Tilgi utro kjæreste?

[AnonymBruker]

Hadde vært interessant å høre hennes historie og opplevelser rundt dette.

Noen som har erfaringer med å faktisk snakke med «den andre»?

TS

 

Anonymkode: 65e79...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 0.46):

Min samboer har hatt et langvarig forhold til en X. Jeg fikk et tips om det, konfronterte han og han la alle korta på bordet og inrømmet alt. 
Jeg vurderer å tilgi. Han har avsluttet forholdet. Vi har vært sammen i 15 år og har en tenåringssønn. Jeg ønsker ikke å utsette han for å ende opp som skilsmissebarn. Jeg elsker fortsatt mannen min, orker ikke tanken på å bryte opp alt vi har bygget opp sammen, men det gjør så fryktelig vondt. 
Noen her som har tilgitt og fått et godt liv sammen etterpå?

Anonymkode: 65e79...b4f

1 ligg kanskje, men et langvarig forhold som han sikkert forsatt hadde hatt om du ikke hadde  funnet ut av det nei😳. Regner med at eneste han helst skulle unngått var at du fant ut av det. Lurt å lære sønnen at det går fint å være utro for man blir tilgitt uansett🙈  men for all del kanskje det går. Du får tenke deg godt om. 

Anonymkode: a57dc...da0

[AnonymBruker]

Et par jeg kjenner står litt i samme situasjon nå. Gift, to barn på 10-12 år. Han har innrømmet utroskap ved to anledninger med samme dame. De går til psykolog for å se om de kan redde forholdet. Jeg tror psykolog er det rette for å kunne muligens jobbe seg gjennom det. 

Slik jeg kjenner han så tror jeg virkelig ikke at han kommer til å være utro igjen. Verken mot henne eller en eventuell fremtidig kjæreste.

Anonymkode: adda1...f7e

[AnonymBruker]

On 6/5/2023 at 10:46 AM, AnonymBruker said:

Jeg konfronterte han med bevis så han hadde ikke andre muligheter enn å innrømme.

Dette har foregått over flere år. Hvor mange ganger vet han ikke, men mange.

Han angrer veldig og vil gjøre alt for at jeg skal tilgi. Sier at jeg og sønnen vår er de som betyr noe. Han påstår at forholdet er avsluttet nå.

Han skylder på at han gjenopptok kontakten med en X som hadde kommet ut av et vanskelig forhold og at han ville støtte henne. Så skjedde det bare. Intensjonen er god, men jeg skjønner ikke hvorfor han holdt det hemmelig for meg (før han lå med henne). Hvorfor ville han ikke at jeg skulle bli kjent med henne?

De har felles interesser og snakke veldig godt sammen mens vi visstnok hadde en dårlig periode. 

Jeg har lyst til å tilgi. Nå er han bare snill og god. Han er sammen med meg hele tiden (blir nesten litt mye), holder rundt meg og holder hånda mi når vi er ute og går. Jeg liker det, men det ER IKKE han. Han har alltid vært veldig lite fysisk ute blant andre - hjemme også forsåvidt.

Hele livet vårt står i fare for å rase sammen. Jeg var så lite forberedt på dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

SÅ naiv er du vel ikke, kjære vene. 

Anonymkode: b919e...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 22.39):

Jeg har foreslått parterapi, men det vil han ikke. Han er veldig privat og liker ikke å snakke om følelser.

Han elsker meg og vil redde forholdet, men uten at utenforstående skal hjelpe oss. Jeg tror vi trenger hjelp for å klare å snakke sammen på en fornuftig måte og komme videre.

Anonymkode: 65e79...b4f

Han har allerede blandet inn utenforstående...

Anonymkode: b0839...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2023 den 15.27):

Et par jeg kjenner står litt i samme situasjon nå. Gift, to barn på 10-12 år. Han har innrømmet utroskap ved to anledninger med samme dame. De går til psykolog for å se om de kan redde forholdet. Jeg tror psykolog er det rette for å kunne muligens jobbe seg gjennom det. 

