Kvinner må virkelig slutte å ha holdningen "unnskyld at jeg er til".

[AnonymBruker]

Jeg har observert det i flere tråder - kvinner som synes det er flaut å be om hjelp fra mannen/samboeren til ting, som for eksempel å komme på sykehuset når de blir innlagt for å støtte dem, si fra at deres totalmangel på interesse for deres runde dager ikke er greit, kreve avklaring mht. tidspunktet for når de kan regne seg eksklusive med dater/får status som kjærester, fri til mannen de ønsker å gifte seg med osv. Det hjelper heller ikke at en del menn mener at kvinner som snakker rett ut, er "maskuline", "konfliktsøkende" og "vanskelige". 

På andre siden har vi menn, som oftest frir til dama og tar initiativ til å flytte sammen, som uttaler sine ønsker klart, som forventer at kona/samboer stiller opp for dem når de har det tøft. 

Et interessant eksempel er forskning på jobbsøkingsprosessen hos menn vs. kvinner, som viser at menn oftere søker jobb de er underkvalifisert til, er mer selvsikre på jobbintervju osv: https://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/kvinnene-er-overkvalifiserte-men-feige-2570547

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/ry3aa/kvinner-skremmes-av-stillingsannonser

Derfor lykkes menn bedre i arbeidslivet, selv om flere kvinner tar høyere utdanning og får gode karakterer fra utdanningen. Menn tør, og det heies frem. Når kvinner gjør det samme, er de "ikke feminine". 

Jeg har vært slik som kvinner ofte er forventet å være, tidligere. Torde ikke å sende jobbsøknader med mindre jeg var nesten bombesikker på å få jobb, torde ikke sende skriveriene mine til forlag og testlesere, fordi jeg trodde at det ikke var bra nok, torde ikke å ytre ønskene mine klart overfor partner osv. Så skjedde det noe. Jeg traff en ny mann i en periode jeg overhodet ikke var på leit etter noe annet enn uforpliktende moro, og tenkte at det ikke skadet likevel hvis jeg rett og slett oppførte meg mer "maskulint". Resultat? Nesten perfekt forhold, 5 år inn i ekteskapet, uten dårlig selvtillit hos meg, uten respektløs oppførsel fra ham, uten konflikter og uklarheter.

Så søkte jeg ny jobb fordi jeg ikke hadde noen utvikling i den gamle, men der det ikke var tvingende nødvendig å si opp den gamle jobben. Søkte en jobb der jeg oppfylte 80 prosent av kvalifikasjonskravene. Ble innkalt til intervju (overrasket), møtte opp og var avslappet og litt eplekjekk på intervjuet, fikk jobben. Ledelsen er veldig fornøyd og lykkelig for at de fant akkurat meg. Så sendte jeg manus til flere forlag, etter å ha blitt refusert masse ganger, og plutselig ble det napp. Jeg var ikke så håpløs likevel, gitt. Jeg slengte like godt et annet manus til dem for vurdering og ba om at de skulle se på det og gi innspill. Merkelig nok, var de interessert også i dette manuset. 

Jeg har to døtre, og jeg kommer til å lære dem at de må være mer som menn i oppførselen for å lykkes. Hvis de vil bygge karriere, komme opp og frem og finne en partner som ikke ser på dem som annensortering, må de bruke de samme grepene. Og de bør mange andre gjøre.

Anonymkode: 7d5c8...9f1

[Phoenix Heart]

Bra skrevet 

[Rødstrupa]

Ja, det er noe med å faktisk tro på at man er bra nok, og kan nok men fortsatt evne å ha selvinnsikt. Det er sunt å ‘’ha en viss gi faen mentalitet’’. Slutt m/flink pike syndrom, det  lønner seg ikke!  Så får enkelte synes at man er for foroverlent. Som kvinne er man mer utsatt for kritikk av denne type ‘’oppørsel’’. Men det kan man vi jo fint leve med …!🤗

[AnonymBruker]

Menn uttaler sine ønsker klart? Nei. DET er en myte. Selv om du har noen andre poenger der. Menn ønsker sikkert å bli oppfattet slik, men det er ikke min erfaring. Kvinner kjenner sine egne følelser bedre enn menn kjenner sine, og er derfor bedre på å kommunisere dem. Som oftest forlater kvinnen mannen, og det kommer som et sjokk for ham, men det står også å lese at hun allerede har sagt fra en rekke ganger før hun går. Klisjeen om at kvinner sier «det er ingenting» når menn spør, er like vanlig for menn, som ofte sier at ting går bra når det ikke gjør det. Menn hinter i monn, men vil bare ikke vedkjenne seg det og legger den egenskapen over på kvinner, slik de alltid har lagt egenskaper de ikke liker på kvinner, som svakhet, følelser etc.

