de er vekkreist. 

Det kan være de ikke vil belaste deg, siden du selv sier du har andre barn og mye å følge opp. 

Om du sier rett ut til sønnen din at du gjerne vil passe barnebarnet, får du mer dialog rundt hva de tenker. 

Med stor sannsynlighet prøver de å ikke belaste deg mer, og det er ikke noe vondt ment i det hele tatt. 

Anonymkode: 1697a...0e4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du syns dette er sårt.  Kanskje din svigerdatter "stoler" mer på sin mor, enn på deg, siden hun er hennes datter og har vokst opp hos henne? Kan virke i enkelte tilfeller at mormor og morfar er mer stas enn farmor og farfar, da barnets mor foretrekker sine egne foreldre. Kan du ikke snakke litt med sønnen din om dette, og si at du også ønsker et nært forhold til ditt barnebarn, og gjerne vil passe mer?

Anonymkode: fe640...8c1

[AnonymBruker]

Det er endel tråder her om besteforeldre som pøser på med sukker, ikke overholder foreldrenes regler, og/eller er uvørne med sine barnebarn (type: det gikk nå greit å sitte uten sete når dere var små, så det må da gå greit også). Andre ting kan være om du sverger til skrikekur og mor er redd for at du vil la barnet ligge å gråte hele kvelden. Eller at du gir mat som ikke passer for alderen, men som du mener barnet godt tåler å spise. 

Om du føler at noe av dette treffer deg så kan du kanskje finne en grunn der. Ellers er det som flere sier - ens egen mor er ofte nærmere enn svigermor. Snakk med din sønn om det. 

Anonymkode: aaca8...669

[AnonymBruker]

Helt normalt at hun stoler mer på sin egen mor. Slik var jeg og. Spurte aldri svigermor om barnepass før barnet var blitt litt eldre 😊 

Anonymkode: 0029c...568

[AnonymBruker]

Snakk med sønnen din  
Vær oppriktig nysgjerrig på hvorfor det er slik, prøv å ikke vær kritisk eller sur.
Kan hende det er en grunn som ikke har å gjøre med deg. Noe så enkelt som at vi damer kanskje lettere stoler på vår egen mor mest, så når barna er små har det kanskje bare vært at kjæresten/samboeren/kona har følt det naturlig å spørre sin egen mor, og dermed har ikke han trengt å spørre deg... iom at det er en mormor i bildet her så ser jeg for egen del at jeg sikkert ville spurt min mor om pass i starten, og om ikke mannen hadde tatt tak og spurt sin mor, eller spurt meg om ikke hans mor også burde få passe, så hadde det kanskje blitt slik her også. Helt uten at det er vondt ment på noe vis! Derfor må du nesten snakke med han og si at du har veldig lyst til å ha besøk av barnebarnet du også, og om det evt er noe du må endre på for at det skal skje, eller om det bare har blitt sånn av vane rett og slett. 

Men kanskje har mor til barnet et eller annet hun ikke tør si som er grunn til at du ikke får passe, kanskje er hun redd for et eller annet. Utrolig hva man kan finne ut av å snakke sammen, bare du tør å ta en ærlig samtale der du er åpen for ærlige tilbakemeldinger  Slik kommer man også nærmere hverandre, hvilket kan være fint i seg selv, uansett utfall. 

Anonymkode: a80c1...08b

[AnonymBruker]

Her er det nok mer enn hva du forteller oss. Helt sikkert en veldig god grunn til at du ikke blir spurt om å være barnevakt.

Anonymkode: 15777...f9b

[Gjest EmKay]

Jeg synes du skal sette deg ned og snakke med han/de om det, og da være åpen for å høre på det de har å si uten å ta deg nær av det eller bli lei deg. Om de har en grunn til hvorfor de ikke spør deg, så prøv heller å finne ut hvordan dere sammen kan løse situasjonen da du gjerne ønsker å stille opp og få et tettere forhold til barnebarnet. 

Som kvinne kjenner jeg også at det er veldig enkelt å spørre min egen mor om det er noe, og selv om jeg er fryktelig glad i svigermor foretrekker jeg av en eller annen grunn at mamma passer. Sikkert fordi jeg har førstehånds kjennskap til hvordan hun er som mor, og jeg vet hvor tålmodig og kjærlig hun er.
Men - jeg har vært veldig bevisst på dette fra starten og derfor passet på at jeg spør svigermor like ofte som min mor. Og det har faktisk vært noe jeg har måttet passe aktivt på, for første instinkt har alltid vært å ringe mamma. Første gang småen var på overnatting hos svigermor føltes det litt rart, uten noen spesiell grunn. Men svigermor fikset det selvfølgelig helt fint, og småen storkoste seg. 

Dersom svigermor hadde følte på at hun ikke ble prioritert eller fikk mulighet til å forme et like sterkt bånd med småen, hadde jeg satt pris på å få vite det slik at jeg kunne ta meg selv litt i nakken. 

[Arkana]

Som andre har foreslått, snakk med sønnen din eller begge. Fortell at det er sårt. Kanskje har de ikke tenkt over det. Sannsynligvis er det barnets mor som organiserer overnattinger og det er jo mest naturlig for henne å spørre sin egen mor og tenker ikke over at du faktisk har lyst til å passe barnet mer. Det kan selvsagt være mer her enn det du forteller oss, for vi får jo bare din side av saken, men det meste lar seg løse ved å snakke sammen. Jeg vet jeg hadde satt pris på at noen var ærlige om noe sånt som dette for det ville aldri vært min intensjon å gjøre forskjell. 