Slik jeg kjenner han så tror jeg virkelig ikke at han kommer til å være utro igjen. Verken mot henne eller en eventuell fremtidig kjæreste.

Anonymkode: adda1...f7e

Hadde han bare avsluttet etter andre gang… Dette har foregått over nesten 5 år, minimum 2-3 ganger i måneden. Min samboer nekter å gå til psykolog for å få hjelp. I praksis vil det si at vi ikke har noen å snakke med og som kan hjelpe oss videre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

[Gjest Drakensson]

Jeg personlig, kunne aldri tilgitt utroskap. Etter det, blir alt et skuespill. Jeg føler ikke at jeg prater til en kvinne, men en kald entitet fra en annen dimensjon. Jeg unner de som har styrke til å tilgi slik og gå til terapi og alt det spielet, men for meg ville det blitt for mye

Jeg tar lojalitet og ærlighet svært seriøst. Og når jeg elsker noen, dedikerer jeg meg til dem. Jeg forventer det samme tilbake

Lykke til!

[AnonymBruker]

Først og fremst, jeg kunne aldri klart å tilgi et så stort svik.  Jeg hadde blitt så rasende av å oppdage noe sånt, at han hadde gjort det lurt i å bare finne seg et annet sted å bo, og aldri kontakte meg igjen. Jeg hadde pakket tingene hans og kastet dem etter han. Tårer, unnskyldninger og lovord hadde bare blitt patetisk og provoserende.  I min verden finnes det ingen unnskyldning for å bedra den man er (skal være) glad i på den måten. 

Jeg kan bare tenke meg at hvis jeg skulle leve videre med vedkommende, ville jeg blitt helt paranoid. Jeg ville ikke stolt på ham i det hele tatt, og hver gang han dro ut alene, ville jeg blitt syk av tankene på hvor han var og hva han gjorde. Jeg ville også brukt det mot han i en hver diskusjon, og et slikt forhold ville ikke vært verken sundt eller godt. 

Jeg klarer ikke etter beste evne å forstå at noen er villige til å gjøre seg selv så lite verdt. Synes du ikke selv at du fortjener mer enn en slik sviker? 

Anonymkode: 48d8f...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hadde han bare avsluttet etter andre gang… Dette har foregått over nesten 5 år, minimum 2-3 ganger i måneden. Min samboer nekter å gå til psykolog for å få hjelp. I praksis vil det si at vi ikke har noen å snakke med og som kan hjelpe oss videre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Angrer man, så blir det med første gang. Ikke nesten ukentlig i 5 år. Da har han så lav moral at han ikke "plutselig" får god moral.

Anonymkode: 40da7...a80

[AnonymBruker]

Da har jeg snakket med «den andre.» Viss det hun forteller er riktig har han lurt og brukt oss begge 😭💔

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

[AnonymBruker]

Tror nok at de følelsene du har for han blekner ganske fort nå, og at du ønsker at han drar et visst sted.

Lykke til 💕

Anonymkode: 57a52...e6f

[AnonymBruker]

Så trist TS! Hva var det? "Elskerinne-talen" eller viste ikke hu andre at samboeren din var opptatt?

Anonymkode: f8ebb...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Da har jeg snakket med «den andre.» Viss det hun forteller er riktig har han lurt og brukt oss begge 😭💔

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Da håper jeg at du innser at du fortjener en mann som er til å stole på!

Anonymkode: 40da7...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.6.2023 den 11.23):

Så trist TS! Hva var det? "Elskerinne-talen" eller viste ikke hu andre at samboeren din var opptatt?

Anonymkode: f8ebb...d35

Nei, ikke akkurat «elskerinnetalen,» men hun sier at hun fikk følelser for han - han påstår at det aldri var følelser fra hans side, at han finner henne lite attraktiv og at det ikke en gang var godt. Skjønner ikke hvordan han kunne utsette det vi hadde sammen for en slik risiko viss det ikke betydde noe som helst for han - og over 5(!!!) år…

Ifølge henne hadde de hatt noe på gang et halvt års tid da jeg og han ble sammen. Han sa han hadde fått kjæreste og ghostet henne. Var aldri aktuelt for henne å gjenoppta kontakten da han avsluttet det på den måten.