Anonymkode: 2373a...2b1

[AnonymBruker]

Jeg har denne holdningen i arbeidslivet 😕

Anonymkode: e9fd1...ca2

[Bovina sancta]

Jeg er glad du oppmuntrer barna dine til å ikke innta denne underdanige holdningen så mange av oss har blitt presset på gjennom oppveksten. Jeg har selv tatt et oppgjør med dette, men er ikke mål. Det må jobbes med hver dag. 

I oppveksten var jeg ganske bestemt og pliktoppfyllende, og fikk min straff for det på mange måter. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte "være mildere", snillere, stillere og ta mindre plass. På skolen pleide jeg å bli valgt som gruppeleder i gruppearbeid, også stakk de andre av gårde for å gjøre andre ting mens jeg jobbet. De visste at jeg ikke hadde samvittighet til å ikke levere inn en ferdig oppgave. Jeg ga beskjed om dette til lærerne, men fikk hele tiden tilbakemelding fra dem om at jeg hadde for høye krav til både meg selv og andre, og det var disse kravene som skremte de andre vekk. En drøss av slike erfaringer både hjemmefra og fra skolen gjennom mange år har bidratt til at jeg har gått rundt med en følelse av at noe er feil med meg. I voksen alder har jeg forstått at det ikke stemmer. Hadde jeg vært gutt, tror jeg ikke at denne oppførselen ville bli sett på som vanskelig, men som en pakke positive egenskaper som kunne formes videre. Jeg har i ettertid spurt mine foreldre om de ville oppdratt en gutt på samme måte som de oppdro meg og min søster, og det ærlige svaret de ga, er "sannsynligvis ikke".

I voksen alder har jeg derfor gått ut i verden med en påtatt selvtillit, og det har virket. Jeg har kun hatt jobber hvor jeg ikke egentlig "tikket" så mange av boksene i utlysningene, men som jeg har argumentert godt for at jeg kan fylle likevel. Jeg har vært i lederposisjoner i stort sett hele yrkeslivet, og alltid fått tilbakemeldinger fra både de under og over meg at jeg er en tydelig og dyktig leder. Det er altså lederegenskapene som ga meg så mye trøbbel som barn, som nå plutselig ikke var så galt likevel. Det er vanskelig å oppføre seg motsatt av det man har fått beskjed om hele livet at er "riktig". Man må egentlig igjennom et paradigmeskifte, og det er det nok dessverre mange som ikke klarer. Jeg synes det er utrolig trist at jenter skal måtte gå igjennom en slik oppdragelse, der helt normale personlighetstrekk skal dysses ned som en feil og en styggedom. Ja visst skal veldig bestemte barn lære seg å hensynta andre, og de skal lære at de ikke alltid får viljen sin. Men de skal også heies frem for den de er. 

[Gorgonzola]

Kvinner har litt for mye selvinnsikt, menn har litt for mye selvtillit.

[AnonymBruker]

Gorgonzola skrev (1 minutt siden):

Kvinner har litt for mye selvinnsikt, menn har litt for mye selvtillit.

Så er det utelukkende positivt med mye selvinnsikt, og utelukkende negativt med for mye selvtillit 😅 Det skulle gått an å dele, menn ga litt av selvtilliten til kvinner som trenger den og kvinner ha litt av selvinnsikten til menn som trenger den. Men det må man nok jobbe for helt selv begge deler, men støtte og oppmuntre  hverandre kan vi ☺️ bare synd at når kvinner oppfordrer menn til å få mer selvinnsikt at de blir kalt mannehatere... 

Anonymkode: 19925...fc6

[Gorgonzola]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så er det utelukkende positivt med mye selvinnsikt, og utelukkende negativt med for mye selvtillit 😅 Det skulle gått an å dele, menn ga litt av selvtilliten til kvinner som trenger den og kvinner ha litt av selvinnsikten til menn som trenger den. Men det må man nok jobbe for helt selv begge deler, men støtte og oppmuntre  hverandre kan vi ☺️ bare synd at når kvinner oppfordrer menn til å få mer selvinnsikt at de blir kalt mannehatere... 

Anonymkode: 19925...fc6

Nei, det er det ikke. Mitt poeng var at kvinner gjerne analyserer alt mulig i hjel mens menn ignorerer det og bare setter kassa fram og håper det går bra. Selvtillit er ikke noe man har, det er noe man får, og slett ikke noe man kan gi bort. Selvinnsikt er noe man trener seg i, blant annet ved å ha fokus på seg selv (også kalt navlebeskuende) men definitivt også ved hjelp av feedback fra andre. Dessverre litt for ofte negativ feedback fra andre kvinner. 

Med andre ord: Fordi vi er såpass fundamentalt forskjellige (altså kvinner og menn) så eksisterer arten fremdeles.