[AnonymBruker]

Barn som er yngre enn 2-3 år trives best sammen med få og faste omsorgspersoner, som de møter ofte.
Det er vel også en faktor at mor velger en hun har vokst opp hos, og føler seg enda tryggere enn deg.
Din sønn og hans samboer/kone kan jo oppfatte omsorgsstilen din som annerledes enn det de oppfatter som ideelt, uten at de synes at det er noe å snakke om? Vi er jo veldig ulike vi mennesker. Jeg valgte konsekvent å spørre min svoger framfor mine foreldre, da barna var helt små, rett og slett fordi han er mer tilbakelent, konsekvent og lydhør. Mine foreldre kunne gjerne passe barn et par timer på dagtid, men overnatting ble andre steder. 

Du får bare holde deg på tilbudssida, tenker jeg, og bruke en del tid med barnebarnet. Du kan f.eks. spørre om å få ta med deg barnet ut alene, mens du besøker dem. Gå en tur, dra for å se på noe, gi noen opplevelser, og vise at du kan avlaste litt. 

Selv har jeg holdt omsorgskretsen rundt barna så liten som mulig, ettersom livet er så omskiftelig ellers, med barnehage og greier. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på alle som kommer på besøk, er glad i barna mine, avlaster og spiller en rolle i livet vårt, men at det å holde de vanlige rutinene med mat, søvn, stell osv. er for de få og faste. I tillegg til disse faste få hadde vi mange som gjorde livet rikere ved å stikke innom, ta med barna på et arrangement eller bare leke litt i hagen mens jeg f.eks. fikk gjort noe i huset eller lest litt pensum. 

Nå har de tildelt deg en rolle i barnets liv, og den kan endres med tiden. Mye er også opp til deg.
Det er også lov å si det klart; at du ønsker mer tid med barnet etter hvert som det vokser til, og etter hvert som foreldrene vurderer det som naturlig å gi mer ansvar til flere i familien. Kommer det flere barn vil også behovet for flere hender øke. Du kan vel også si at dine små onkler/tanter ønsker barnet på overnatting i.l.a. sommeren? Og høre hvordan mor og far stiller seg til dette.
Noe av det klokeste du kan gjøre er å snakke direkte med barnets mor, og få et nærere forhold til henne. Kommer hun med råd og ønsker til hvordan man er med barnet; ta henne bokstavelig. Alt for mange besteforeldre overkjører sine egne barn mtp. hvordan de ønsker at barnebarna skal stelles, ivaretas og oppdras.

Uttrykk din kjærlighet til dem alle. Si at du skjønner at det beste for barnet er å holde kretsen av omsorgspersoner liten mens det er så lite, men at du ønsker en gradvis større rolle. At du orker det, og at barna dine også vil bli mer kjent med den lille.

Du må også spørre, tror jeg, hvordan de ser på at de yngre barna dine er mer sammen med den lille. Om det er skremmende for dem at småen utsettes for større og mer vrimlete barn, eller om det er en gave å få inn i livet. Mine barns søskenbarn var noe eldre, og elsket å besøke oss i ferier og den slags, og være avlastere for meg. De trillet tur, var med på bading, og besøkte gårder med dyr f.eks. De ble mine barns helter og gode forbilder, og er hverandres nærmeste fortsatt. Nå er rollene annerledes, for nå har fetter fått barn, og mine ungdommer er de som stiller opp med det lille ekstra av tid og omsorg.

 

Anonymkode: eeb01...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Helt normalt at hun stoler mer på sin egen mor. Slik var jeg og. Spurte aldri svigermor om barnepass før barnet var blitt litt eldre 😊 

Anonymkode: 0029c...568

Så det er bare mor som skal bestemme hvem som skal passe barnet? Får ikke far et ord med i laget? 😅

Anonymkode: f2d08...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så det er bare mor som skal bestemme hvem som skal passe barnet? Får ikke far et ord med i laget? 😅

Anonymkode: f2d08...0f2

Far får gjerne, men tar ikke initiativ? Det er jo det som er problemet i veldig veldig mange familier: Det er mor som må organisere slikt, for far tar aldri initiativ til å ordne det selv.. 

Og siden de fleste har et mer avslappet forhold til sin egen mor, er det da gjerne henne man spør, fremfor svigermor.. 

Anonymkode: 1697a...0e4

[AnonymBruker]

Et så lite barn bør jo helst forholde seg til så få omsorgspersoner som mulig. Mormor bor nærmere, er sikkert mer fleksibel da hun ikke har små barn selv og barnet er vant til henne.

Din tur kommer nok. Og du, her er det vel barnets og foreldrenes behov som kommer først, ikke dine?

Anonymkode: 1f5aa...384

[AnonymBruker]

Da mitt eldste barn var så små som 1,5 år var det kun min mor som bodde i samme bygd som hadde de på overnatting. Det var ikke noe personlig mot farmor. Eneste grunn var at barna var små og min mor møtte de jevnlig. Farmor møtte de kanskje annehver måned.

 

Når de ble litt større reiste de på helgebesøk til farmor😄

 

er vell ikke unormalt å ikke ville sende bort små barn på 1 år? Iallefall ikke det første barnet. Da er man litt mer hønemor😅 gi henne litt mer tid. Om du har små barn selv føler de kanskje du har mer enn nok å styre med også? 

Anonymkode: 81ea0...021

[AnonymBruker]

Som andre her har sagt; snakk med sønnen din. Ikke vær anklagende, men bare spør om det er en grunn til at du aldri får passe barnet. Kanskje de har misforstått noe og tror de sparer deg for belastningen.

Anonymkode: fd9c1...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Din tur kommer nok. Og du, her er det vel barnets og foreldrenes behov som kommer først, ikke dine?

Anonymkode: 1f5aa...384

Ufint sagt. Det er 100% greit å ønske å få lov til å passe barnebarnet sitt uten å bli beskyldt for å sette egne behov først.

Anonymkode: fd9c1...4f0