Jeg flyttet ganske fort inn til han med katt og hest og vi fikk etterhvert en sønn. 
Hun møtte en mann. De kjøpte hus sammen og fikk to barn. Denne mannen viste seg etterhvert å være voldelig og ha psykopatiske trekk, og det ble et vanskelig og dramatisk brudd med mange beskyldninger og rettssak om barnefordeling. 
Da ting begynte å roe seg tok plutselig min samboer kontakt med henne. Han gav uttrykk for at han ønsket å støtte henne og ordne opp i hvordan han hadde behandlet henne tidligere. Han bad om å få besøke henne, men sa ingenting om meg. Hun trodde det var slutt mellom oss.

Første gangen han var der skjedde det ingenting, men han fortalte at han fortsatt var sammen med meg og at vi hadde det vanskelig. Vi bodde sammen pga sønnen vår.

Noen dager etterpå bad han om å få komme til henne igjen og nå tok han initiativet til sex. Hun klarte ikke å si nei (noe jeg skjønner veldig godt - jeg vet jo godt hvor snill, grei og overtalende han kan være…) Og slik holdt han på i nesten 5 år. 
De har avslutter nå. Han mener at de aldri hadde noe forhold, men de hadde jo det. Hun har bedt meg om unnskyldning - det har ikke han gjort…

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, ikke akkurat «elskerinnetalen,» men hun sier at hun fikk følelser for han - han påstår at det aldri var følelser fra hans side, at han finner henne lite attraktiv og at det ikke en gang var godt. Skjønner ikke hvordan han kunne utsette det vi hadde sammen for en slik risiko viss det ikke betydde noe som helst for han - og over 5(!!!) år…

Ifølge henne hadde de hatt noe på gang et halvt års tid da jeg og han ble sammen. Han sa han hadde fått kjæreste og ghostet henne. Var aldri aktuelt for henne å gjenoppta kontakten da han avsluttet det på den måten.

Jeg flyttet ganske fort inn til han med katt og hest og vi fikk etterhvert en sønn. 
Hun møtte en mann. De kjøpte hus sammen og fikk to barn. Denne mannen viste seg etterhvert å være voldelig og ha psykopatiske trekk, og det ble et vanskelig og dramatisk brudd med mange beskyldninger og rettssak om barnefordeling. 
Da ting begynte å roe seg tok plutselig min samboer kontakt med henne. Han gav uttrykk for at han ønsket å støtte henne og ordne opp i hvordan han hadde behandlet henne tidligere. Han bad om å få besøke henne, men sa ingenting om meg. Hun trodde det var slutt mellom oss.

Første gangen han var der skjedde det ingenting, men han fortalte at han fortsatt var sammen med meg og at vi hadde det vanskelig. Vi bodde sammen pga sønnen vår.

Noen dager etterpå bad han om å få komme til henne igjen og nå tok han initiativet til sex. Hun klarte ikke å si nei (noe jeg skjønner veldig godt - jeg vet jo godt hvor snill, grei og overtalende han kan være…) Og slik holdt han på i nesten 5 år. 
De har avslutter nå. Han mener at de aldri hadde noe forhold, men de hadde jo det. Hun har bedt meg om unnskyldning - det har ikke han gjort…

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Og du lurer på om du skal bli? Hadde ikke tatt i han igjen med ei pølseklype ei gang. 

Anonymkode: 11201...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og du lurer på om du skal bli? Hadde ikke tatt i han igjen med ei pølseklype ei gang. 

Anonymkode: 11201...507

Lurer ikke så veldig etter at jeg snakket med «henne»… 

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

[AnonymBruker]

Om «hu andre» er veldig uattraktiv, og ihvertfall om hun i tillegg også er dårlig i sengen, så regnes det ikke så utroskap i det hele tatt, det lærte jeg i en annen tråd her inne 😉 Men spøk til side, sextreff en gang i uken i fem år?! Hvordan har det gått til? Du må jo ha følt at noe ikke stemte. Hva med alle sykdommen han kunne tatt med hjem til deg. Håper du har sjekket deg.

 

Og eks-mannen din (jeg går ut ifra at du har kastet ham ut), nektet å gå i terapi og få hjelp for noe han har utsatt deg for.. Ikke bra.

 

Du har min fulle sympati. Det står respekt av deg som ville prøve å tilgi, men om det er slik som du beskriver det her så virker det ikke så han er mye å samle på...

 

God klem til deg TS du har en tøff sommer framfor deg

Anonymkode: f8ebb...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, ikke akkurat «elskerinnetalen,» men hun sier at hun fikk følelser for han - han påstår at det aldri var følelser fra hans side, at han finner henne lite attraktiv og at det ikke en gang var godt. Skjønner ikke hvordan han kunne utsette det vi hadde sammen for en slik risiko viss det ikke betydde noe som helst for han - og over 5(!!!) år…

Ifølge henne hadde de hatt noe på gang et halvt års tid da jeg og han ble sammen. Han sa han hadde fått kjæreste og ghostet henne. Var aldri aktuelt for henne å gjenoppta kontakten da han avsluttet det på den måten.

Jeg flyttet ganske fort inn til han med katt og hest og vi fikk etterhvert en sønn. 
Hun møtte en mann. De kjøpte hus sammen og fikk to barn. Denne mannen viste seg etterhvert å være voldelig og ha psykopatiske trekk, og det ble et vanskelig og dramatisk brudd med mange beskyldninger og rettssak om barnefordeling. 
Da ting begynte å roe seg tok plutselig min samboer kontakt med henne. Han gav uttrykk for at han ønsket å støtte henne og ordne opp i hvordan han hadde behandlet henne tidligere. Han bad om å få besøke henne, men sa ingenting om meg. Hun trodde det var slutt mellom oss.

Første gangen han var der skjedde det ingenting, men han fortalte at han fortsatt var sammen med meg og at vi hadde det vanskelig. Vi bodde sammen pga sønnen vår.

Noen dager etterpå bad han om å få komme til henne igjen og nå tok han initiativet til sex. Hun klarte ikke å si nei (noe jeg skjønner veldig godt - jeg vet jo godt hvor snill, grei og overtalende han kan være…) Og slik holdt han på i nesten 5 år. 
De har avslutter nå. Han mener at de aldri hadde noe forhold, men de hadde jo det. Hun har bedt meg om unnskyldning - det har ikke han gjort…

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Det sier seg selv at mannen din ikke hadde tatt initiativ til å møte henne, og så møtt henne ukentlig i fem hele år hvis "han påstår at det aldri var følelser fra hans side, at han finner henne lite attraktiv og at det ikke en gang var godt".

Det er åpenbart at han lyver til deg. Han har med dette vist at han ikke har respekt for deg, vist det i sine praktiske handlinger i fem år. Og han viser det enda tydeligere nå, når han lyver så det renner av ham, om at han ikke synes elskerinnen er attraktiv, at å ha sex med henne ikke en gang var godt. Han hadde ikke holdt på med henne om han ikke likte å ha sex med henne, hvis det ikke var godt for ham, hvis han ikke fant henne attraktiv.

Om han har hatt følelser for henne, det tviler jeg egentlig på. Og jeg tviler på at han har særlige følelser for deg også.

Det han forsøker nå, det er å ta den lettvinte veien ut av litt, for ham, ubehagelige hendelser. Det er lett for ham å offentlig late som om han er en kjærlig ektemann, holder deg i hendene ute osv. Men du vet jo at det ikke er slik han er. Men det er faktisk det eneste han er villig til å gjøre for å beholde deg. Parterapi og psykolog er han ikke interessert i - mest trolig fordi han vet at han der vil måtte ta ansvar for å ha sveket og bedratt både deg og den andre kvinnen, levd på en dobbel løgn i fem år og nå fortsetter å lyve. Han vet det er det han har gjort, han sjanser på at du er så avhengig av ham at du vil akseptere å ikke ta et ordentlig oppgjør.

Den andre dama, hun er en real, ærlig dame. Hun har unnskyldt seg, selv om det egentlig bare er din mann som skulle ha unnskyldt seg.

Denne mannen respekterer deg ikke. Og du kan ikke stole på ham. Han er heller ikke villig til å ta ansvar for det han har gjort, eller gjøre noe som krever av ham for å rydde opp i forholdet.

Han meldte seg i realiteten ut av forholdet for fem år siden, ts. Han har latt deg leve på en løgn i fem år.

Du kan ikke redde et forhold alene. Og du bør ikke forsøke å redde et forhold hvor mannen din fremdeles lyver så det renner av ham og ikke er villig til å gå i terapi med deg for å beholde deg.

Både du og den andre dama fortjener langt bedre enn denne mannen kan gi noen av dere! ❤️

 

Anonymkode: c7f3d...d1e

[AnonymBruker]

On 6/5/2023 at 2:28 PM, AnonymBruker said:

Jeg spiste lunsj med min manns elskerinne i går. Min mann var også til stede, og det var et planlagt møte. Vi hadde det så hyggelig at vi ble sittende helt til vi hadde spist middag også.

Hun er også gift, og ingen av partene, hverken de eller vi, har noe ønske om skilsmisse. Alle parter er orientert om tingenes tilstand, og det er ingen som trenger å gå bak ryggen på hverandre eller lyve.

Jeg har ikke noe særlig sexbehov etter underlivskreft, men jeg er fremdeles veldig glad i mannen min, og ønsker ham alt godt. Og tro meg, det innebærer også at han kan få ha et velfungerende sexliv selv om jeg ikke deler behovet.

Jeg tror at jeg kommer til å treffe henne igjen, uten at min mann er til stede. Hun er et godt menneske, og vi har mye til felles, ikke minst humor. Jeg ser faktisk for meg at vi kan bli venninner.

Jeg tror flere skilsmisser kunne vært unngått hvis folk kunne vært litt rausere mot hverandre.

Anonymkode: 1418b...091

Dette rører jo  ved noe av det vesentlige i et sidesprang som varer over flere år. Det er jo fordi det er noe som mangler i forholdet. Om det mangler sex og man oppsøker andre for  sex og ingenting annet så er vel TS, tross alt blant de heldige. Sånt kan ordnes og reddes. Er det forelskelse inne i bilde er det vanskeligere å gå videre. 

Ikke for å forsvare utroskap her, men heller for å forklare. Finn ut hva som ligger bak før du prøver å finne veien videre. Er det pga av manglende sex (som det ofte er), så kan det være en ide å være litt raus som det blir nevnt over her.

Anonymkode: f1fd0...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette rører jo  ved noe av det vesentlige i et sidesprang som varer over flere år. Det er jo fordi det er noe som mangler i forholdet. Om det mangler sex og man oppsøker andre for  sex og ingenting annet så er vel TS, tross alt blant de heldige. Sånt kan ordnes og reddes. Er det forelskelse inne i bilde er det vanskeligere å gå videre. 

Ikke for å forsvare utroskap her, men heller for å forklare. Finn ut hva som ligger bak før du prøver å finne veien videre. Er det pga av manglende sex (som det ofte er), så kan det være en ide å være litt raus som det blir nevnt over her.

Anonymkode: f1fd0...830

Burde man ikke da kunne kreve at bedrageren også viser litt RAUSHET? Ved feks. å ta opp problemstillingen og si ifra om hva som evt. mangler FØR han finner andre å «løse problemet» med, eller iallefall STÅ FOR det han har gjort når han blir avslørt.

Sorry, men når mannen min har bedratt meg over så mange år, så er desverre ikke jeg veldig raus lenger.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f